Betegnelser og merking av visse produkter innen vinsektoren: beskyttelse av den geografiske betegnelsen 'Ile-de-France'
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/1914 av 28. oktober 2021 om beskyttelse i henhold til artikkel 99 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1308/2013 av betegnelsen ‘Ile-de-France’ (BGB)
Commission Implementing Regulation (EU) 2021/1914 of 28 October 2021 conferring protection under Article 99 of Regulation (EU) No 1308/2013 of the European Parliament and of the Council on the name ‘Île-de-France’ (PGI)
Norsk forskrift kunngjort 7.11.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.1.2022)
Sammendrag av innhold
Forordningen går etter ordinær prosedyre.
Forordningen beskytter "Ile-de-France" som en geografisk betegnelse på en fransk vin under basisforordningen om blant annet vin (32013R1308).
Forordningen som beskytter opprinnelsesbetegnelsen, inneholder imidlertid ikke den tilhørende såkalte produktspesifikasjonen for betegnelsen. Hovedspesifikasjonene i den såkalte produktspesifikasjonen er tidligere publisert i Official Journal for eventuelle innsigelser. Forordningens innledende "fortale" inneholder bare en note med referanse til publiseringen i Official Journal av hovedspesifikasjonene i den såkalte produktspesifikasjonen. Det er de såkalte produktspesifikasjonene, med eventuelle godkjente endringer, som inneholder de detaljerte vilkårene for å kunne bruke de beskyttede geografiske betegnelsene eller opprinnelsesbetegnelsene på vin.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet mener at forordningen ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for virksomhetene, myndighetene eller samfunnet for øvrig.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
I EØS-notatene om både den per i dag gjeldende basisforordningen om blant annet vin (32013R1308) og de tidligere basisforordningene om dette har vi lagt til grunn at Kommisjonens rettsakter om beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser på vin må regnes som en del av den ordinære regelverksutviklingen innenfor dette rettsområdet – ikke «enkeltvedtak» rettet mot bestemte virksomheter. Kommisjonens rettsakter om beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser på vin "står på egne ben". Disse forordningene har derfor aldri vært tatt inn og samlet i et vedlegg til selve basisforordningen. For oversiktens skyld, skal imidlertid de enkelte beskyttede geografiske betegnelsene og opprinnelsesbetegnelsene på vin, tas inn og samles i et databasert register opprettet av Kommisjonen, jf. tilsvarende ordninger i EU for beskyttede geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, aromatiserte vinprodukter og andre næringsmidler.
Denne kommisjonsgjennomføringsforordningen er kunngjort i L-serien i Official Journal i underkategorien «Non Legislative Acts». I tråd med de generelle vurderingene i EØS-notatene om både den per i dag gjeldende basisforordningen om blant annet vin (32013R1308), og de tidligere basisforordningene om dette, mener vi at denne forordningen formelt sett ikke blir direkte internrettslig gjeldende i hele EØS eller direkte folkerettslig bindende for EØS/EFTA-statene uten at forordningen behandles i EØS-komiteen og tas inn i EØS-avtaleverket etter de alminnelige beslutningsprosedyrene i EØS-avtalen.
Fram til sommeren 2020 har imidlertid EFTA-sekretariatet ikke sendt ut standardark for forordningene som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, og dermed heller ikke for forordninger som senere har gjort endringer i produktspesifikasjonene mv. for beskyttede geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin. Forordningene som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, eller som endrer disse, har derfor så langt ikke blitt tatt inn i EØS-avtaleverket. Disse forordningene har derfor så langt heller ikke blitt gjennomført i norsk rett i vinforskriften. I praksis har vi lagt en pragmatisk tilnærming til grunn. Vi har antatt at de geografiske betegnelsene og opprinnelsesbetegnelsene på vin som til enhver tid er beskyttet i EU, og som faller innenfor rammene av vinsamarbeidet i protokoll 47 til EØS-avtalen (opprinnelse i EØS ut fra særskilte opprinnelsesregler i protokoll 47) også er beskyttet i EØS, uten at hver enkelt av disse forordningene er tatt inn i EØS-avtaleverket og deretter gjennomført i vinforskriften. Opplysninger om hvilke betegnelser som til enhver tid er beskyttet i EU/EØS og hvilke krav som gjelder for disse, har vi ved behov kunnet finne i EUs databaserte register.
Vi antar at endringen sommeren 2020 i EFTA-sekretariatets praksis for utsending av standardark for forordningene som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, har sammenheng med en endring av ordningen som tidligere gjaldt i EØS for beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholserke drikker. Tidligere inneholdt vedlegg III til den gamle "basisforordningen" om alkoholsterke (32008R0110) alle de geografiske betegnelsene som til enhver tid var beskyttet i EU/EØS. Den "gamle" basisforordningen om alkoholsterke drikker måtte derfor endres på vanlig måte hver gang en ny geografisk betegnelse ble beskyttet eller opphevet i vedlegg III til forordningen. Etter den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker (32019R0787) er det imidlertid innført et nytt system for dette, som tilsvarer systemet som i lang tid har vært etablert for beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser på vin, jf. ovenfor. I den sammenheng har vi vurdert det slik at alle de enkeltstående forordningene som beskytter nye, eller endrer "gamle", geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker etter den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker, skal tas inn i EØS-avtaleverket og deretter gjennomføres i norsk rett i forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.
I utgangspunktet burde derfor den samme tilnærmingen fra nå av også ha blitt lagt til grunn for de enkeltstående forordningene som beskytter nye, eller endrer "gamle", geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegenelser på vin.
Vi kan imidlertid ikke se at det er hensiktsmessig å ta inn i EØS-avtaleverket og gjennomføre i norsk rett alle de enkeltstående forordningene som beskytter geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin som er fastsatt i EU fram til nå (sommeren 2020). Vi har derfor avklart med EFTA-sekretariatet at det for slike “gamle” forordninger, fortsatt skal legges en pragmatisk tilnærming til grunn. Det vil også bli lagt en pragmatisk tilnærming til grunn for “nye” forordninger som endrer produktspesifikasjonene til “gamle” (før sømmeren 2020) beskyttede geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, der forordningene som opprinnelig beskyttet betegnelsene, ikke er tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett. Ellers ville disse “nye” endringsforordningene ha blitt hengende "i løse luften”.
Fra nå av (sommeren 2020) vil derfor bare Kommisjonens forordninger som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegenelser på vin, eller som senere gjør endringer i produktspesifikasjonene mv. for disse nye geografiske betegnelsene eller opprinnelsesbetegnelsene, bli tatt inn i EØS-avtaleverket på vanlig måte.
Etter at Kommisjonens forordninger som beskytter nye (fra og med sommeren 2020) geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegenelser på vin, eller som senere gjør endringer i produktspesifikasjonene mv. for disse nye geografiske betegnelsene eller opprinnelsesbetegnelsene er tatt inn i EØS-avtaleverket, må forordningene gjennomføres i norsk rett i forskrift om vin på vanlig måte, på et egnet sted i forskriften.
Som nevnt ovenfor inneholder ikke forordningene som beskytter de geografiske betegnelsene eller opprinnelsesbetegnelsene, den tilhørende produktspesifikasjonen for betegnelsen. Hovedspesifikasjonene i produktspesifikasjonen er tidligere publisert i Official Journal, for eventuelle innsigelser. Forordningenes innledende "fortale" inneholder bare en note med referanse til publiseringen i Official Journal av hovedspesifikasjonene i produktspesifikasjonen.
Det er produktspesifikasjonen, med eventuelle godkjente endringer, som inneholder de detaljerte vilkårene for å kunne bruke den beskyttede geografiske betegnelsen eller opprinnelsesbetegnelsen.
Det framgår av punkt 1 i protokoll 1 til EØS-avtalen at innledningen ("fortalen") til de omhandlede rettsaktene ikke er tilpasset for denne avtalens formål, men at innledningen er relevant i den utstrekning den er nødvendig for en riktig fortolkning og anvendelse av rettsaktenes bestemmelser innenfor avtalens ramme.
Vi mener derfor at henvisningene i den innledende "fortalen" i disse forordningene, til de tidligere publiseringene i Official Journal av hovedspesifikasjonene i produktspesifikasjonen, også må legges til grunn og gjelde i EØS.
Vi kan ikke se at det er nødvendig med ytterligere spesifikke henvisninger i EØS-avtaleverket til de tidligere publiseringene i Official Journal av hovedspesifikasjonene i produktspesifikasjonen og dermed heller ikke for ytterligere spesifikk gjennomføring av disse i norsk rett.
Konklusjon: Mattilsynet mener at forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen er fastsatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Forordningen går etter ordinær prosedyre.
Forordningen beskytter "Ile-de-France" som en geografisk betegnelse på en fransk vin under basisforordningen om blant annet vin (32013R1308).
Forordningen som beskytter opprinnelsesbetegnelsen, inneholder imidlertid ikke den tilhørende såkalte produktspesifikasjonen for betegnelsen. Hovedspesifikasjonene i den såkalte produktspesifikasjonen er tidligere publisert i Official Journal for eventuelle innsigelser. Forordningens innledende "fortale" inneholder bare en note med referanse til publiseringen i Official Journal av hovedspesifikasjonene i den såkalte produktspesifikasjonen. Det er de såkalte produktspesifikasjonene, med eventuelle godkjente endringer, som inneholder de detaljerte vilkårene for å kunne bruke de beskyttede geografiske betegnelsene eller opprinnelsesbetegnelsene på vin.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet mener at forordningen ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for virksomhetene, myndighetene eller samfunnet for øvrig.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
I EØS-notatene om både den per i dag gjeldende basisforordningen om blant annet vin (32013R1308) og de tidligere basisforordningene om dette har vi lagt til grunn at Kommisjonens rettsakter om beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser på vin må regnes som en del av den ordinære regelverksutviklingen innenfor dette rettsområdet – ikke «enkeltvedtak» rettet mot bestemte virksomheter. Kommisjonens rettsakter om beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser på vin "står på egne ben". Disse forordningene har derfor aldri vært tatt inn og samlet i et vedlegg til selve basisforordningen. For oversiktens skyld, skal imidlertid de enkelte beskyttede geografiske betegnelsene og opprinnelsesbetegnelsene på vin, tas inn og samles i et databasert register opprettet av Kommisjonen, jf. tilsvarende ordninger i EU for beskyttede geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, aromatiserte vinprodukter og andre næringsmidler.
Denne kommisjonsgjennomføringsforordningen er kunngjort i L-serien i Official Journal i underkategorien «Non Legislative Acts». I tråd med de generelle vurderingene i EØS-notatene om både den per i dag gjeldende basisforordningen om blant annet vin (32013R1308), og de tidligere basisforordningene om dette, mener vi at denne forordningen formelt sett ikke blir direkte internrettslig gjeldende i hele EØS eller direkte folkerettslig bindende for EØS/EFTA-statene uten at forordningen behandles i EØS-komiteen og tas inn i EØS-avtaleverket etter de alminnelige beslutningsprosedyrene i EØS-avtalen.
Fram til sommeren 2020 har imidlertid EFTA-sekretariatet ikke sendt ut standardark for forordningene som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, og dermed heller ikke for forordninger som senere har gjort endringer i produktspesifikasjonene mv. for beskyttede geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin. Forordningene som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, eller som endrer disse, har derfor så langt ikke blitt tatt inn i EØS-avtaleverket. Disse forordningene har derfor så langt heller ikke blitt gjennomført i norsk rett i vinforskriften. I praksis har vi lagt en pragmatisk tilnærming til grunn. Vi har antatt at de geografiske betegnelsene og opprinnelsesbetegnelsene på vin som til enhver tid er beskyttet i EU, og som faller innenfor rammene av vinsamarbeidet i protokoll 47 til EØS-avtalen (opprinnelse i EØS ut fra særskilte opprinnelsesregler i protokoll 47) også er beskyttet i EØS, uten at hver enkelt av disse forordningene er tatt inn i EØS-avtaleverket og deretter gjennomført i vinforskriften. Opplysninger om hvilke betegnelser som til enhver tid er beskyttet i EU/EØS og hvilke krav som gjelder for disse, har vi ved behov kunnet finne i EUs databaserte register.
Vi antar at endringen sommeren 2020 i EFTA-sekretariatets praksis for utsending av standardark for forordningene som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, har sammenheng med en endring av ordningen som tidligere gjaldt i EØS for beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholserke drikker. Tidligere inneholdt vedlegg III til den gamle "basisforordningen" om alkoholsterke (32008R0110) alle de geografiske betegnelsene som til enhver tid var beskyttet i EU/EØS. Den "gamle" basisforordningen om alkoholsterke drikker måtte derfor endres på vanlig måte hver gang en ny geografisk betegnelse ble beskyttet eller opphevet i vedlegg III til forordningen. Etter den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker (32019R0787) er det imidlertid innført et nytt system for dette, som tilsvarer systemet som i lang tid har vært etablert for beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser på vin, jf. ovenfor. I den sammenheng har vi vurdert det slik at alle de enkeltstående forordningene som beskytter nye, eller endrer "gamle", geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker etter den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker, skal tas inn i EØS-avtaleverket og deretter gjennomføres i norsk rett i forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.
I utgangspunktet burde derfor den samme tilnærmingen fra nå av også ha blitt lagt til grunn for de enkeltstående forordningene som beskytter nye, eller endrer "gamle", geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegenelser på vin.
Vi kan imidlertid ikke se at det er hensiktsmessig å ta inn i EØS-avtaleverket og gjennomføre i norsk rett alle de enkeltstående forordningene som beskytter geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin som er fastsatt i EU fram til nå (sommeren 2020). Vi har derfor avklart med EFTA-sekretariatet at det for slike “gamle” forordninger, fortsatt skal legges en pragmatisk tilnærming til grunn. Det vil også bli lagt en pragmatisk tilnærming til grunn for “nye” forordninger som endrer produktspesifikasjonene til “gamle” (før sømmeren 2020) beskyttede geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, der forordningene som opprinnelig beskyttet betegnelsene, ikke er tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett. Ellers ville disse “nye” endringsforordningene ha blitt hengende "i løse luften”.
Fra nå av (sommeren 2020) vil derfor bare Kommisjonens forordninger som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegenelser på vin, eller som senere gjør endringer i produktspesifikasjonene mv. for disse nye geografiske betegnelsene eller opprinnelsesbetegnelsene, bli tatt inn i EØS-avtaleverket på vanlig måte.
Etter at Kommisjonens forordninger som beskytter nye (fra og med sommeren 2020) geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegenelser på vin, eller som senere gjør endringer i produktspesifikasjonene mv. for disse nye geografiske betegnelsene eller opprinnelsesbetegnelsene er tatt inn i EØS-avtaleverket, må forordningene gjennomføres i norsk rett i forskrift om vin på vanlig måte, på et egnet sted i forskriften.
Som nevnt ovenfor inneholder ikke forordningene som beskytter de geografiske betegnelsene eller opprinnelsesbetegnelsene, den tilhørende produktspesifikasjonen for betegnelsen. Hovedspesifikasjonene i produktspesifikasjonen er tidligere publisert i Official Journal, for eventuelle innsigelser. Forordningenes innledende "fortale" inneholder bare en note med referanse til publiseringen i Official Journal av hovedspesifikasjonene i produktspesifikasjonen.
Det er produktspesifikasjonen, med eventuelle godkjente endringer, som inneholder de detaljerte vilkårene for å kunne bruke den beskyttede geografiske betegnelsen eller opprinnelsesbetegnelsen.
Det framgår av punkt 1 i protokoll 1 til EØS-avtalen at innledningen ("fortalen") til de omhandlede rettsaktene ikke er tilpasset for denne avtalens formål, men at innledningen er relevant i den utstrekning den er nødvendig for en riktig fortolkning og anvendelse av rettsaktenes bestemmelser innenfor avtalens ramme.
Vi mener derfor at henvisningene i den innledende "fortalen" i disse forordningene, til de tidligere publiseringene i Official Journal av hovedspesifikasjonene i produktspesifikasjonen, også må legges til grunn og gjelde i EØS.
Vi kan ikke se at det er nødvendig med ytterligere spesifikke henvisninger i EØS-avtaleverket til de tidligere publiseringene i Official Journal av hovedspesifikasjonene i produktspesifikasjonen og dermed heller ikke for ytterligere spesifikk gjennomføring av disse i norsk rett.
Konklusjon: Mattilsynet mener at forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen er fastsatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.