Sammendrag av innhold
Forordningen inneholder gjennomføringsbestemmelser under EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, herunder vin, for så vidt gjelder beskyttede opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser, tradisjonelle termer, merking og presentasjon av visse produkter innen vinsektoren. Vi viser til EØS-notatet om EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, herunder vin, for en fremstilling av hovedinnholdet i basisbestemmelsene innen disse områdene, og mener at det ikke er nødvendig å gå nærmere inn på det detaljerte innholdet i gjennomføringsbestemmelsene i denne sammenheng. Forordningen opphever og erstatter i artikkel 74 de gamle gjennomføringsbestemmelsene under forordning (EF) nr. 1493/1999 (EUs gamle felles markedsordning for vin) om tilsvarende temaer. Det dreier seg om forordningene (EF) nr. 1607/2000 om kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder og 753/2002 om beskrivelse av, betegnelse på, presentasjon av og beskyttelse av visse vinprodukter.

Merknader

Rettslige konsekvenser:
Rettsakten krever endring i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1147 om vin (vinforskriften) §§ 3 og 7, slik at det henvises til de nye gjennomføringsbestemmelsene i stedet for de gamle gjennomføringsbestemmelsene med tilhørende endringer.

Økonomiske, administrative og andre konsekvenser:
De største endringene i de nye vinforordsningene sammenlignet med de gamle forordningene, gjelder områder som per i dag ikke er gjort til en del av protokoll 47 til EØS-avtalen. Hovedinnholdet i bestemmelsene om vin som per i dag er gjort til en del av protokoll 47 videreføres i stor grad i de nye forordningene. Mattilsynet legger derfor i utgangspunktet til grunn at de nye forordningene ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for norske virksomheter, forbrukere eller myndighetene sammenlinget med dagens rettstilstand. I denne vurderingen har vi også tatt i betraktning at Norge ikke har egen drue- og vinproduksjon av betydning. Arcus er per i dag den eneste virksomheten som blander og tapper vin på flasker og kartonger i Norge. Ellers er det bare "ferdigpakket" vin som tas inn til Norge. For Arcus er det derfor spesielt viktig at de bestemmelsene i EUs regelverk, som angår denne virksomheten som de utøver og de produkter som de omsetter, blir gjort til en del av protokoll 47 i EØS-avtalen. Tilsvarende gjelder også for andre virksomheter som driver handel med "ferdigpakket" vin i Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler på skriftlig prosedyre, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Alle basisbestemmelsene i forordningen om EUs gamle felles markedsordning for vin (1493/1999), som regulerer tilsvarende forhold som er omfattet av denne forordningen (607/2009) er per i dag tatt inn i tillegg 1 til protokoll 47 til EØS-avtalen. Det er også de gamle gjennomføringsbestemmelsene om disse forholdene. Derfor er det også foreslått å ta de tilsvarende basisbestemmelsene om vin i forordningen om EUs felles markedsordning, inn i tillegg 1 til protokoll 47 til EØS-avtalen.

Under henvisning til forutsetningene som fremgår av vedlegg 1 til EØS-notatet om EUs felles markedsordning for landbruksprodukter – herunder vin, legges det i utgangspunktet derfor til grunn at også alle bestemmelsene i denne nye forordningen (607/2009) skal tas inn i avtaleverket.

Det legges til grunn at bestemmelser som helt eller delvis regulerer EUs handel med tredjeland (eksport, import og krav til tredjelandsvin) automatisk ikke kommer til anvendelse for EØS/EFTA-statene som en følge av sektortilpasningene innledningsvis i protokoll 47 med mindre noe annet avtales særskilt i nye tilpasningstekster.

Artikkel 65 nr. 1 inneholder en henvisning til vedlegg V i forordning (EF) nr. 1898/2006. Forordning (EF) nr. 1898/2006 inneholder gjennomføringsbestemmelser under forordning (EF) nr. 510/2006 om beskyttede betegnelser for næringsmidler, og er som kjent ikke en del av EØS-avtalen. I dette tilfellet bør det legges til grunn en fleksibel praksis der det gjennom tolkning tas hensyn til denne henvisningen, ettersom innholdet i bestemmelsen som det henvises til er nødvendig for å gi EØS-regelverket et reelt og fornuftig innhold. En slik fleksibel tilnærming er i dette tilfellet mer hensiktsmessig enn for eksempel å vedta en konkret tilpasningstekst som sier at henvisningen skal gjelde så langt den rekker.

Konklusjon:
Rettsakten ansees EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.