Biocider: vilkår og betingelser for godkjenning av produktet 5-kloro-2-metyl-2H-isotiazol-3-on (C(M)IT)
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2149 av 3. desember 2021 om uløste innvendinger med hensyn til vilkårene for midlertidig godkjenning av et biocidprodukt som inneholder 5-klor-2-metyl-2H-isotiazol-3-on (C(M)IT), forelagt av Frankrike i samsvar med artikkel 36 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 528/2012
Commission Implementing Decision (EU) 2021/2149 of 3 December 2021 on unresolved objections regarding the terms and conditions of the provisional authorisation of a biocidal product containing 5-Chloro-2-methyl-2H-isothiazol-3-one (C(M)IT) referred by France in accordance with Article 36(1) of Regulation (EU) No 528/2012 of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 10.5.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.6.2022)
Sammendrag av innhold
Frankrike har som ansvarlig myndighet vurdert et biocidprodukt med det biocidaktive stoffet 5-kloro-2-metyl-2H-isotiasol-3-one (C(M)IT) brukt for å konservere produkter under lagring. Et medlemsland var uenig med Frankrikes konklusjon om at man i produktgodkjenningen kan sette krav til risikoreduserende tiltakene for produkter behandlet med biocidprodukter slik at noen av bruksområdene i godkjenningen gir uakseptabel risiko. Landene ble ikke enige i koordineringsgruppen, og saken ble derfor avgjort i stående komite for biocidprodukter basert på anbefaling fra biocidproduktkomiteen.
Artikkel 36 i biocidforordningen gjelder henvisning av uløste uenigheter til Kommisjonen. Det ble meldt inn formell uenighet knyttet til gjensidig godkjenning av det aktuelle biocidproduktet. Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) konkluderte i sin uttalelse med at man kan forvente at stoffgodkjenningen vil spesifisere vilkårene for bruken av de behandlede produktene. Produktgodkjenningen kan derfor sette krav til risikoreduserende tiltak for de behandlede produktene, og risikoen vil da være akseptabel. Det vil si at man kan sette krav til at maling, lakk og polymerdispersjon konservert med biocidproduktet, kun kan brukes innendørs. Personen som er ansvarlig for å plassere slike behandlede produkter på markedet, skal sørge for at etiketten inneholder setningen "Kun innendørsbruk".
Merknader
Rettslige konsekvenser
Biocidforordningen (EU) nr. 528/2012 ble innlemmet i EØS-avtalen 13. desember 2013. Biocidforordningen er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 18. april 2017 nr. 480 om biocider (biocidforskriften). Gjennomføring av nye rettsakter skjer ved endring i biocidforskriften.
Økonomiske/administrative konsekvenser:
Gjennomføring av rettsakten anses ikke å ha økonomiske og/eller administrative konsekvenser ut over arbeidet med å gjennomføre tilsvarende endring i biocidforskriften.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren. Høringsdokumenter om kommende/nye endringer i biocidregelverket legges ut på hjemmesiden til Miljødirektoratet. Norge ved Miljødirektoratet deltar aktivt i arbeidet med utvikling og oppfølging av biocidregelverket, blant annet ved deltakelse på Competent Authority møter og Standing Committee on Biocidal Products. Videre bidrar Norge med faglige innspill og som ansvarlig for vurdering av stoffer. Myndighetene er i kontakt med berørte parter, herunder aktuell norsk industri.
Vurdering
Rettsakten vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt 3.12.2021 og ble publisert i OJ 6.12.2021. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 29. april 2022.
Sammendrag av innhold
Frankrike har som ansvarlig myndighet vurdert et biocidprodukt med det biocidaktive stoffet 5-kloro-2-metyl-2H-isotiasol-3-one (C(M)IT) brukt for å konservere produkter under lagring. Et medlemsland var uenig med Frankrikes konklusjon om at man i produktgodkjenningen kan sette krav til risikoreduserende tiltakene for produkter behandlet med biocidprodukter slik at noen av bruksområdene i godkjenningen gir uakseptabel risiko. Landene ble ikke enige i koordineringsgruppen, og saken ble derfor avgjort i stående komite for biocidprodukter basert på anbefaling fra biocidproduktkomiteen.
Artikkel 36 i biocidforordningen gjelder henvisning av uløste uenigheter til Kommisjonen. Det ble meldt inn formell uenighet knyttet til gjensidig godkjenning av det aktuelle biocidproduktet. Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) konkluderte i sin uttalelse med at man kan forvente at stoffgodkjenningen vil spesifisere vilkårene for bruken av de behandlede produktene. Produktgodkjenningen kan derfor sette krav til risikoreduserende tiltak for de behandlede produktene, og risikoen vil da være akseptabel. Det vil si at man kan sette krav til at maling, lakk og polymerdispersjon konservert med biocidproduktet, kun kan brukes innendørs. Personen som er ansvarlig for å plassere slike behandlede produkter på markedet, skal sørge for at etiketten inneholder setningen "Kun innendørsbruk".
Merknader
Rettslige konsekvenser
Biocidforordningen (EU) nr. 528/2012 ble innlemmet i EØS-avtalen 13. desember 2013. Biocidforordningen er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 18. april 2017 nr. 480 om biocider (biocidforskriften). Gjennomføring av nye rettsakter skjer ved endring i biocidforskriften.
Økonomiske/administrative konsekvenser:
Gjennomføring av rettsakten anses ikke å ha økonomiske og/eller administrative konsekvenser ut over arbeidet med å gjennomføre tilsvarende endring i biocidforskriften.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren. Høringsdokumenter om kommende/nye endringer i biocidregelverket legges ut på hjemmesiden til Miljødirektoratet. Norge ved Miljødirektoratet deltar aktivt i arbeidet med utvikling og oppfølging av biocidregelverket, blant annet ved deltakelse på Competent Authority møter og Standing Committee on Biocidal Products. Videre bidrar Norge med faglige innspill og som ansvarlig for vurdering av stoffer. Myndighetene er i kontakt med berørte parter, herunder aktuell norsk industri.
Vurdering
Rettsakten vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt 3.12.2021 og ble publisert i OJ 6.12.2021. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 29. april 2022.