Bekjempelse av prionsykdommer (TSE): endringsbestemmelser om epidemiologisk overvåking av storfe, sauer og geiter (2005)
Kommisjonsforordning (EF) nr. 36/2005 av 12. januar 2005 om endring av vedlegg III og X til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til epidemiologisk overvåking av overførbar spongiform encefalopati hos storfe, sauer og geiter
Commission Regulation (EC) No 36/2005 of 12 January 2005 amending Annexes III and X to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council as regards epidemio-surveillance for transmissible spongiform encephalopathies in bovine, ovine and caprine animals
EØS-komitebeslutning 27.1.2006 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra kommisjonsforordningen, norsk utgave)
1) Ved forordning (EF) nr. 999/2001 er det fastsatt regler for overvåking av overførbar spongiform encefalopati (TSE) hos storfe, sauer og geiter.
2) I sin uttalelse av 4. og 5. april 2002 om en strategi for å undersøke mulig forekomst av bovin spongiform encefalopati (BSE) hos småfe, anbefalte Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål en strategi for undersøkelse av småfepopulasjonen i Fellesskapet.
3) En ekspertgruppe på stammekarakterisering er satt sammen av Fellesskapets referanselaboratorium for TSE for å videreutvikle den strategien som er anbefalt av Den vitenskapelige styringskomité. Strategien omfatter først innføring av en screeningmetode for alle bekreftede tilfeller av TSE hos småfe i referanselaboratorier på nasjonalt plan. Deretter skal en ringprøve med minst tre ulike metoder i utvalgte laboratorier under ledelse av Fellesskapets referanselaboratorium, gjennomføres på alle tilfeller der BSE ikke kunne utelukkes i den første screeningundersøkelsen. Til slutt brukes stammekarakterisering med mus dersom resultatene av metodene med molekylær typebestemmelse trenger bekreftelse.
4) Det er nødvendig å sikre at hjernemateriale av optimal kvalitet og i tilstrekkelige mengder fra positive tilfeller av skrapesyke leveres til de laboratoriene som gjennomfører bekreftende undersøkelser.
5) Når molekylær typebestemmelse for bekreftede tilfeller av skrapesyke avdekker BSE-lignende eller uvanlig isolat, er det ønskelig at vedkommende myndighet har tilgang til hjernemateriale fra andre angrepne dyr i driftsenheten for å bidra ytterligere til undersøkelsen av tilfellet.
6) Fire laboratorier har med godt resultat deltatt i en ringprøve som Fellesskapets referanselaboratorium gjennomførte fra juli 2003 til mars 2004 for å undersøke laboratorienes egnethet når det gjelder bruk av metoder for molekylær typebestemmelse. Fellesskapets referanselaboratorium skal innen april 2005 organisere egnethetsprøving for andre laboratorier i bruken av én av disse metodene for molekylær typebestemmelse.
7) I mellomtiden, og på bakgrunn av behovet for å utvide og påskynde overvåkingen av geiter som følge av at det er påvist et tilfelle under mistanke hos en geit, samt tatt i betraktning de opplysningene som laboratorier i visse medlemsstater har sendt til Fellesskapets referanselaboratoriums ekspertgruppe om deres kapasitet til å gjennomføre molekylær undersøkelse, bør disse laboratoriene godkjennes midlertidig for slik undersøkelse i påvente av resultatene av egnethetsprøvingen.
8) Medlemsstatene innsender månedlige TSE-rapporter på frivillig grunnlag i tillegg til den årlige rapporten som kreves i henhold til artikkel 6 nr. 4 i forordning (EF) nr. 999/2001. Opplysningene som sendes i de årlige og de månedlige rapportene, bør harmoniseres, og det bør gis tilleggsopplysninger, særlig om aldersfordelingen på storfe som er undersøkt, slik at BSE-prevalensen i ulike aldersgrupper kan evalueres.
9) Forordning (EF) nr. 999/2001 bør derfor endres.
10) På bakgrunn av det stadig mer akutte behovet for å skjelne mellom BSE og skrapesyke, skal de endringene som gjennomføres ved denne forordning, tre i kraft umiddelbart.
11) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen
1) Ved forordning (EF) nr. 999/2001 er det fastsatt regler for overvåking av overførbar spongiform encefalopati (TSE) hos storfe, sauer og geiter.
2) I sin uttalelse av 4. og 5. april 2002 om en strategi for å undersøke mulig forekomst av bovin spongiform encefalopati (BSE) hos småfe, anbefalte Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål en strategi for undersøkelse av småfepopulasjonen i Fellesskapet.
3) En ekspertgruppe på stammekarakterisering er satt sammen av Fellesskapets referanselaboratorium for TSE for å videreutvikle den strategien som er anbefalt av Den vitenskapelige styringskomité. Strategien omfatter først innføring av en screeningmetode for alle bekreftede tilfeller av TSE hos småfe i referanselaboratorier på nasjonalt plan. Deretter skal en ringprøve med minst tre ulike metoder i utvalgte laboratorier under ledelse av Fellesskapets referanselaboratorium, gjennomføres på alle tilfeller der BSE ikke kunne utelukkes i den første screeningundersøkelsen. Til slutt brukes stammekarakterisering med mus dersom resultatene av metodene med molekylær typebestemmelse trenger bekreftelse.
4) Det er nødvendig å sikre at hjernemateriale av optimal kvalitet og i tilstrekkelige mengder fra positive tilfeller av skrapesyke leveres til de laboratoriene som gjennomfører bekreftende undersøkelser.
5) Når molekylær typebestemmelse for bekreftede tilfeller av skrapesyke avdekker BSE-lignende eller uvanlig isolat, er det ønskelig at vedkommende myndighet har tilgang til hjernemateriale fra andre angrepne dyr i driftsenheten for å bidra ytterligere til undersøkelsen av tilfellet.
6) Fire laboratorier har med godt resultat deltatt i en ringprøve som Fellesskapets referanselaboratorium gjennomførte fra juli 2003 til mars 2004 for å undersøke laboratorienes egnethet når det gjelder bruk av metoder for molekylær typebestemmelse. Fellesskapets referanselaboratorium skal innen april 2005 organisere egnethetsprøving for andre laboratorier i bruken av én av disse metodene for molekylær typebestemmelse.
7) I mellomtiden, og på bakgrunn av behovet for å utvide og påskynde overvåkingen av geiter som følge av at det er påvist et tilfelle under mistanke hos en geit, samt tatt i betraktning de opplysningene som laboratorier i visse medlemsstater har sendt til Fellesskapets referanselaboratoriums ekspertgruppe om deres kapasitet til å gjennomføre molekylær undersøkelse, bør disse laboratoriene godkjennes midlertidig for slik undersøkelse i påvente av resultatene av egnethetsprøvingen.
8) Medlemsstatene innsender månedlige TSE-rapporter på frivillig grunnlag i tillegg til den årlige rapporten som kreves i henhold til artikkel 6 nr. 4 i forordning (EF) nr. 999/2001. Opplysningene som sendes i de årlige og de månedlige rapportene, bør harmoniseres, og det bør gis tilleggsopplysninger, særlig om aldersfordelingen på storfe som er undersøkt, slik at BSE-prevalensen i ulike aldersgrupper kan evalueres.
9) Forordning (EF) nr. 999/2001 bør derfor endres.
10) På bakgrunn av det stadig mer akutte behovet for å skjelne mellom BSE og skrapesyke, skal de endringene som gjennomføres ved denne forordning, tre i kraft umiddelbart.
11) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen