Forordningen opphever også de per i dag gjeldende gjennomføringsbestemmelsene om vin i forordning (EF) nr. 436/2009 om vingårdsregisteret, obligatoriske deklarasjoner og innsamling av informasjon for overvåking av vinmarkedet, følgedokumenter og registre innen vinsektoren (delvis EØS-relevant) og forordning (EU) 2015/560 om ordningen med godkjenning av vinplantasjer (ikke EØS-relevant).

Kapittel II i forordningen gjelder ordningen med godkjenningen av vinplantasjer (ikke EØS-relevant).

Kapitel III i forordningen gjelder vingårdsregisteret (ikke EØS-relevant).

Kapittel IV i forordningen gjelder følgedokumenter og regler om import av vinprodukter (delvis EØS-relevant).

Kapittel V i forordningen gjelder inngangs- og utgangsregistre (ikke EØS-relevant).

Kapittel VI i forordningen gjelder deklarasjoner (ikke EØS-relevant).

Kapittel VII i forordningen gjelder kontroller, kompetente myndigheter, gjensidig assistanse og sanksjoner (ikke EØS-relevant).

Kapittel VIII i forordningen gjelder meldinger (ikke EØS-relevant).

Kapittel IX i forordningen gjelder endringer, oppheving og overgangsbestemmelser (delvis EØS-relevant).

Forordningen (og dette EØS-notatet), bør ses i sammenheng med kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/274 under forordning (EU) nr. 1308/2013 når det gjelder ordningen for godkjenning av vinplantasjer, sertifisering, inngangs- og utgangsregistre, obligatoriske deklarasjoner og notifiseringer og under Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 1306/2013 når det gjelder relevante kontroller og om oppheving av kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/561 (og EØS-notatet om forordning (EU) 2018/274).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin (vinforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet kan ikke se at gjennomføring av forordningen i norsk rett, med de foreslåtte tilpasningene, vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for norske virksomheter, forbrukerne eller myndigheter sammenliknet med dagens rettstilstand.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
I forordning (EU) nr. 1308/2013 (EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, herunder vin), er det bare utvalgte bestemmelser om vin (i henhold til kriteriene og sektortilpasningene innledningsvis i protokoll 47 til EØS-avtalen, om vin) som med visse tilpasninger er tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett i vinforskriften. Det dreier seg blant annet om den overordnede bestemmelsen om følgedokumenter i artikkel 147 nr. 1.

Med utgangspunkt i dette, er per i dag bare utvalgte artikler om følgedokumenter i gjennomføringsbestemmelsene om vin i forordning (EF) nr. 436/2009, med visse tilpasninger, tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett i vinforskriften.

Som nevnt ovenfor, opphever denne forordningen blant annet gjennomføringsbestemmelsene om vin i forordning (EF) nr. 436/2009 og erstatter, sammen med forordning (EU) 2018/274 (jf. EØS-notatet om den forordningen), blant annet bestemmelsene i forordning (EF) nr. 436/2009.

For å kunne videreføre dagens rettstilstand, mener vi derfor at det i denne nye forordningen og forordning (EU) 2018/274, bare er de tilsvarende bestemmelsene om følgedokumenter, som de som per i dag er tatt inn i EØS-avtaleverket fra forordning (EF) nr. 436/2009, som med tilsvarende tilpasninger og forutsetninger skal tas inn i EØS-avtaleverket.

Ettersom vi legger til grunn at vi bare skal gjøre noen få bestemmelser i forordningen gjeldende, anbefaler vi at det etableres en generell tilpasningstekst til forordningen som sier at bare de nedenfor nevnte bestemmelsene i forordningen skal gjelde i EØS. Dette tilsvarer løsningen med tilpasningstekster som per i dag er etablert for forordning (EU) nr. 1308/2013 (EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, herunder vin) og gjennomføringsbestemmelsene i forordning (EF) nr. 436/2009. Selv om vi i utgangspunktet mener at dette også vil følge av en fortolkning av de overordnede tilpasningene og forutsetningene i EØS-avtalen, protokoll 1 og protokoll 47 til avtalen, mener vi at det i disse tilfellene er ønskelig med en slik løsning for å unngå uklarhet.

Vi legger til grunn at den foreslåtte generelle tilpasningsteksten om at bare visse bestemmelser i forordningen skal gjelde, ikke betyr mer enn at de aktuelle bestemmelsene i forordningen tas inn i tillegg 1 til protokoll 47, og at sektortilpasningene innledningsvis i protokoll 47 også gjelder for disse bestemmelsene uten at det er nødvendig med nye og konkrete tilpasninger om dette. I praksis vil dette hovedsakelig kunne dreie seg om bestemmelser som i tillegg til de EØS-relevante kravene også inneholder krav til vin med opprinnelse i tredjeland eller krav til vin beregnet for eksport til tredjeland.

Som i vurderingene av forordning (EF) nr. 436/2009, legger vi til grunn at henvisninger i forordningen, til rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtaleverket, ikke gjelder innen EØS, og at det ikke er nødvendig med en egen tilpasningstekst som presiserer dette. I praksis vil vi imidlertid likevel kunne legge vekt på slike henvisninger, dersom innholdet i bestemmelsene som det henvises til er nødvendige for å gi EØS-regelverket et reelt og fornuftig innhold. Bestemmelsene om følgedokumenter i denne forordningen inneholder i likhet med de tilsvarende bestemmelsene i forordning (EF) nr. 436/2009, henvisninger til tre rettsakter ikke er tatt inn i EØS-avtaleverket. Det dreier seg om direktiv 2008/118/EF om generelle ordninger for produkter som er gjenstand for avgifter til det offentlige, forordning (EF) nr. 684/2009 om gjennomføring av direktiv 2008/118/EF når det gjelder elektroniske prosedyrer for bevegelse av produkter som er gjenstand for avgifter til det offentlige, men der effektuering av avgiftene er utsatt og forordning (EØF) nr. 3649/92 om et forenklet følgedokument for bevegelser innad i fellesskapet av produkter som er gjenstand for avgifter til det offentlige som har blitt frigjort for konsumpsjon i avsender-medlemsstaten. Vi anbefaler at vi legger til grunn en fleksibel praksis der vi gjennom tolkning tar hensyn til disse henvisningene, ettersom innholdet i bestemmelsene som det henvises til er nødvendige for å gi EØS-regelverket et reelt og fornuftig innhold. Vi mener at en slik fleksibel tilnærming er mer hensiktsmessig enn for eksempel en tilnærming der det etableres konkrete tilpasningstekster som sier at henvisningene SKAL gjelde så langt de rekker.

Nedenfor følger en gjennomgang av de aktuelle bestemmelsene som vi, med eventuelle tilpasninger, mener bør gjøres gjeldende for å kunne videreføre en rettstilstand som i all hovedsak tilsvarer dagens rettstilstand.

Artikkel 1 bokstav c) Virkeområde (følgedokumenter)

Artikkel 2 - Definisjoner

Artikkel 8 og 9 - Generelle bestemmelser om følgedokumenter og unntak

Artikkel 10 (1) første ledd (a), annet ledd, (2), (3) og (5), jf. vedlegg V A., B. og C - Godkjente følgedokumenter

Artikkel 11, jf. vedlegg VI del I - Sertifisering av opprinnelse eller opphav, kjennetegn, årgang eller druesort og PDO eller PGI

Artikkel 14 (1) første ledd (a) og (c), annet ledd og (2) - Forsendelser av vinprodukter som ikke er ferdigpakket

Artiklene 16 - 19 Nektet mottak, validering av følgedokumentet der det dreier seg om alvorlige regelverksbrudd, tiltak der det dreier seg om regelverksbrudd som gjelder følgedokumentene, men som ikke er alvorlige og force majeure eller andre uforutsette hendelser

Artiklene 53 - 56 - Endringer i forordningene (EF) nr. 606/2009 og (EF) nr. 607/2009, oppheving av forordning (EF) nr. 436/2009 og ikrafttredelse

Konklusjon
Mattilsynet mener at forordningen er EØS-relevant og akseptabel med tekniske tilpasninger. Se utkastene til Explanatory note og tilpasningstekst nedenfor.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.