BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.3.2019)

Sammendrag av innhold
Dersom Storbritannia forlater EU uten en avtale, vil utgangspunktet være at EU-retten ikke lenger får anvendelse for forholdet mellom EU-landene og Storbritannia. Kommisjonen ønsker likevel at medlemslandene skal ha en omforent og koordinert tilnærming på trygdeområdet i en slik situasjon, og la 30. januar 2019 frem et utkast til en beredskapsforordning for å innføre tiltak på trygdeområdet for det tilfellet at Storbritannia går ut av EU uten en avtale. Forslaget er basert på artikkel 48 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV).

Forslaget har som mål å sikre at EU-borgere som har utøvet sin rett til fri bevegelighet før Storbritannia trer ut av EU, skal få beholde trygdeopptjening for periodene før uttredelsesdatoen. Forslaget er ment å sikre at medlemslandene skal fortsette å anvende det som anses å være kjernen av trygdekoordineringsprinsippene, det vil si likebehandling og sammenlegging. Videre skal reglene i forordning 883/2004 som gir praktisk effekt til disse prinsippene fortsatt anvendes, for eksempel pro rata-beregning av alderspensjon.

Utkastet til forordning inneholder bestemmelser om følgende:

Artikkel 1

Definisjonene i artikkel 1 i forordning 883/2004 skal anvendes.

Artikkel 2

Personkretsen inkluderer EU-borgere og britiske borgere, statsløse og flyktninger (og disse gruppenes familiemedlemmer og etterlatte) som er eller har vært omfattet av et EU-lands trygdelovgivning og som er eller har vært i en situasjon som involverer Storbritannia mens det var et medlemsland.

Artikkel 3

Det materielle omfanget dekker alle trygdeområder slik de er oppført i artikkel 3 i forordning 883/2004.

Artikkel 4

Likebehandlingsprinsippet i artikkel 4 i forordning 883/2004 får anvendelse for personkretsen som er dekket av artikkel 2 i forslaget her med hensyn til faktiske forhold eller hendelser som oppstod i Storbritannia før uttredelsesdatoen.

Artikkel 5

I artikkel 5 nr. 1 er det er gitt en bestemmelse som legger opp til at prinsippene for likestilling av faktiske forhold eller hendelser i artikkel 5 i forordning 883/2004 fortsatt skal anvendes for ytelser og inntekt samt faktiske forhold eller hendelser som oppstod i Storbritannia før uttredelsesdatoen.

Av artikkel 5 nr. 2 fremgår at prinsippet om sammenlegging i artikkel 6 i forordning 883/2004 skal anvendes med hensyn til trygdeperioder, arbeid, selvstendig næringsvirksomhet eller bosted i Storbritannia før uttredelsesdatoen.

Videre følger det av artikkel 5 nr. 3 at de øvrige bestemmelsene i forordning 883/2004 som er nødvendige for at prinsippene nevnt i bestemmelsens nr. 1 og nr. 2 skal kunne effektueres også skal anvendes, for eksempel pro rata beregning av alderspensjon.

Forslaget dekker ikke eksport av kontantytelser og lovvalg. Forslaget dekker heller ikke trygderettigheter som er opptjent etter 29. mars 2019, og heller ikke helsetjenester som ytes etter denne datoen.

Parlamentet vedtok forordningen 13. mars 2019. Det er i forbindelse med forhandlingene mellom Rådet og Parlamentet gjort noen endringer i forordningen. Det er gjort tilføyelser i preamblet, blant annet for å gi noen avklaringer om forholdet til eksisterende trygdeavtaler mellom EU land og Storbritannia. Videre er det i selve forordningen gjort noen presiseringer med hensyn til at bestemmelsene gjelder perioder og opptjening forut for ikrafttredelsesdatoen for forordningen. Det er også tilføyd et annex til forordningen som omhandler tredjelandsborgere. Videre er det følgende artikler føyd til:

Artikkel 6

Av artikkel 6 nr. 1 fremgår at forordningen ikke skal få virkning for eksisterende trygdeavtaler mellom Storbritannia og et EU-land som er i overensstemmelse med artikkel 8 i forordning 883/2004 og artikkel 9 i forordning 987/2009.

Av artikkel 6 nr. 2 fremgår at forordningen ikke får virkning for trygdeavtaler som inngås mellom et EU-land og Storbritannia etter at Storbritannia har forlatt EU, selv om de dekker perioder forut for Storbritannias uttreden. Forutsetningen for dette er at avtalene tar hensyn til prinsippene som er omtalt i artikkel 5 i denne avtalen og er basert på prinsippene i forordning 883/2004.

Artikkel 7

Av artikkel 7 fremgår at Kommisjonen, ett år etter ikrafttredelsen av beredskapsforordningen, skal utarbeide en rapport til Parlamentet og Rådet om implementeringen av forordningen, med særlig fokus på praktiske problemer for personene det gjelder.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forslaget til forordning er fremsatt med hjemmel i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) og skal behandles etter den alminnelige lovgivningsprosedyren i TEUV artikkel 294. Rådet treffer avgjørelse med kvalifisert flertall og Europaparlamentet med alminnelig flertall.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rekkevidden av forslaget er uklare. Det er derfor p.t. vanskelig å overskue de økonomiske og administrative konsekvensene.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader. Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel for Norges vedkommende.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Rettsakten er for tiden til vurdering i EFTA/EØS-landene.