BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.9.2022)

Sammendrag av innhold
Europakommisjonen la 11. mai 2022 frem forslag til et nytt rammeverk for å forebygge og bekjempe seksuelt overgrep mot barn på nett (CSAM). Kommisjonen mener dagens system, som bygger på frivillig sporing og rapportering fra selskapenes side, ikke er tilstrekkelig, og forordningsforslaget pålegger leverandører å spore, rapportere og fjerne bilder og video som viser seksuelle overgrep begått mot barn.

Forordningsforslaget vil blant annet pålegge leverandører av vertstjenester eller mellommenneskelige kommunikasjonstjenester (interpersonal communication services) å vurdere risikoen for at deres tjenester brukes til å spre materiale med overgrep mot barn, eller for å søke kontakt med barn, såkalt «grooming». Leverandørene vil også måtte foreslå risikoreduserende tiltak. Medlemslandene skal utpeke nasjonale myndigheter som vil få ansvar for å gjennomgå risikovurderingen. Hvis disse myndighetene fastslår at det fortsatt er en betydelig risiko, kan de be en domstol eller en uavhengig nasjonal myndighet om å utstede en ordre om sporing av kjent eller nytt materiale, eller grooming. Sporingsordren er tidsbegrenset og er rettet mot en bestemt type innhold på en bestemt tjeneste.

Kommisjonen ønsker også å etablere et nytt uavhengig EU-senter for å bekjempe seksuelt misbruk av barn, som skal assistere medlemslandene og selskaper i implementeringen av regelverket. Ekspertsenteret vil samarbeide tett med Europol, og være lokalisert i Haag.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningsforslaget er hjemlet i EU-traktaten (TEUV) artikkel 114 (det indre markeds funksjon). 

Tjenesteleverandørene som forordningsforslaget omfatter, har etter gjeldende norsk rett, ingen plikt til slik avdekking, rapportering og fjerning av overgrepsmateriale på nett. En implementering av forordningen vil kreve nye hjemler i nasjonal rett for slike aktiviteter.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det finnes ingen nasjonal myndighet for mottak og gjennomgang av risikovurdringer fra tjenesteleverandørene i dag, slik at denne må etableres eller plasseres i allerede eksisterende institusjon. Det samme gjelder en uavhengig nasjonal myndighet.