Bekjempelse visse typer overførbar spongiform encefalopati: endringsbestemmelser om risikomateriale
Kommisjonsforordning (EU) 2015/728 av 6. mai 2015 om endring av definisjonen av et spesifisert risikomateriale i vedlegg V til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati
Commission Regulation (EU) 2015/728 of 6 May 2015 amending the definition of specified risk material set out in Annex V to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council laying down rules for the prevention, control and eradication of certain transmissible spongiform encephalopathies
Norsk forskrift kunngjort 6.11.2015
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.11.2015)
Sammendrag av innhold
Rettsaken endrer listen over hva som skal defineres som spesifisert risikomateriale (SRM) hos storfe. SRM er materiale som har større risiko for å overføre BSE. SRM må fjernes på slakteriet og behandles som kategori 1-materiale i henhold til regelverket om animalske biprodukter. Bakgrunnen for lempingen er risikovurderinger gjort av EUs vitenskapelige komité (EFSA). I dag regnes hele tarmen og mesenteriet (krøset) hos storfe, uansett alder, som SRM. Det blir etter endringene i denne forordningen kun krav om å fjerne de siste 4 meterne av tynntarmen, blindtarmen og mesenteriet. Endringen medfører at hva som anses som SRM i EUs lovgivning, blir mer i tråd med anbefalingen fra Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift nr. 595 av 30. mars 2004 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE).
Retningslinje for spesifisert risikomateriale (SRM) må oppdateres.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Slakterinæringen har, så vidt Mattilsynet vet, per dags dato ingen konkrete planer om å bruke materialet som mat. Endringen kan åpne en mulighet for næringen til å spare utgifter til destruksjon. Det er dyrere å destruere SRM (kategori 1-materiale) enn kategori 2- og kategori 3-materiale. De delene av tarmen som ikke lenger skal regnes som SRM, vil kunne gå som kategori 3-materiale dersom tarmene er tømt for innhold. Fra Norsk Protein AS har Mattilsynet fått opplyst at bearbeidingsanleggene for kategori 3-materiale har god kapasitet, og at det er etterspørsel etter sluttproduktene animalsk fett og kjøttbeinmel. Animalsk fett kan selges til kraftfôrprodusentene i Norge, som da i større omfang kan bruke mer norskprodusert animalsk fett og mindre importert soyaolje og palmeolje. Kjøttbeinmel kan selges som råvare til produksjon av kjæledyrfôr, pelsdyrfôr og gjødsel.
For Mattilsynet vil rettsakten ikke medføre noen endringer av betydning.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsaken er vurdert i Spesialutvalget for matområdet, som har representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Norge har støttet lempingen av SRM-listen på møtene i Brussel.
Innspillet fra Norsk Protein AS om at fôrbransjen har etterlyst mer norsk animalsk fett for å redusere importen av soya- og palmeolje, er en positiv ringvirkning av lempingen.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsaken endrer listen over hva som skal defineres som spesifisert risikomateriale (SRM) hos storfe. SRM er materiale som har større risiko for å overføre BSE. SRM må fjernes på slakteriet og behandles som kategori 1-materiale i henhold til regelverket om animalske biprodukter. Bakgrunnen for lempingen er risikovurderinger gjort av EUs vitenskapelige komité (EFSA). I dag regnes hele tarmen og mesenteriet (krøset) hos storfe, uansett alder, som SRM. Det blir etter endringene i denne forordningen kun krav om å fjerne de siste 4 meterne av tynntarmen, blindtarmen og mesenteriet. Endringen medfører at hva som anses som SRM i EUs lovgivning, blir mer i tråd med anbefalingen fra Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift nr. 595 av 30. mars 2004 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE).
Retningslinje for spesifisert risikomateriale (SRM) må oppdateres.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Slakterinæringen har, så vidt Mattilsynet vet, per dags dato ingen konkrete planer om å bruke materialet som mat. Endringen kan åpne en mulighet for næringen til å spare utgifter til destruksjon. Det er dyrere å destruere SRM (kategori 1-materiale) enn kategori 2- og kategori 3-materiale. De delene av tarmen som ikke lenger skal regnes som SRM, vil kunne gå som kategori 3-materiale dersom tarmene er tømt for innhold. Fra Norsk Protein AS har Mattilsynet fått opplyst at bearbeidingsanleggene for kategori 3-materiale har god kapasitet, og at det er etterspørsel etter sluttproduktene animalsk fett og kjøttbeinmel. Animalsk fett kan selges til kraftfôrprodusentene i Norge, som da i større omfang kan bruke mer norskprodusert animalsk fett og mindre importert soyaolje og palmeolje. Kjøttbeinmel kan selges som råvare til produksjon av kjæledyrfôr, pelsdyrfôr og gjødsel.
For Mattilsynet vil rettsakten ikke medføre noen endringer av betydning.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsaken er vurdert i Spesialutvalget for matområdet, som har representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Norge har støttet lempingen av SRM-listen på møtene i Brussel.
Innspillet fra Norsk Protein AS om at fôrbransjen har etterlyst mer norsk animalsk fett for å redusere importen av soya- og palmeolje, er en positiv ringvirkning av lempingen.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.