Betalings- og e-pengetjenestedirektiv (forslag 2023)
EØS-notat offentliggjort 27.2.2025
Tidligere
- Europaparlamentets plenumsbehandling 23.4.2024
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.2.2025)
Sammendrag av innhold
Det er foreslått et tredje betalingstjenestedirektiv (PSD3) som vil erstatte direktiv 2015/2366 (det andre betalingstjenestedirektivet) og e-pengedirektivet direktiv 2009/110/EC (EMD). PSD3 er per dags dato gjenstand for forhandlinger i EU.
PSD3 bygger videre på det første og andre betalingstjenestedirektivet og e-pengedirektivet, og tar i likhet med disse direktivene sikte på å legge til rette for et enhetlig rettslig rammeverk for betalingstjenester og e-pengetjenester i EØS-området. Behovet for en revidering er begrunnet i endringer i betalingsmarkedet. Dette innebærer økt bruk av kort og andre digitale betalingsmåter, minkende bruk av kontanter og økende tilstedeværelse av nye aktører og tjenester, inkludert digitale lommebøker og kontaktløse betalinger. I tillegg er det et mål med revideringen at PSD3 i større grad enn PSD2 skal være egnet til å praktiseres likt på tvers av EØS-landene. PSD3 er et fullharmoniseringsdirektiv og innebærer at handlingsrommet for nasjonale myndigheter er begrenset.
PSD2 stiller en rekke krav til foretakene når det gjelder betalingstjenestebrukerne og deres rettigheter. Dette foreslås nå regulert i en egen forordning for betalingstjenester (PSR). Øvrige virksomhetskrav i forslaget til PSD3 er i all hovedsak en videreføring av kravene i PSD2, men med enkelte justeringer.
E-pengeforetak foreslås som en underkategori av betalingsforetak og vil defineres som betalingsforetak som tilbyr e-pengetjenester.
Konsesjonskravene vil skjerpes ved at at foretakene må fremlegge avviklingsplaner ved konkurs og at kapitalkravene skal justeres i forhold til inflasjonen og dermed bli høyere.
Foretak som allerede har konsesjon, må sende inn en fornyet søknad etter at regelverket trer i kraft. Videre innføres det registreringskrav for tilbydere av automater for kontantuttak. Det foreslås også at butikker kan tilby kontantuttak på opptil 50 EURO uten et kjøp.
For å sikre like vilkår for betalingsforetak og banker foreslås det å gi betalingsforetak direkte adgang til betalingssystemet ved at det åpnes opp for å kunne etablere konto direkte i sentralbanker. Reglene knyttet til betalingsforetaks rett til betalingskonto i banker foreslås regulert i PSR.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Direktivet vil måtte tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved nasjonale bestemmelser i lov eller forskrift. Siden lovvedtak kan være nødvendig, er det krysset av for "Art. 103-forbehold" under EFTA-prosessen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget kunne innebære økonomiske og administrative kostnader for norske myndigheter ved at gjennomføringen av direktivet vil kreve nødvendige lovendringer.
Forslaget innebærer ingen nye regulatoriske avgifter eller kostander for bransjen og vil heller ikke medføre økt tilsyn eller rapporteringsplikter. Sammenslåingen av PSD2 og EMD vil trolig kunne bidra til reduksjon i administrative kostnader. Ettersom foretakene må sende inn ny søknad for å bekrefte at de etterlever alle konsesjonskrav, inkludert de nye kravene som vil følge av direktivet, dette kunne føre til utgifter for foretakene.
Forslaget antas å ikke ville innebære økte kostander for forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Finanstilsynet, som har funnet den EØS-relevant og akseptabel.