BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20,12.2017)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer forordning (EU) nr. 999/2001 (TSE-forordningen) og forordning (EU) nr. 142/2011 (gjennomføringsforordning om animalske biprodukter) når det gjelder bruk av insekter som proteinkilde til dyrefôr for akvakulturdyr.

TSE-forordningen gir et generelt forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Unntak fra denne hovedregelen er bruk av prosessert animalsk protein (PAP) til pelsdyrfôr og PAP fra ikke-drøvtyggere til dyrefôr innen akvakultur under visse vilkår.

Flere medlemsland har startet oppdrett av insekter til produksjon av PAP fra insekter til kjæledyrfôr regulert gjennom nasjonal lovgivning. Studier har vist at oppdrett av insekter til dette formålet kan være en alternativ og bærekraftig kilde for animalsk protein til dyrefôr til ikke-drøvtyggere. En EFSA rapport datert 8. oktober 2015 fastslår at risiko for overføring av prioner ved bruk av insekter som proteinkilde er lavere eller lik risikoen ved bruk av dagens kilder for animalsk protein, gitt at substratet til insektene ikke er av animalsk eller human opprinnelse. Prosessering av insektsproteinene vil senke denne risikoen ytterligere.

Endringer av TSE-forordningen (999/2001)

Det åpnes for bruk av PAP fra insekter til produksjon av fôr til akvakulturdyr under visse vilkår ved å endre kapittel II og IV i vedlegg IV.

Insektene brukt til produksjon av PAP er å anse som produksjonsdyr og kan ikke fôres med bla. drøvtyggerproteiner, catering-avfall, kjøttbeinmel og avføring fra dyr. I prinsippet betyr dette at insektene kun skal fôres med fôr godkjent til matproduserende dyr. Det legges til en definisjon av oppdrettede insekter i vedlegg I og IV.

Under produksjonen av PAP fra insekter til bruk i fôr til akvakulturdyr, stilles det spesifikke vilkår som har til hensikt å hindre krysskontaminering fra animalske proteiner som kan inneholde prioner. Dette gjøres på lik linje som ved produksjon av PAP fra andre arter. Virksomhetene som produserer PAP fra insekter skal godkjennes og listeføres av Mattilsynet. Dette skal være dedikerte virksomheter som i praksis både produserer insektene og utvinner PAP fra disse. Videre er det et krav til at fôrvirksomheter som produserer fiskefôr med insektsmel ikke skal produsere annet fôr til produksjonsdyr. Det er imidlertid åpning for kombinerte fôranlegg dersom det er adskilte produksjonslinjer med tilleggskrav til dokumentasjon og prøvetaking.

Råmaterialer til produksjon av PAP fra ikke-drøvtyggere kan også stamme fra andre virksomheter enn slakterier og nedskjæringsbedrifter. Vilkår for dette er at disse virksomhetene kun håndterer ikke-drøvtygger materiale eller er autorisert av kompetente myndigheter. Her åpnes det også for kombinerte anlegg dersom det er adskilte produksjonslinjer med tilleggskrav til dokumentasjon og prøvetaking. Krav om merking av sammensatt fôr som inneholder fiskemel og tilhørende helsesertifikat justeres slik at dette er i tråd med bestemmelsene gitt i forordning (EU) nr. 1069/2009. Disse endringene gjennomføres i kapittel IV i vedlegg IV.

Krav for å unngå krysskontaminering mellom fôr til drøvtyggere og annet fôr utvides til også å gjelde lagring og transport av fôr i bulk. Fett fra drøvtyggere, med høyeste innhold av resterende uløselige urenheter (herunder noe protein) på 0,15 vektprosent, er tilføyd listene over produkter som er unntatt krav ved transport og lagring. PAP fra insekter tas inn i disse bestemmelsene i henholdsvis kapittel III og kapittel V i vedlegg IV.

PAP fra insekter tilføyes listen over hva som er unntatt fra kravene som gjelder ved eksport av PAP fra enmagede. PAP fra enmagede som eksporteres for å bli benyttet i produksjon av kjæledyrfôr, i organisk gjødsel eller i jordforbedringsmidler tilføyes også listen. Vilkåret for dette er at eksportør på forhånd skal teste hvert parti for å sikrer at det ikke inneholder materiale fra drøvtyggere.

Forbudet mot å eksportere PAP fra drøvtyggere til tredjeland oppheves og erstattes med vilkår som sikrer at det ikke inneholder kjøtt- og benmel. Bearbeidingsanlegget skal være godkjent og underlagt offentlig kontroll. Containeren skal forsegles ved bearbeidingsanlegget, for så å transporteres direkte til en grensekontrollstasjon hvor den kontrolleres. Grensekontrollstasjonen skal melde alle eksporter til TRACES. Vilkårene gjelder også dersom PAP fra drøvtyggere er blandet med PAP fra enmagete. Blanding av slakteriavfall kan skje før det har blitt prosessert til PAP. Lempingen kommer som en følge av den svært gode bedringen av situasjonen med sykdommen bovin spongiform encephalopati (BSE) i Europa.

Forbudet mot å eksportere andre produkter med PAP fra drøvtyggere enn nevnt ovenfor opprettholdes, med unntak av kjæledyrfôr. Det er derfor kun rent PAP fra drøvtyggere eller mikset PAP fra drøvtygger/ikke-drøvtygger som er tillatt å eksportere.

Endringene av bestemmelsene i kapittel III og V av vedlegg IV i forordning (EU) nr. 999/2001 trer ikke i kraft i EU før 1. januar 2018. Disse endringene angår:

• Lagring av bulk fôr og sammensatt fôr

• Listeføring av virksomheter som produserer etter krav gitt i vedlegg IV

• Lagring av fôr som inneholder produkter fra drøvtyggere

• Produksjon av kjæledyrfôr som inneholder PAP fra ikke-drøvtyggere

Øvrige bestemmelser trer i kraft i EU 1. juli 2017.

Endringer av animaliebiproduktforordningen (142/2011)

Åpning av bruk av PAP fra insekter til fôr til akvakulturdyr åpner for en potensiell stor-skala produksjon av insekter til dette formålet. Med tanke på risiko for dyrehelse, folkehelse, plantehelse og miljø er det hensiktsmessig å regulere hvilke arter av insekter som kan brukes i slik produksjon. Artene skal ikke være patogene eller ha negativ effekt, herunder som vektor, på planter, dyr eller mennesker. De skal heller ikke være truet. Følgende tillatte arter satt opp på lista i kapittel II vedlegg X: Black Soldier Fly, Yellow Mealworm, Lesser Mealworm, House cricket, Banded cricket, Field cricket og Musca Domestica.

Kravene til samhandel med PAP fra insekter gjøres også gjeldende ved import av disse produktene fra tredjeland. Bestemmelser om import av animalske biprodukter og relaterte produkter justeres med tanke på PAP fra insekter i kapittel I i vedlegg XIV. Det stilles blant annet krav om at insektene kun kan fôres med fôr godkjent til matproduserende dyr. Kravet spesifiserer også at dette fôret, larvene eller insektene ikke må ha kommet i kontakt med materiale som kan inneholde drøvtyggerproteiner. Dette innlemmes også i nye helsesertifikater, som skal benyttes ved import av PAP fra insekter, som legges til i vedlegg XV. Helsesertifikatene tar også hensyn til endringer gjort gjennom forordning (EU) 2016/1396 om TSE-relaterte krav ved import av animalske biprodukter fra storfe og småfe.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil kreve endring av forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) og forskrift 14. september 2016 nr. 1064 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (animaliebiproduktforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Per i dag fins det ingen virksomheter i Norge som er godkjent av Mattilsynet for kommersiell produksjon av insekter og PAP fra insekter. En framtidig opprettelse av slike virksomheter vil medføre et krav om at disse godkjennes og listeføres av Mattilsynet. Det foreligger systemer og skjematjeneste hos Mattilsynet i MATS som legger til rette for dette, men det er behov for enkelte endringer og tilpasninger tilpasset regelverksendringen.

Mattilsynet har registret at det er en stor interesse i næringen og forskningsmiljøet i Norge for bruk av insektmel som en alternativ proteinkilde i fôr. Det er ønskelig med nye alternative proteinkilder, og insektprotein viser seg å ha en gunstig næringsstoffsammensetning og kan være en aktuell fremtidig proteinkilde. Mattilsynet vurderer derfor at regelverksendringen har nyttevirkning og gir nye muligheter for norske virksomheter. Mattilsynet vurderer videre at regelverksendringen ikke vil medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for myndighetene.

I første omgang er det nå aktuelt å åpne for bruk av insektmel i fiskefôr. I framtiden kan det være aktuelt å åpne for bruk av insektmel i svine- og fjørfefôr. Dette forutsetter, foruten en ytterligere regelverksendring, at de nødvendige analysemetoder som skiller opprinnelse for artsprotein foreligger.

En opphevelse av forbudet mot å eksportere PAP fra drøvtyggere til tredjeland på visse vilkår, vil også innebære en ny mulighet for norske virksomheter. I dag foregår det kun handel med PAP (kategori 3 slakteavfall fra drøvtyggere, svin og fjørfe) til bruk i kjæledyrfôr i Norge og EU-land.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel. Mattilsynet ser positivt på at det åpnes for bruk av insekter som proteinkilde til fiskefôr. Vilkårene som foreslås for slik produksjon er akseptable i forhold til dyrehelsa.

Status
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 15.12.2017.