Bestemmelser om sikkerhet og gjennomsiktighet på derivatmarkedet: utfyllende bestemmelser
Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2014 av 13. februar 2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for kontrakters direkte, vesentlige og forutsigbare virkning innenfor Unionen, og for å hindre omgåelse av regler og forpliktelser
Commission Delegated Regulation (EU) No 285/2014 of 13 February 2014 supplementing Regulation (EU) No 648/2012 of the European Parliament and of the Council with regard to regulatory technical standards on direct, substantial and foreseeable effect of contracts within the Union and to prevent the evasion of rules and obligations
Norsk forskrift kunngjort 28.6.2018
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.5.2018)
Sammendrag av innhold
Hovedrettsakten EMIR (forordning (EU) No 648/2012) gir regler om clearingplikt for OTC-derivater og rapporteringsplikt for derivathandler til transaksjonsregistre. Videre gir EMIR foretaksregler om sentrale motparter og transaksjonsregistre. EMIR hovedrettsakten er gjennomført i verdipapirhandelloven § 13-1 og ble satt i kraft i juli 2017.
Delegert kommisjonsforordning er gitt i medhold av forordning (EU) No 648/2012 (EMIR) art. 4 og fastsetter når en OTC-derivatkontrakt anses å ha en direkte, vesentlig og overskuelig virkning i EU, og i hvilke tilfeller det er nødvendig eller hensiktsmessig å forhindre omgåelse av regler og plikter som følger av EMIR. I disse tilfellene omfattes de aktuelle OTC-derivatkontraktene av EMIRs bestemmelser om clearingplikt og krav til risikoreduserende tiltak. I fortalen er det angitt at kommisjonsforordningen bør få anvendelse på nærmere definerte OTC-derivatkontrakter inngått av enheter i tredjeland hvor rettslig-, tilsyns- og håndhevingsmessig rammeverk ikke er erklært ekvivalent med EUs regelverk.
En OTC-derivatkontrakt anses å ha en direkte, vesentlig og overskuelig virkning i EU når minst en enhet etablert i tredjeland benytter en garanti som stilles av en finansiell motpart etablert i EU. Det er stilt et minstekrav til størrelsen på garantiens nominelle verdi og til det prosentvise engasjementet for garantisten. Det er videre fastsatt regler om kontraktenes virkning i EU ved forhøyelse eller nedsettelse av garantien eller dersom inngåtte kontrakter på et senere tidspunkt blir omfattet av en garanti. OTC-derivatkontrakter inngått gjennom EU-filialene av to enheter som er etablert i tredjeland anses også å ha slik virkning i EU, forutsatt at disse enhetene ville vært å betrakte som finansielle motparter dersom de hadde vært etablert i EU.
En OTC-derivatkontrakt anses å være inngått for å omgå en eller flere bestemmelser i EMIR dersom kontrakten som helhet er inngått på en slik måte at det primære formål er å unngå anvendelsen av bestemmelsene i forordningen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever forskriftsendring for å gjennomføres i nasjonal rett. EMIR hovedrettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i nasjonal rett i 2016. Gjennomføringsbestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 13 ble satt i kraft i juli 2017. Det er hjemmel i vphl. § 13-1 til å fastsette de tilhørende nivå 2 rettsaktene til hovedrettsakten EMIR i forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Standarden følges allerede i praksis av foretakene og forskriftsendring vil derfor ikke innebære økonomiske og administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i Finanstilsynet, Finansdepartementet og har vært behandlet i spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester.
EMIR hovedrettsakten virker ikke skikkelig uten de delegerte kommisjonsforordninger som gir det nærmere innholdet og detaljene i kravene som settes i EMIR. Det er derfor en stor fordel at rettsakten nå forventes innlemmet i EØS-avtalen ved utløpet av mai 2018 og deretter forventes gjennomført i nasjonal rett i forskrift til verdipapirhandelloven § 13-1.
Sammendrag av innhold
Hovedrettsakten EMIR (forordning (EU) No 648/2012) gir regler om clearingplikt for OTC-derivater og rapporteringsplikt for derivathandler til transaksjonsregistre. Videre gir EMIR foretaksregler om sentrale motparter og transaksjonsregistre. EMIR hovedrettsakten er gjennomført i verdipapirhandelloven § 13-1 og ble satt i kraft i juli 2017.
Delegert kommisjonsforordning er gitt i medhold av forordning (EU) No 648/2012 (EMIR) art. 4 og fastsetter når en OTC-derivatkontrakt anses å ha en direkte, vesentlig og overskuelig virkning i EU, og i hvilke tilfeller det er nødvendig eller hensiktsmessig å forhindre omgåelse av regler og plikter som følger av EMIR. I disse tilfellene omfattes de aktuelle OTC-derivatkontraktene av EMIRs bestemmelser om clearingplikt og krav til risikoreduserende tiltak. I fortalen er det angitt at kommisjonsforordningen bør få anvendelse på nærmere definerte OTC-derivatkontrakter inngått av enheter i tredjeland hvor rettslig-, tilsyns- og håndhevingsmessig rammeverk ikke er erklært ekvivalent med EUs regelverk.
En OTC-derivatkontrakt anses å ha en direkte, vesentlig og overskuelig virkning i EU når minst en enhet etablert i tredjeland benytter en garanti som stilles av en finansiell motpart etablert i EU. Det er stilt et minstekrav til størrelsen på garantiens nominelle verdi og til det prosentvise engasjementet for garantisten. Det er videre fastsatt regler om kontraktenes virkning i EU ved forhøyelse eller nedsettelse av garantien eller dersom inngåtte kontrakter på et senere tidspunkt blir omfattet av en garanti. OTC-derivatkontrakter inngått gjennom EU-filialene av to enheter som er etablert i tredjeland anses også å ha slik virkning i EU, forutsatt at disse enhetene ville vært å betrakte som finansielle motparter dersom de hadde vært etablert i EU.
En OTC-derivatkontrakt anses å være inngått for å omgå en eller flere bestemmelser i EMIR dersom kontrakten som helhet er inngått på en slik måte at det primære formål er å unngå anvendelsen av bestemmelsene i forordningen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever forskriftsendring for å gjennomføres i nasjonal rett. EMIR hovedrettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i nasjonal rett i 2016. Gjennomføringsbestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 13 ble satt i kraft i juli 2017. Det er hjemmel i vphl. § 13-1 til å fastsette de tilhørende nivå 2 rettsaktene til hovedrettsakten EMIR i forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Standarden følges allerede i praksis av foretakene og forskriftsendring vil derfor ikke innebære økonomiske og administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i Finanstilsynet, Finansdepartementet og har vært behandlet i spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester.
EMIR hovedrettsakten virker ikke skikkelig uten de delegerte kommisjonsforordninger som gir det nærmere innholdet og detaljene i kravene som settes i EMIR. Det er derfor en stor fordel at rettsakten nå forventes innlemmet i EØS-avtalen ved utløpet av mai 2018 og deretter forventes gjennomført i nasjonal rett i forskrift til verdipapirhandelloven § 13-1.