BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.5.2022)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) nr. 999/2001 (TSE-forordningen) setter begrensninger for bruk av animalske proteiner i fôr. Rettsakten endrer kapittel I, II, III, IV og V i vedlegg IV til TSE-forordningen som omhandler bruk av animalske proteiner til ikke-drøvtyggere (omtales som fôringsforbudet). Det blir tillatt å bruke prosessert animalsk protein (PAP) fra svin i fjørfefôr, og PAP fra fjørfe i svinefôr. I tillegg blir det tillatt å bruke prosessert animalsk protein fra insekter i fôr til svin og fjørfe. Det er strenge krav til produksjon, lagring, transport og testing for å hindre at slike animalske proteiner ikke forurenser fôr til drøvtyggere, og at forbudet mot å fôre dyr med PAP fra samme art ivaretas (jf. artikkel 11 i forordning (EF) nr. 1069/2009). Denne artsbarrieren innebærer at animalske proteiner fra fjørfe ikke skal forekomme i fjørfefôr, og at animalske proteiner fra svin ikke skal forekomme i svinefôr.

Det er et formål å kunne tilrettelegge for økt tilgang på nye lokale protein-fôrmidler og redusere import av planteprotein fra tredjeland, og samtidig fremme utnyttelse av bærekraftige ressurser. En grunnleggende forutsetning er at fôret skal være trygt med hensyn til dyrehelse og folkehelse. Rettsakten viser til et strategidokument som Europakommisjonen har utarbeidet som grunnlag for regelverksprosessen (jf. "TSE-road map"). Rettsakten viser til at svinemel, fjørfemel og insektmel er fôrmidler med god næringsstoffsammensetning med høy fordøyelighet for dyra. 

Rettsakten viser til EFSA-rapporter fra 2007, 2018 og 2020 som oppsummerer at det er trygt å gjennomføre lettelser i fôringsforbudet. Det vises blant annet til at tilfeller av BSE hos drøvtyggere er betydelig redusert, og at det i 2018 var fire ganger lavere forekomst enn i 2011. Det er i tillegg ikke identifisert BSE hos svin og fjørfe under naturlige forhold. Det hevdes at det er en neglisjerbar risiko for overføring av BSE fra ikke-drøvtyggere til ikke-drøvtyggere under forutsetning av at artsbarrieren overholdes. Det vises videre til at det ikke er knyttet noen risiko ved å tillate bruk av insektmel til svin og fjørfe på tilsvarende måte som i fiskefôr, hvor det er tillatt i dag. 

I 2015 og 2018 ble nye analysemetoder validert av det europeiske referanselaboratoriet EURL, som sikrer effektive testmetoder (PCR) for å verifisere henholdsvis svin- og fjørfemateriale i fôr. Tilgang på slike analysemetoder og mulighet for å kontrollere opprinnelse av animalsk protein i fôr har vært en viktig betingelse for å kunne gjennomføre regelverksendringen og lettelser i fôrforbudet. 

Hovedendringer i TSE-forordningen (vedlegg IV):

• Det blir tillatt å bruke kollagen og gelatin fra drøvtyggere i fôr til ikke-drøvtyggere. Disse fôrmidlene er derfor fjernet som forbudte animalske proteiner i kapittel I i vedlegg IV. Rettsakten viser til en ny EFSA-rapport datert 22. september 2020 som viser til at dette er trygt. 

• Det blir tillatt med svinemel (PAP) i fôr til fjørfe og fjørfemel (PAP) i fôr til svin, og bruk av insektmel i både svine- og fjørfefôr (kapittel II).

• Det skal være atskilt transport og lagring av henholdsvis PAP fra fjørfe og svin, og fôr hvor slike fôrmidler er benyttet. Det kan gjøres unntak dersom virksomheten sikrer en rengjøringsprosedyre som på forhånd godkjennes av kompetent myndighet, og at dokumentasjon på at prosedyren er fulgt oppbevares i minst to år (kapitel III, del A). Tilsvarende gjelder for insektmel.  

• Virksomhetene som produserer PAP fra fjørfe og svin, skal godkjennes og listeføres av Mattilsynet (kapittel IV, del D). Slike fôrmidler kan komme fra blant annet slakterier eller nedskjæringsvirksomheter. Dette skal være dedikerte virksomheter som i praksis kun produserer råmateriale eller mel av fjørfe eller svin. Det kan gjøres unntak dersom produksjonen skjer på atskilte produksjonslinjer, og at det på forhånd foreligger en godkjenning fra kompetent myndighet. Det er krav om prøvetaking og analyse for å kontrollere eventuell kryssforurensing. 

• Virksomheter som produserer fôrblandinger som inneholder svinemel, fjørfemel og insektmel, skal godkjennes og listeføres av Mattilsynet, og skal være atskilt fra produksjon av fôr til drøvtyggere (kapittel III, del B). Det er kun krav om registrering av primærprodusenter, men tilsvarende krav til atskillelse når det gjelder dyreart.

• Produksjon av svinefôr med fjørfe-PAP og fjørfefôr med svine-PAP skal gjennomføres på dedikerte virksomheter (kapittel IV, del G og H). Dette innebærer at svinefôr med fjørfe-PAP og fjørfefôr med svine-PAP må produseres på atskilte produksjonsanlegg, men kan skje på samme anlegg som fiskefôr. Det kan gjøres unntak dersom produksjonen skjer på atskilte produksjonslinjer, og produksjonen på forhånd er godkjent fra kompetent myndighet. Det er krav om oppbevaring av dokumentasjon og gjennomføring av prøvetaking og analyse for å kontrollere eventuell kryssforurensing.

• PAP fra insekter kan benyttes i svine- og fjørfefôr, i tillegg til i fiskefôr som allerede er tillatt. Slike fôrblandinger kan produseres på samme virksomhet og produksjonslinje. Virksomhetene må være godkjente av kompetent myndighet (kapittel IV, del F). 

• Kapittel V er oppdatert med hvilke krav som gjelder for offentlig liste over godkjente virksomheter 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) hvor forordning (EF) nr. 999/2001 er gjennomført.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynet vurderer at regelverksendringen har nyttevirkning og gir nye muligheter for norske virksomheter, og at regelverksendringen ikke vil medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for myndighetene. Det er ønskelig med nye lokale proteinkilder, og endringen fremmer bærekraftig bruk av tilgjengelige ressurser. Svinemel, fjørfemel og insektmel har gunstig næringsstoffsammensetning og kan være aktuelle som fremtidige proteinkilder for fjørfe og svin. Mattilsynet vurderer at lettelser i fôrforbudet er riktig siden det er vurdert som trygt for dyrehelse og folkehelse.

Mattilsynet har mottatt informasjon fra næringen om at kravet om ulike produksjonslinjer ved produksjon av svinefôr og fjørfefôr ved bruk av henholdsvis fjørfemel og svinemel vil begrense bruken av de nye fôrmidlene. I Norge produseres ofte svinefôr og fjørfefôr på samme fôrfabrikk. Vi har i regelverksprosessen argumentert for at det bør kunne aksepteres bruk av samme produksjonslinjer, siden det er mulig med tiltak som minimerer kryssfourensing mellom fôrslagene. Hovedårsaken til at dette ikke kan aksepteres er imidlertid at det er et forbud mot bruk av protein fra samme art (artsbarriere), og at det ikke er tilgang på en analysemetode som muliggjør å kontrollere mengde forbudt materiale i sluttproduktet (kun verifisering av opprinnelse dyreart og ikke mengde PAP). Dette innebærer at det foreløpig mangler mulighet for å kontrollere graden av eventuell kryssforurensing dersom slik produksjon foregår på samme produksjonslinje.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.