Forordningen (og dette EØS-notatet) bør ses i sammenheng med delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/273 om supplering av Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 1308/2013 når det gjelder ordningen for godkjenning av vinplantasjer, vingårdsregisteret, følgedokumenter og sertifisering, inngangs- og utgangsregistre, obligatoriske deklarasjoner, notifiseringer og publisering av informasjonen som er notifisert, og om supplering av Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 1306/2013 når det gjelder relevante kontroller og sanksjoner, om endring i kommisjonsforordningene (EF) nr. 555/2008, (EF) nr. 606/2009 og (EF) nr. 607/2009 og om oppheving av kommisjonsforordning (EF) nr. 436/2009 og delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/560 (og EØS-notatet om forordning (EU) 2018/273).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin (vinforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet kan ikke se at gjennomføring av forordningen i norsk rett, med de foreslåtte tilpasningene, vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for norske virksomheter, forbrukerne eller myndigheter sammenliknet med dagens rettstilstand.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
I forordning (EU) nr. 1308/2013 (EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, herunder vin), er det bare utvalgte bestemmelser om vin (i henhold til kriteriene og sektortilpasningene innledningsvis i protokoll 47 til EØS-avtalen, om vin) som med visse tilpasninger er tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett i vinforskriften. Det dreier seg blant annet om den overordnede bestemmelsen om følgedokumenter i artikkel 147 nr. 1.

Med utgangspunkt i dette, er per i dag bare utvalgte artikler om følgedokumenter i gjennomføringsbestemmelsene om vin i forordning (EF) nr. 436/2009, med visse tilpasninger, tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett i vinforskriften.

Forordning (EU) 2018/273 (jf. EØS-notatet om den forordningen) opphever blant annet gjennomføringsbestemmelsene om vin i forordning (EF) nr. 436/2009, og erstatter, sammen med denne forordningen, blant annet bestemmelsene i forordning (EF) nr. 436/2009.

For å kunne videreføre dagens rettstilstand, mener vi derfor at det i denne nye forordningen og forordning (EU) 2018/273, bare er de tilsvarende bestemmelsene om følgedokumenter, som de som per i dag er tatt inn i EØS-avtaleverket fra forordning (EF) nr. 436/2009, som med tilsvarende tilpasninger og forutsetninger skal tas inn i EØS-avtaleverket. I denne sammenheng mener vi at det i denne forordningen bare er bestemmelsen i artikkel 35(1), om plikt til å oppbevare følgedokumenter i minst fem år, som er EØS-relevant.

Artikkel 12 i forordningen, om prosedyren og tekniske kriterier for sertifisering av vinprodukter, viderefører imidlertid deler av innholdet i en bestemmelse som per i dag framgår av artikkel 63 i forordning (EF) nr. 607/2009 om beskyttede geografiske betegnelser, tradisjonelle betegnelser, merking og presentasjon av visse vinprodukter. Forordning (EF) nr. 607/2009 er tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett i vinforskriften. For å kunne videreføre dagens rettstilstand, mener vi derfor at artikkel 12 i denne nye forordningen må tas inn i EØS-avtaleverket.

Ettersom vi legger til grunn at vi bare skal gjøre to bestemmelser i forordningen gjeldende, anbefaler vi at det etableres en generell tilpasningstekst til forordningen som sier at bare de nedenfor nevnte bestemmelsene i forordningen skal gjelde i EØS. Dette tilsvarer løsningen med tilpasningstekster som per i dag er etablert for forordning (EU) nr. 1308/2013 (EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, herunder vin) og gjennomføringsbestemmelsene i forordning (EF) nr. 436/2009. Selv om vi i utgangspunktet mener at dette også vil følge av en fortolkning av de overordnede tilpasningene og forutsetningene i EØS-avtalen, protokoll 1 og protokoll 47 til avtalen, mener vi at det i disse tilfellene er ønskelig med en slik løsning for å unngå uklarhet.

Vi legger til grunn at den foreslåtte generelle tilpasningsteksten om at bare to bestemmelser i forordningen skal gjelde, ikke betyr mer enn at de aktuelle bestemmelsene i forordningen tas inn i tillegg 1 til protokoll 47, og at sektortilpasningene innledningsvis i protokoll 47 også gjelder for de to bestemmelsene uten at det er nødvendig med nye og konkrete tilpasninger om dette.

Konklusjon
Mattilsynet mener at forordningen er EØS-relevant og akseptabel med tekniske tilpasninger.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
Forordningen er vedtatt i EU.

Forordningen er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.