Se vedlegg 1, 2 og 3 til EØS-notatet om forordning (EF) nr. 1234/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 491/2009 (EUs felles markedsordning for landbruksprodukter – herunder vin) for en fremstilling av bakgrunnen for EUs revisjon av regelverket innen vinsektoren og landbrukspolitikken for øvrig, og for en gjennomgang av hvilke forutsetninger Mattilsynet har lagt til grunn for skriving av EØS-notatene om de nye rettsaktene om vin – herunder eventuelle behov for tilpasningstekster med videre. Dette EØS-notatet må leses i sammenheng med EØS-notatene om EUs felles markedsordning for landbruksprodukter – herunder vin, og de tre andre nye forordningene som inneholder de ulike gjennomføringsbestemmelsene om vin (forordningene (EF) nr. 555/2008, 436/2009 og 606/2009). Det er returnert standardark til EFTA-sekretariatet for flere av de nye rettsaktene om vin. Det foreligger et utkast til EØS-komitebeslutning vedrørende disse rettsaktene. Foreløpig er ingen av rettsaktene tatt inn i EØS-avtaleverket. Denne rettsakten (670/2011) bør om mulig tas inn i det samme utkastet til EØS-komitebeslutning. Mattilsynet oversendte i e-post til LMD 18. februar 2011 utkast til høringsdokumenter for så vidt gjelder gjennomføring i norsk rett av de nye rettsaktene om vin. I brev 17. august 2011 kom LMD med merknader til utkastene til høringsdokumenter. Mattilsynet må endre utkastene i samsvar med LMDs merknader før de sendes på nytt til klarering i LMD. Denne rettsakten (670/2011) vil bli omtalt i de samme høringsdokumentene. Det vil ikke bli gjennomført egen høring av bare denne rettsakten ettersom den må ses i sammenheng med alle de andre nye rettsaktene om vin. Det er derfor ikke mulig å angi noe om høringsstart og høringsfrist i dette EØS-notatet.

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer noen av gjennomføringsbestemmelsene i forordning (EF) nr. 607/2009 under EUs felles markedsordning for landbruksprodukter – herunder vin. Endringene gjelder hovedsakelig bestemmelsene om prosedyrene for søknadsbehandling og informasjonsutveksling mellom medlemsstatene, tredjestater, andre interessenter og Kommisjonen i forbindelse med saker som gjelder beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og tradisjonelle termer på vin – herunder vedlikehold av registre og databaser. Et gjennomgående element i endringene er at informasjonsutveksling mv. mellom medlemsstatene og Kommisjonen nå også på dette området skal skje ved bruk av systemene som er etablert etter forordning (EF) nr. 792/2009 om detaljerte regler for medlemsstatenes meldinger til Kommisjonen av informasjon og dokumenter for så vidt gjelder gjennomføringen av felles markedsordninger og en del andre konkrete tiltak som er etablert som ledd i EUs felles landbrukspolitikk (CAP), jf. innsetting av en ny artikkel 70a nr. 1 bokstav a i forordning (EF) nr. 607/2009. Det fremgår av ny artikkel 70a nr. 1 bokstav b og nr. 4, jf. nye vedlegg XVIII, at slik informasjonsutveksling mv. mellom tredjestater, andre interessenter og Kommisjonen skal skje ved at det gis tilgang til bruk av databasen E-Bacchus på internett eller eventuelt at utvekslingen skjer per vanlig post på tilsvarende skjemaer. Rettsakten setter også inn en ny artikkel 70b i forordning (EF) nr. 607/2009, der det fremgår at medlemsstatene innen 1. oktober 2011, ved bruk av informasjonssystemene som er etablert etter forordning (EF) nr. 792/2009, skal melde inn navn, adresse og kontaktpunkter inkludert e-postadresse til myndighetene som til enhver tid er ansvarlig for gjennomføringen av artikkel 118f nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007 om den foreløpige nasjonale behandlingen av søknader om beskyttelse av betegnelser. Kommisjonen skal utarbeide og offentliggjøre en liste over disse myndighetene. For øvrig gjøres det i rettsakten en del forenklinger i de “gamle” søknadsprosedyrene og flere av de “gamle” vedleggene til forordning (EF) nr. 607/2009 oppheves som følge av overgangen til elektroniske systemer.

Merknader

Rettslige konsekvenser:
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1147 om vin (vinforskriften) § 3 og § 7, slik at det henvises til de nye gjennomføringsbestemmelsene (607/2009) med tilhørende endringer (blant annet denne rettsakten) i stedet for de gamle gjennomføringsbestemmelsene med tilhørende endringer.

Økonomiske, administrative og andre konsekvenser:
Mattilsynet mener at forordningen ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for norske virksomheter, forbrukere eller myndighetene sammenliknet med dagens rettstilstand.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
I EØS-notatet til forordning (EF) nr. 607/2009 er det lagt til grunn at alle bestemmelsene i forordningen er EØS-relevante. Følgelig må også bestemmelsene i denne rettsakten, som endrer noen av bestemmelsene i forordning (EF) nr. 606/2009, i utgangspunktet anses for å være EØS-relevante.

For så vidt gjelder de bestemmelsene om vin som er gjort til en del av EØS-avtaleverket, anser Mattilsynet det naturlig å betrakte EØS/EFTA-statene som “EØS-stater” og ikke som tredjeland. En gjennomgående utfordring, som Mattilsynet i all hovedsak mener er av teknisk art, er at forordning (EF) nr. 792/2009 ikke er tatt inn i EØS-avtaleverket ettersom den ikke er EØS-relevant. Medlemsstatene skal som nevnt ovenfor nå etter nye artikkel 70a nr. 1 og 70b nr. 1 benytte systemene som er etablert for informasjonsutveksling mv. med Kommisjonen etter forordning (EF) nr. 792/2009 også på dette området. EØS/EFTA-statene har ikke tilgang til systemene som er etablert etter forordning (EF) nr. 792/2009.

Så langt Mattilsynet kan se vil heller ikke de gjennomgående tilpasningene i protokoll 1 til EØS-avtalen nr. 4, 5 og 6 om ulike fremgangsmåter ved utveksling av opplysninger mv., i tilstrekkelig grad løse utfordringene for så vidt gjelder de detaljerte prosedyrene mv. som er regulert av artikkel 70a nr. 1, men vil antagelig kunne regulere rutinene for oversendelse av opplysninger mv. som fremgår av nye artikkel 70b nr. 1.

Norge har per i dag ikke egen drue- og vinproduksjon av betydning. Det er derfor uaktuelt at en norsk produsent skulle søke om å få beskyttet en betegnelse på norsk vin med en tilhørende foreløpig nasjonal behandling av søknaden i Norge. Mattilsynet mener videre at det er lite sannsynlig at norske myndigheter eller andre norske interessenter vil ha behov for å komme med innsigelser mot betegnelser på vin som søkes beskyttet i EU. De aktuelle systemene for informasjonsutveksling i forbindelse med søknadsbehandling mv. som er regulert av nye artikkel 70a nr. 1, vil derfor antagelig i svært liten grad bli aktuelle for norske myndigheter. Det kan imidlertid være behov for at norske myndigheter har tilgang til informasjon om hvilke betegnelser på vin som er beskyttet mv. og som ligger tilgjengelig i registeret på databasen E-Bacchus.

For så vidt gjelder nye artikkel 70a, mener Mattilsynet at det ville ha vært mer praktisk om EØS/EFTA-statene i denne sammenheng kunne benytte ordningene for informasjonsutveksling mv. som skal gjelde for tredjeland og andre interessenter etter nr. 2 og 4, jf. nye vedlegg XVIII i stedet for ordningene som gjelder for medlemsstatene etter nr. 1. På grunn av at det ikke er naturlig å anse EØS/EFTA-statene som tredjeland, og for å unngå enhver tvil om løsningen av dette, foreslår Mattilsynet at det etableres en tilpasningstekst til nye artikkel 70a i forordning (EF) nr. 607/2009 som presiserer at EØS/EFTA-statene i denne sammenheng, i den grad de måtte ha behov for det, skal benytte seg av ordningene etter nr. 2 og 4, jf. vedlegg XVIII. Mattilsynet mener at dette er en tilpasning av teknisk art.

Nye artikkel 70b nr. 1 vil antagelig ikke ha praktisk betydning for norske myndigheter og det er usikkert om Norge i det hele tatt må melde inn opplysninger om ansvarlig myndighet etter denne bestemmelsen. Som nevnt ovenfor, legger Mattilsynet uansett til grunn at de gjennomgående tilpasningene i protokoll 1 til EØS-avtalen i tilstrekkelig grad løser dette.

Konklusjon:
Mattilsynet anser rettsakten er EØS-relevant og akseptabel med tilpasninger.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU 12. juli 2011, og er innlemmet i EØS-avtalen.

Rettsakten har ikrafttredelse samtidig med EØS-komiteens beslutning 102/2012, hvor forordning 1234/2007, 436/2009, 491/2009, 606/2009 og 607/2009 er innlemmet i EØS-avtalen. Disse rettsaktene har 103-forbehold med utsatt frist for ikrafttredelse, og avventer samtykke fra Stortinget. Tilsvarende gjelder også for rettsaktene om vin som ble tatt inn i EØS-avtaleverket i EØS-komitebeslutning nr. 143/2012 (forordningene 1166/2009, 401/2010, 1022/2010, 53/2011 og 538/2011).