Økonomiske og administrative konsekvenser
Slakterinæringen har, så vidt Mattilsynet vet, per dags dato ingen konkrete planer om å bruke materialet som mat. Endringen kan åpne en mulighet for næringen til å spare utgifter til destruksjon. Det er dyrere å destruere SRM (kategori 1-materiale) enn kategori 2- og kategori 3-materiale. De delene av tarmen som ikke lenger skal regnes som SRM, vil kunne gå som kategori 3-materiale dersom tarmene er tømt for innhold. Fra Norsk Protein AS har Mattilsynet fått opplyst at bearbeidingsanleggene for kategori 3-materiale har god kapasitet, og at det er etterspørsel etter sluttproduktene animalsk fett og kjøttbeinmel. Animalsk fett kan selges til kraftfôrprodusentene i Norge, som da i større omfang kan bruke mer norskprodusert animalsk fett og mindre importert soyaolje og palmeolje. Kjøttbeinmel kan selges som råvare til produksjon av kjæledyrfôr, pelsdyrfôr og gjødsel.

For Mattilsynet vil rettsakten ikke medføre noen endringer av betydning.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsaken er vurdert i Spesialutvalget for matområdet, som har representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Norge har støttet lempingen av SRM-listen på møtene i Brussel.

Innspillet fra Norsk Protein AS om at fôrbransjen har etterlyst mer norsk animalsk fett for å redusere importen av soya- og palmeolje, er en positiv ringvirkning av lempingen.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.