BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.01.2015)

Sammendrag av innhold
Forordningen inneholder gjennomføringsbestemmelser til forordning (EF) nr. 110/2008 om definisjon, beskrivelse, presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker. Gjennomføringsbestemmelsene gjelder blant annet bruk av sammensatte uttrykk og allusjoner, hva som skal regnes som fortynning av en alkoholsterk drikk og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker. De fleste bestemmelsene i forordningen gjelder beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, og regulerer blant annet krav til søknader og søknadsbehandling, ettersending av teknisk dokumentasjon for allerede beskyttede betegnelser, innsigelser mot søknader og behandlingen av disse, sletting av beskyttede betegnelser, endringer i den tekniske dokumentasjonen og adgang til bruk av EUs merke for beskyttede betegnelser på næringsmidler.

Forordningen trådte i kraft i EU 2. august 2013 og skal gjelde fra 1. september 2013. Artikkel 3 om sammensatte uttrykk og artikkel 4 om allusjoner skal imidlertid først gjelde fra 1. mars 2015.

Merknader
Rettslige konsekvenser:
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett medfører behov for endringer i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.

Økonomiske, administrative og andre konsekvenser:
Mattilsynet kan ikke se at gjennomføring av rettsakten i norsk rett vil kunne medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning, verken for norske virksomheter, myndighetene eller samfunnet for øvrig.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Det fremgår av forordningens artikkel 22 at alkoholsterke drikker med beskyttete geografiske betegnelser, skal ha rett til å bruke EUs merke for beskyttede geografiske betegnelser på næringsmidler i vedlegg V i forordning (EF) nr. 1898/2006. Forordning (EF) nr. 1898/2006 inneholder gjennomføringsbestemmelser om beskyttede betegnelser på næringsmidler og gjelder per i dag under forordning (EU) nr. 1151/2012 om kvalitetsordninger for landbruksprodukter og næringsmidler. Denne retten gjelder både for alkoholsterke drikker med opprinnelse i EU og i tredjeland, forutsatt at den alkoholsterke drikken har fått en beskyttet betegnelse i EU. I motsetning til etter EUs nye regelverk om beskyttede betegnelser på næringsmidler i forordning (EU) nr. 1151/2012, innføres det imidlertid ikke en plikt til å bruke EUs merke for beskyttede geografiske betegnelser på næringsmidler dersom den alkoholsterke drikken er merket med en beskyttet geografisk betegnelse. Forordningen stiller imidlertid krav om at dersom merket først brukes, må også den alkoholsterke drikken være merket med den beskyttede geografiske betegnelsen. Forordning (EF) nr. 1898/2006 og forordning (EU) nr. 1151/2012 er som kjent per i dag ikke gjort til en del av EØS-avtaleverket. EØS-/EFTA-statene er etter forordning (EF) nr. 110/2008 jf. forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv., en del av EUs felles søknads- og godkjenningsordning for beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker. Mattilsynet mener derfor at også "norske" beskyttede geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker (per i dag Norsk akevitt og Norsk vodka) etter forordning (EF) nr. 110/2008 jf. forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv., skal ha tilsvarende rett til å bruke EUs merke for beskyttede geografiske betegnelser på næringsmidler. Den særnorske forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler (forskrift om beskyttede betegnelser), med de tilhørende særnorske merkene, gjelder som kjent ikke for alkoholsterke drikker. Mattilsynet legger til grunn at henvisninger i rettsakter som tas inn i EØS-avtaleverket, til rettsakter eller utvalgte bestemmelser i rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtaleverket, i utgangspunktet og formelt sett må tolkes bort, slik at bestemmelsene som det henvises til ikke gjelder som EØS-forpliktelser. Det er etter vårt syn ikke nødvendig eller ønskelig med etablering av konkrete tilpasningstekster som presiserer dette. Mattilsynet anbefaler imidlertid i dette tilfellet at det legges til grunn en fleksibel praksis, der det gjennom tolkning tas hensyn til den konkrete henvisningen til EUs merke for beskyttede geografiske betegnelser i vedlegg V i forordning (EF) nr. 1898/2006, ettersom innholdet i bestemmelsen som det henvises til, er nødvendig for å gi EØS-regelverket et reelt og fornuftig innhold. Mattilsynet mener at en slik fleksibel tilnærming er mer hensiktsmessig enn for eksempel en tilnærming der Norge binder seg folkerettslig etter EØS-avtaleverket ved å etablere en konkret tilpasningstekst som uttrykkelig sier at den aktuelle henvisningen SKAL gjelde så langt den rekker.

Konklusjon:
Mattilsynet mener at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.