Bekjempelse av visse typer overførbar spongiform encefalopati: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) nr. 56/2013 av 16. januar 2013 om endring av vedlegg I og IV i europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati
Commission Regulation (EU) No 56/2013 of 16 January 2013 amending Annexes I and IV to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council laying down rules for the prevention, control and eradication of certain transmissible spongiform encephalopathies
Norsk forskrift kunngjort 3.12.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.12.2013)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer vedlegg I og IV i forordning om overførbare spongiforme encefalopatier (TSE-forordningen). I vedlegg IV åpnes det opp for å ta i bruk bearbeidet animalsk protein (PAP) fra enmagede dyr, gris og fjærkre, til oppdrettsfisk(mer spesifikt akvakultur dyr). Med unntak av fiskemel har det ikke vært tillatt å bruke PAP i fôr til oppdrettsfisk. Det er fortsatt forbud mot å bruke PAP fra drøvtyggere, og det kan kun brukes materiale som kommer fra dyr som er godkjent til humant konsum. Det settes strenge krav til prosesseringsmetode for PAP. Som hovedregel skal slakteriet eller nedskjæringsbredriften hvor biproduktene kommer fra være virksomheter som ikke behandler materiale fra drøvtyggere, dette gjelder også for de virksomheter som videreforedler PAP. Det stilles også strenge krav til merking, transport og lagring. Fôrmidler og fullfôr må transporteres i transportmiddel som ikke brukes til transport av fôr til drøvtyggere eller enmagede dyr, med unntak av fôr til akvakulturdyr. Kompetent myndighet kan likevel godkjenne transport av fôr til andre enmagede dyr hvis transportmiddelet er vasket etter dokumentert prosedyre. Slakterier og nedskjæringsbedrifter hvor biproduktene kommer fra skal listeføres. Det legges opp til at medlemslandene kan gi unntak, men det kan kun gjøres på strenge vilkår. Blant annet vil det kreves fysisk adskilte linjer på anleggene og jevnlig prøvetaking for å utelukke krysskontaminering. Forbudet mot kannibalisme står ved lag, det vil si at PAP fra en dyreart ikke skal kunne gis som fôringrediens til samme dyreart. Årsaken til at det nå åpnes for å gi PAP fra enmagede dyr til oppdrettsfisk er at det er utviklet og validert en metode som kan detektere små mengder av drøvtygger-materiale i fôrmidler og fullfôr.
I tillegg er det gjort følgende endringer i vedlegg IV:
• Der det kreves transportdokument, skal dette holdes tilgjengelig for myndighetene i 2 år.
• I henhold til gjeldende regelverk kan kompetent myndighet, på svært strenge vilkår, tillate at produksjon av fôr som inneholder dikalsium- eller trikalsiumfosfat fra enmagede dyr kan skje på anlegg som også produserer fôr til drøvtyggere. Det innføres nå et krav om jevnlig prøvetaking og analyse av fôret til drøvtyggere som produseres på slike kombianlegg.
• Ved import fra land utenfor EØS av blodprodukter fra enmagede dyr skal importør sørge for at partiet analyseres for uønskede stoffer før det frigis for omsetning.
• Når det gjelder analysering av prøver, oppdateres vedlegget ved at det nå henvises til forordning (EU) nr. 152/2009.
• Det gjøres to endringer om eksport av PAP til land utenfor EØS:
- det åpnes opp for at den skriftlige avtalen som kreves for at PAP fra enmagede dyr skal kunne eksporteres nå også kan inngås av kommisjonen på vegne av medlemslandene.
- fullfôr til akvakultur-dyr inneholdende PAP fra enmagede kan eksporteres uten forutgående avtale.
• Listene myndighetene må føre over ulike virksomheter må nå gjøres offentlig tilgjengelige. Dette for å gjøre det mer transparent. I vedlegg I henvises det til definisjoner på fôrmidler og animalske biprodukter i rettsakter som nå er opphevet. Disse henvisningene er nå erstattet med henvisninger til respektive definisjoner i nye rettsakter. Rettsakten trer ikke i kraft i EU før 1. juni 2013 siden både forvaltning og næring trenger tid til å tilpasse seg de nye reglene. Spesielt gjelder dette de nye kontrollprosedyrene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier. Veileder om fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) må også oppdateres.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene vil føre til en større tilgang på proteinråvarer til akvakulturnæringen. Og dette vil gi en redusert fôrkostnad for forbruker da PAP fra enmagede dyr har en lavere pris enn fiskemel. Hvis akvakulturnæringen tar i bruk PAP i fôr til laks og ørret vil behovet ligge et sted mellom 100.000-150.000 tonn pr. år. Det meste av dette vil komme fra EU. Produksjonen av PAP i Norge er så pass liten at det mest sannsynlig ikke vil være interessant for akvakulturnæringen å kjøpe PAP fra produsenter i Norge. Dette fordi akvakulturnæringen trenger store volumer og kontinuitet i leveransene. Flere av de norske slakteriene og nedskjæringsbedriftene vil også ha en utfordring mht. at de behandler materiale fra drøvtyggere. Dette gjelder også for videreforedlere av PAP. For å kunne levere produkter til akvakulturnæringen må det derfor gjøres investeringer i adskilte linjer noe som sannsynligvis ikke er interessant ut fra at volumene er så lave.Innførsel av PAP fra EU vil medføre økt kontroll og prøvetaking for offentlig myndighet. Mattilsynet får noe merarbeid med å føre lister over virksomheter som produserer etter den nye åpningen i TSE-forordningen. I tillegg må alle listene Mattilsynet allerede fører iht. kravene i vedlegg IV nå offentliggjøres. Det er et generelt krav i vedlegg IV at offentlig myndighet skal utføre kontroller og ta prøver for å sjekke at aktuelle vilkår er oppfylt. Siden det nå åpnes opp for en ny type produksjon, vil dette nødvendigvis medføre noe merarbeid og økt kostnad for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, som har representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Generelt sett så har EU et underskudd på protein, det er derfor viktig at man kan ta i bruk de proteinråvarer som er tilgjengelig innenfor EU så sant man kan sikre at bruken er trygg. De endringer som gjøres i forordningen vil i så måte bidra til dette.
Andre opplysninger
Det er NIFES (PCR-metode) og LabNett (mikroskopi-metode) som er Norges referanselaboratorier på området.
Status
Rettsakten er vedtatt og er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer vedlegg I og IV i forordning om overførbare spongiforme encefalopatier (TSE-forordningen). I vedlegg IV åpnes det opp for å ta i bruk bearbeidet animalsk protein (PAP) fra enmagede dyr, gris og fjærkre, til oppdrettsfisk(mer spesifikt akvakultur dyr). Med unntak av fiskemel har det ikke vært tillatt å bruke PAP i fôr til oppdrettsfisk. Det er fortsatt forbud mot å bruke PAP fra drøvtyggere, og det kan kun brukes materiale som kommer fra dyr som er godkjent til humant konsum. Det settes strenge krav til prosesseringsmetode for PAP. Som hovedregel skal slakteriet eller nedskjæringsbredriften hvor biproduktene kommer fra være virksomheter som ikke behandler materiale fra drøvtyggere, dette gjelder også for de virksomheter som videreforedler PAP. Det stilles også strenge krav til merking, transport og lagring. Fôrmidler og fullfôr må transporteres i transportmiddel som ikke brukes til transport av fôr til drøvtyggere eller enmagede dyr, med unntak av fôr til akvakulturdyr. Kompetent myndighet kan likevel godkjenne transport av fôr til andre enmagede dyr hvis transportmiddelet er vasket etter dokumentert prosedyre. Slakterier og nedskjæringsbedrifter hvor biproduktene kommer fra skal listeføres. Det legges opp til at medlemslandene kan gi unntak, men det kan kun gjøres på strenge vilkår. Blant annet vil det kreves fysisk adskilte linjer på anleggene og jevnlig prøvetaking for å utelukke krysskontaminering. Forbudet mot kannibalisme står ved lag, det vil si at PAP fra en dyreart ikke skal kunne gis som fôringrediens til samme dyreart. Årsaken til at det nå åpnes for å gi PAP fra enmagede dyr til oppdrettsfisk er at det er utviklet og validert en metode som kan detektere små mengder av drøvtygger-materiale i fôrmidler og fullfôr.
I tillegg er det gjort følgende endringer i vedlegg IV:
• Der det kreves transportdokument, skal dette holdes tilgjengelig for myndighetene i 2 år.
• I henhold til gjeldende regelverk kan kompetent myndighet, på svært strenge vilkår, tillate at produksjon av fôr som inneholder dikalsium- eller trikalsiumfosfat fra enmagede dyr kan skje på anlegg som også produserer fôr til drøvtyggere. Det innføres nå et krav om jevnlig prøvetaking og analyse av fôret til drøvtyggere som produseres på slike kombianlegg.
• Ved import fra land utenfor EØS av blodprodukter fra enmagede dyr skal importør sørge for at partiet analyseres for uønskede stoffer før det frigis for omsetning.
• Når det gjelder analysering av prøver, oppdateres vedlegget ved at det nå henvises til forordning (EU) nr. 152/2009.
• Det gjøres to endringer om eksport av PAP til land utenfor EØS:
- det åpnes opp for at den skriftlige avtalen som kreves for at PAP fra enmagede dyr skal kunne eksporteres nå også kan inngås av kommisjonen på vegne av medlemslandene.
- fullfôr til akvakultur-dyr inneholdende PAP fra enmagede kan eksporteres uten forutgående avtale.
• Listene myndighetene må føre over ulike virksomheter må nå gjøres offentlig tilgjengelige. Dette for å gjøre det mer transparent. I vedlegg I henvises det til definisjoner på fôrmidler og animalske biprodukter i rettsakter som nå er opphevet. Disse henvisningene er nå erstattet med henvisninger til respektive definisjoner i nye rettsakter. Rettsakten trer ikke i kraft i EU før 1. juni 2013 siden både forvaltning og næring trenger tid til å tilpasse seg de nye reglene. Spesielt gjelder dette de nye kontrollprosedyrene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier. Veileder om fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) må også oppdateres.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene vil føre til en større tilgang på proteinråvarer til akvakulturnæringen. Og dette vil gi en redusert fôrkostnad for forbruker da PAP fra enmagede dyr har en lavere pris enn fiskemel. Hvis akvakulturnæringen tar i bruk PAP i fôr til laks og ørret vil behovet ligge et sted mellom 100.000-150.000 tonn pr. år. Det meste av dette vil komme fra EU. Produksjonen av PAP i Norge er så pass liten at det mest sannsynlig ikke vil være interessant for akvakulturnæringen å kjøpe PAP fra produsenter i Norge. Dette fordi akvakulturnæringen trenger store volumer og kontinuitet i leveransene. Flere av de norske slakteriene og nedskjæringsbedriftene vil også ha en utfordring mht. at de behandler materiale fra drøvtyggere. Dette gjelder også for videreforedlere av PAP. For å kunne levere produkter til akvakulturnæringen må det derfor gjøres investeringer i adskilte linjer noe som sannsynligvis ikke er interessant ut fra at volumene er så lave.Innførsel av PAP fra EU vil medføre økt kontroll og prøvetaking for offentlig myndighet. Mattilsynet får noe merarbeid med å føre lister over virksomheter som produserer etter den nye åpningen i TSE-forordningen. I tillegg må alle listene Mattilsynet allerede fører iht. kravene i vedlegg IV nå offentliggjøres. Det er et generelt krav i vedlegg IV at offentlig myndighet skal utføre kontroller og ta prøver for å sjekke at aktuelle vilkår er oppfylt. Siden det nå åpnes opp for en ny type produksjon, vil dette nødvendigvis medføre noe merarbeid og økt kostnad for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, som har representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Generelt sett så har EU et underskudd på protein, det er derfor viktig at man kan ta i bruk de proteinråvarer som er tilgjengelig innenfor EU så sant man kan sikre at bruken er trygg. De endringer som gjøres i forordningen vil i så måte bidra til dette.
Andre opplysninger
Det er NIFES (PCR-metode) og LabNett (mikroskopi-metode) som er Norges referanselaboratorier på området.
Status
Rettsakten er vedtatt og er innlemmet i EØS-avtalen.