(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.5.2018)

Sammendrag av innhold
Hovedrettsakten EMIR (forordning (EU) No 648/2012) gir regler om clearingplikt for OTC-derivater og rapporteringsplikt for derivathandler til transaksjonsregistre. Videre gir EMIR foretaksregler om sentrale motparter og transaksjonsregistre. EMIR hovedrettsakten er gjennomført i verdipapirhandelloven § 13-1 og ble satt i kraft i juli 2017. 

Delegert kommisjonsforordning er gitt i medhold av forordning (EU) No 648/2012 (EMIR) art. 4 og fastsetter når en OTC-derivatkontrakt anses å ha en direkte, vesentlig og over­skuelig virkning i EU, og i hvilke tilfeller det er nødvendig eller hensiktsmessig å forhindre omgåelse av regler og plikter som følger av EMIR. I disse tilfellene omfattes de aktuelle OTC-derivatkontraktene av EMIRs bestemmelser om clearingplikt og krav til risikoreduserende tiltak. I fortalen er det angitt at kommisjonsforordningen bør få anvendelse på nærmere definerte OTC-derivatkontrakter inngått av enheter i tredjeland hvor rettslig-, tilsyns- og håndhevingsmessig rammeverk ikke er erklært ekvivalent med EUs regelverk.

En OTC-derivatkontrakt anses å ha en direkte, vesentlig og overskuelig virkning i EU når minst en enhet etablert i tredjeland benytter en garanti som stilles av en finansiell motpart etablert i EU. Det er stilt et minstekrav til størrelsen på garantiens nominelle verdi og til det prosentvise engasjementet for garantisten. Det er videre fastsatt regler om kontraktenes virkning i EU ved forhøyelse eller nedsettelse av garantien eller dersom inngåtte kontrakter på et senere tids­punkt blir omfattet av en garanti. OTC-derivat­kontrakter inngått gjennom EU-filialene av to enheter som er etablert i tredjeland anses også å ha slik virkning i EU, forutsatt at disse enhetene ville vært å betrakte som finansielle motparter dersom de hadde vært etablert i EU.

En OTC-derivatkontrakt anses å være inngått for å omgå en eller flere bestemmelser i EMIR dersom kontrakten som helhet er inngått på en slik måte at det primære formål er å unngå anvendelsen av bestemmelsene i forordningen.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever forskriftsendring for å gjennomføres i nasjonal rett. EMIR hovedrettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i nasjonal rett i 2016. Gjennomføringsbestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 13 ble satt i kraft i juli 2017. Det er hjemmel i vphl. § 13-1 til å fastsette de tilhørende nivå 2 rettsaktene til hovedrettsakten EMIR i forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Standarden følges allerede i praksis av foretakene og forskriftsendring vil derfor ikke innebære økonomiske og administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i Finanstilsynet, Finansdepartementet og har vært behandlet i spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester.

EMIR hovedrettsakten virker ikke skikkelig uten de delegerte kommisjonsforordninger som gir det nærmere innholdet og detaljene i kravene som settes i EMIR. Det er derfor en stor fordel at rettsakten nå forventes innlemmet i EØS-avtalen ved utløpet av mai 2018 og deretter forventes gjennomført i nasjonal rett i forskrift til verdipapirhandelloven § 13-1.