BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.12.2015)

Sammendrag av innhold
Rettsakten gir detaljerte regler for håndteringen av animalske biprodukter. Reglene skal sikre at folke- og dyrehelsa ivaretas samtidig som utnyttelsen av animalske biprodukter optimaliseres. Rettsakten må leses i sammenheng med hovedforordningen om animalske biprodukter, forordning (EF) nr. 1069/2009.Regelverket er omfattende. Ordlyden og oppbyggingen av rettsakten er i stor grad endret ifra tidligere regelverk. Innholdet samsvarer allikevel stort sett med tidligere regelverk. Beskrivelsen av innholdet er derfor kortfattet, og det er lagt vekt på endringer fra tidligere regelverk.

Oppbygging av rettsakten

Artiklene i rettsakten bygger bro mellom forordning (EF) nr. 1069/2009 og vedleggene i forordning (EU) nr. 142/2011. Handlingsrommet i forordning (EF) nr. 1069/2009 er enten brukt direkte i artikkelen, gitt videre til vedlegget eller gitt videre til kompetent myndighet. Handlingsrom videreført til kompetent myndighet vil fastsettes i norsk forskrift eller stå åpent for framtidige vedtak.

Detaljert om innhold:

Definisjoner

Innholdet i definisjonene er i praksis det samme som tidligere.

Sluttpunkt

Sluttpunkt som begrep ble innført med forordning (EF) nr. 1069/2009. Noen produkter, som har nådd en viss prosesseringsgrad, regnes som så lite smittefarlige at det angis sluttpunkt for produktet. Når det er angitt sluttpunkt, skal ikke lenger produktet omfattes av kravene i rettsakten. Forordning (EU) nr. 142/2011 fastsetter sluttpunkt for biodiesel, kjæledyrfôr, huder og skinn, ull, hår, fjør, dun og pels. Fastsettelser av sluttpunkt innebærer en forenkling av regelverket.

Liste over alvorlige smittsomme sykdommer

Rettsakten angir hva som skal regnes som alvorlig smittsom sykdom når det gjelder håndtering av animalske biprodukter. De er sykdommer listeført av OIE (Verdens dyrehelseorganisasjon) i artikkel 1.2.3 av landyrhelsekoden versjon 2010 og til kapittel 1.3 av akvatisk dyrehelsekode av versjon 2010. Det er en lang og omfattende liste for landdyr og akvatiske dyr, og en egen liste for fiskehelseser nytt. Utbrudd av sykdommer som står på lista utløser krav til biproduktene. Imidlertid er dette kun i tilfeller der myndighetene har lagt restriksjoner på grunn av sykdommen og kun for biprodukter av mottagelige arter.

Restriksjoner på bruken av animalske biprodukter og avledede produkter

Kannibalisme, å fôre dyr med dyr av samme art, er forbudt. Unntak fra dette forbudet er videreført og gir noen land mulighet for å fôre pelsdyr med pelsdyr. Norge er ikke et av disse landene.

Det er kun tillatt å la dyr beite på, eller høste fôr fra, landareal som har vært gjødslet med organisk gjødsel eller jordforbedringsmiddel etter en venteperiode på minst 21 dager.

Avhending ved forbrenning eller samforbrenning

For at forbrenning og samforbrenning av biprodukter skal skje på en smittemessig trygg måte, er det satt krav til gjennomføringen. Det er satt noen nye krav til anleggene. Kravene medfører små innstramminger sammenlignet med dagens regelverk.

Landdeponi

Kategori 1,2 og 3 materiale kan, som før, med unntak av noen spesifikke biprodukter, deponeres i godkjente landdeponi. For noen av de spesifikke biproduktene som det ikke er tillatt å deponere, åpnes det nå for at kompetent myndighet kan gi tillatelse til deponering. Kompetent myndighet kan tillate deponering på fyllplass av kjæledyrfôr produsert av importert kategori 1 materiale og kjæledyrfôr/mat som av kommersielle grunner tas ut av fôr/matkjeden. Dette materialet ikke trenger forbehandling før deponering. Dette er en lettelse i kravene til avhending av biprodukter. Hvorvidt biologisk nedbrytbart avfall kan deponeres i Norge er også avhengig av vurderinger i forhold til miljøregelverket, f. eks i forskrift av 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning av behandling av avfall.

Krav til prosesseringsanlegg og andre anlegg

Rettsakten setter krav til gitte anlegg. Det er satt hygienekrav, prosesseringskrav og krav til avhending og bruk av avledede produkter. Det er satt lempeligere krav til samlokalisering, behandling av avløpsvann og alternative metoder. Av innstramminger kan nevnes krav til rom for tilsynspersonell, krav om kvalitetssikring av varmebehandling, pH krav ved kjemiske prosesser og krav til risikovurdering og smittebegrensning, når landene selv skal vurdere en prosesseringsmetode.

Krav til omdannelsen av animalske biprodukter til biogass og kompost

Rettsakten viser til at biogass- og komposteringsanlegg skal drives etter krav i vedlegg V av forordning (EU) nr. 142/2011.

Spesielle regler for prøver til forskning og diagnostisering

Forordningen åpner for at kompetent myndighet kan unnta prøver til forskning og diagnostisering fra de generelle kravene til det gitte råmaterialet. Hvis de unntas, skal prøver til forskning og diagnostisering oppfylle andre minimumskrav i forordningen. Ny forordning gir unntak for forhåndsmelding og TRACES systemet for prøver til forskning og diagnostisering.

Spesielle regler for vareprøver og utstillingsprøver

Kompetent myndighet kan velge å godkjenne at vareprøver og handelsprøver reguleres tilsvarende forsknings- og diagnostikkprøver.

Spesielle fôringsregler

Noen dyr kan fôres med kategori 2 og 3 materiale både i tidligere regelverk og i kommende. Listen over hvilke dyr det er snakk om er endret noe. Nytt er at hunder hos registrerte kenneler og hunder og katter på dyrehjem er lagt til. Sirkusdyr, reptiler, rovfugler og noen ville dyr er det ikke gitt utfyllende regler for.

Spesielle regler om innsamling og avhending

Kompetent myndighet kan gi unntak fra reglene om innsamling og avhending i visse tilfeller. Dersom man velger å benytte seg av dette unntaket skal allikevel visse minimumskrav oppfylles. Minimumskravene er endret eller helt nye for avhending, brenning og nedgraving i fjerntliggende områder, og for brenning og nedgraving av apikultur biprodukter.

Innsamling, transport, identifikasjon og sporbarhet

Rettsakten setter krav til transportmidler, temperatur under transport, identifikasjon, handelsdokumenter, helsesertifikater, journalføring og merkekrav. De fleste kravene er like som i tidligere regelverk, med noen endringer. Nedenfor gjøres rede for de viktigste endringene i kravene til innsamling, transport, identifikasjon og sporbarhet. 
• Det er en innstramming i temperaturkravet ved transport av kjøtt som skal brukes til fôr. 
• Kjøttbeinmel i opptil 1000kg sekker er unntatt merkekrav, forutsatt at kompetent myndighet ikke krever blandekomponent i 1000 kg sekker.
• Det er innstramminger i krav til journalføring for fôrprodusenter som bruker fisk som råmateriale.
• Avledede produkter til fôring av pelsdyr og til biodieselproduksjonen er unntatt krav til fargemerking. Det gir mindre trygghet mot at materialet kommer på avveier. Det er kun snakk om mindre mengder materiale.

Mulighet for å godkjenne samlokalisering

Kompetent myndighet kan godkjenne mer enn et anlegg som håndterer biprodukter på samme sted, også kalt samlokalisering. Begrepet samlokalisering benyttes også når det er anlegg som behandler biprodukter på samme sted som anlegg som behandler mat og når biproduktsprosesseringsanlegg som prosesserer ulike kategorier er på samme sted. Kategoriseringen gjenspeiler materialets smitterisiko. Kategori 1 regnes for å ha høyest risiko, kategori 2 som mellomrisiko, mens kategori 3 har minst risiko. Kompetent myndighet kan velge å tillate samlokalisering av anlegg som behandler kategori 1 og/eller kategori 2 materiale med kategori 3 anlegg på visse vilkår.

Krav til godkjente og registrerte aktører

Rettsakten setter krav til godkjente og registrerte aktører. For kjæledyrfôrprodusentene er det nye, men lite inngripende krav. For aktører som kun håndterer biprodukter, f.eks sorterer biprodukter, er det videreført krav til utformingen av anleggene, hygienekrav og prosesseringsstandarder for hygienisering. Krav til utformingen av lageranlegg er videreført. Spesifikt for lagring av melk er det kommet nye krav. Det er nytt at det er satt krav til registrerte aktører. Kravene til registrerte aktører er rimelige, selv om det ofte ikke settes krav ved registrering som i motsetning til ved godkjenning. Noen aktører er unntatt fra kravene.

Aktører er pliktige til å notifisere myndighetene før de påbegynner en aktivitet for at de skal kunne registreres. Kompetent myndighet kan velge å unnta noen aktører fra denne meldeplikten. Aktører som håndterer jakttrofeer, forsknings- og diagnostikk prøver kan unntas.

Krav til prosessering og salg av biprodukter til fôr til husdyr, unntatt pelsdyr

Rettsakten beskriver de spesifikke prosesseringskrav som stilles til fôrproduksjon. Det er kun kategori 3 materialer som kan brukes til husdyrfôr. Rettsakten tar i tillegg for seg hvilke mikrobiologiske standarder som er gjeldende for denne gruppen av råvarer.

De viktigste endringene i forhold til tidligere regelverk er:
• Ved prosessering skilles ofte protein- og fettfraksjon. Dersom proteinfraksjonen testes mikrobiologisk er det ikke nødvendig å teste fettfraksjonen fra den samme prosessen. Det er nytt at fettfraksjonen (utsmeltet fett og fiskeolje) er unntatt mikrobiologisk testing i slike tilfeller.
• Melk kan selges innad i EU selv om den er prosessert etter nasjonale standarder. Det er satt minimumskrav til slikt salg.
• kravet om å ha en maks molekylvekt på 10.000 dalton for alle hydrolyserte proteiner er fjernet. Nå gjelder 10.000 dalton grensen bare for hydrolysert protein fra drøvtyggere, og protein fra fjørfe, gris og flere trenger ikke lenger å oppfylle daltonkravet for å regnes som hydrolysert protein. Grensen på 10.000 dalton har vært vanskelig å måle og dette har ført til at tilgangen til hydrolysert protein til fôrindustrien har vært begrenset. Tilgangen vil nå bli lettere. Hydrolysert protein fra drøvtyggere skal produseres i en fabrikk der det kun produseres hydrolyserte produkter.

Salg og bruk av organisk gjødsel og jordforbedringsmidler

Rettsakten setter krav til handel med prosessert gjødsel, samhandel med prosessert gjødsel, produksjon av gjødsel og lagring av gjødsel. I hovedsak er innholdet likt som tidligere regelverk. Rettsakten inneholder noen innskjeerpinger i bestemmelsene om organisk gjødsel og jordforbedringsmidler. Den viktigste endringen er krav til blandekomponent og at kompetent myndighet kan sette vilkår til blandekomponent i kjøttbeinmel.

Mellomprodukter

Et mellomprodukt er et produkt som "nesten" er ferdig bearbeidet og derfor "nesten" anses for å ikke lenger innebære smittefare. På grunn av lav smittefare settes kravene til mellomprodukter lavere enn til mindre bearbeidede produkter. Rettsakten definerer mellomprodukter og setter sluttpunkt for mellomprodukter ved ankomst til bearbeidingsstedet.

Kjæledyrfôr og andre avledede produkter

En lengre liste med svært ulike produkter inngår. Produktene kjennetegnes av at de enten er av et trygt råmateriale, trygt prosessert, til et trygt formål eller aller helst kombinasjoner av de tre. Det settes krav til fasiliteter, pakking, forhindring av krysskontaminering, råmaterialet, bearbeidingen, prøvetaking, sluttpunkt, salg, transportmidler, bruk, lagring, opprinnelsessted, helsesertifikater og handelsdokumenter. Det er få endringer i disse bestemmelsene, og de er beskrevet nednfor:

Bruk av visse kategori 1 materialer til avledede produkter til fôr eller mat, utover det som er spesifikt tillatt, er forbudt. Tidligere kunne medlemslandene vurdere om man skulle tillate dette hvis det gjaldt materiale til bruk i diagnostikk, forskning eller utdanning. Dette er en endring ifra nasjonalt valg til harmonisert regelverk.

Ved samhandel skal kjæledyrfôr og annet avledet materiale oppfylle gitte krav. Endringene er hovedsakelig lettelser: Fjørfehoder tillates brukt, noe kategori 1 material tillates brukt, alternativ prosesseringsmetode kan godkjennes av kompetent myndighet og prøvetakingskravene er lempeligere enn før.

Import, transitt og eksport av biprodukter og avledede produkter

Det settes forbud mot import, transitt og eksport av uprosessert gjødsel, ubehandla fjær og noe bivoks. For animalske biprodukter som det er tillatt å importere settes krav til råmaterialet, produksjonsmetode, hvilke land det kan importeres ifra og hvilke dokumenter som skal følge forsendelsen. Regelverket synes mer spesifikt, da en skiller animalske biprodukter fra avledede produkter, og kravene er også ulike. Endring i kravene er hovedsakelig lettelser.

Salg, inkludert import og eksport av gitt kategori 1 materiale

Handel med noe kategori 1 materiale hadde nasjonal regulering. Nå er det blitt harmoniserte regler med nye krav i forordnigen. det er en innsnevring i hvilket råmateriale i kategori 1 materiale som tillates importert. Videre stilles det krav til hva materialet skal brukes til. Salg av materiale til fôring, spredning på beiteland og gitte avledede produkter utelukkes. Nasjonale hygienekrav til importen skal være oppfylt. Å harmonisere kravene for det mest risikofylte materialet er positivt.

Import og transitt av prøver til forskning og diagnostisering

Kompetent myndighet kan godkjenne import og transitt av prøver til forskning og diagnostisering, forutsatt at mottakslandet har gitt forhåndsgodkjenning. Materialet skal sendes direkte og vises fram på en veterinærgrensekontrollstasjon. Det skal også oppfylle andre, mer detaljerte krav. Tidligere regelverk sa ikke noe om import og transitt av animalske biprodukter til forskning og diagnostisering inkl. undervisningsformål. Dette er en lettelse som legger til rette for formål man anser å være viktigere enn import til visse andre formål.

Import og transitt av vareprøver og utstillingsobjekter

Det er nytt at materialet reguleres annerledes ved import og transitt av vareprøver og utstillingsobjekter. Tanken er å legge til rette for handel og utstillinger så framt det ikke går utover folke- eller dyrehelsen og at produkter til disse formålene kan vurderes annerledes enn samme råmateriale til andre formål.

Spesifikke krav til gitte forflytninger av animalske biprodukter mellom russiske territorier via EU/EØS

Nye krav til forsendelser av animalske biprodukter som skal til eller fra Russland, det vil si forsendelser som skal i transitt over EU-territorium. Kravene omfatter forsegling, forbud mot omlasting eller lagring, merkekrav, sporbarhet mm.

Liste over virksomheter og anlegg i tredjeland

Krav til listeføring av anlegg i tredjeland er endret ved at det nå er krav om at anleggene skal listeføres i TRACES,(TRAde Control and Expert System). TRACES er en felles EU-database for registrering av importer av levende dyr, matvarer og andre animalske produkter ifra land utenfor EU/EØS- området. Tredjelands myndigheter har problemer med å listeføre sine anlegg i TRACES. Tredjeland er ofte ikke klar over kravet, de er usikre på hva som skal til for at de skal listeføre et gitt anlegg og de har tekniske problemer med å få listen inn i TRACES. Kravet ser allikevel ut til å være overkommelig.

Modell for helsesertifikat og for erklæringer ved import og transitt

Rettsakten har modeller for helsesertifikater og egenerklæringer som skal følge import- og transittforsendelser. Helsesertifikatene er i hovedsak like tidligere sertifikater, men det er et nytt sertifikat for import og transitt av råmelk fra storfe. Flere helsesertifikat har lempeligere krav enn før.

Offentlige kontroller

Kompetent myndighet skal gjøre nødvendige tiltak som sikrer kontroll gjennom hele kjeden fra innsamling, transport, bruk og avhending av animalske biprodukter. Videre skal kompetent myndighet foreta kontroll av prosessvirksomheten med tanke på krav til hygiene, egenkontroll, sluttproduktanalyse, lagringsbetingelser og prøvetaking. Det er også satt krav til at kompetent myndighet har en svarfrist på 20 dager på mottatt søknad om forhåndsgodkjennelse av handel med kategori 1 og 2 materiale.

Regodkjenning av anlegg og virksomheter etter midlertidig godkjenning

Dersom man har et stort sykdomsutbrudd eller andre uforutsette hendelser kan kapasiteten på bearbeidingsanleggene overskrides. I slike tilfeller kan kompetent myndighet midlertidig tillate kategori 3 og 2 anlegg å behandle mere risikofylt materiale enn deres kategorisering skulle tilsi. Når anleggene skal tilbake til sin vanlige drift er det krav om regodkjenning før oppstart.

Overgangsbestemmelser

Det er laget overgangsordninger for samhandel med organisk gjødsel og jordforbedringsmidler, for helsesertifikater, egenerklæringer og handelsdokumenter, og for unntaket som angår avhending av mindre mengder tidligere næringsmidler.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever forskriftsendringer. Dagens forskrift 27. oktober 22007 nr. 1254 om animalske biprodukter som ikke er beregnet til konsum erstattes av en ny forskrift som gjennomfører forordnigene (EF) nr. 1069/2009 og (EU) nr. 142/2011. Forordningene åpner for nasjonale bestemmelser på visse områder.

Økonomiske og administrative konsekvenser
En stor del av regelverket er i samsvar med tidligere regelverk. Det er anslagsvis over 200 mindre endringer. Det er både lettelser, innstramminger og overføring av myndighet fra nasjonale vurderinger til forordningskrav og vice versa. De viktigste konsekvensene for Mattilsynet er:

• Fler virksomheter skal registreres og føres tilsyn med, og nye krav til tilsynet kommer i tillegg. Merkostnadene for Mattilsynet vil kunne begrenses etter hvert, da det er «første gang» som er ressurskrevende.
• Det er spesielt biogass- og komposteringsanlegg som skal godkjennes nå, fordi de ikke var godkjent etter den eksisterende biproduktforordningen. Dette påfører Mattilsynet merarbeid det nærmeste året. Det betales gebyr for godkjenning av virksomheter som behandler animalske biprodukter, og iflg forskrift 13.02.2004 nr. 406 er det i dag 8 000kr. Gebyret virksomhetene må betale, skal dekke Mattilsynets kostnader.
• Mattilsynet får oppgaver med å godkjenne ulike blandekomponenter, prosesseringsmetoder og andre handlemåter hos virksomhetene som regelverket eller nasjonale bestemmelser åpner for. Dette vil kreve opplæring av tilsynspersonalet i tillegg til å utføre vurderings-/godkjenningsarbeidet. Ved å delegere slike oppgaver til ett/få av Mattilsynets regionkontor, kan en spare kostnader og få en mer effektivt og enhetlig praktisering av regelverket.
• Mattilsynet får også oppgaver med å gi unntak fra visse bestemmelser i regelverket. Det krever opplæring av personalet og enhetlig oppfølging.
• Forenklinger i regelverket letter Mattilsynets arbeid noe, men veier ikke opp for hva det nye regelverket pålegger.

Oppsummert: Kostander med godkjenning av virksomheter vil i stor grad dekkes av gebyret. Mattilsynets økte kostnader vil derfor knytte seg til flere tilsynsobjekter og mer omfattende tilsyn med visse virksomheter. Tilsynsomfanget fastsettes ut fra en risikovurdering. Skolering av tilsynspersonell er en engangsinvestering, oppfrisking av faget underveis skjer på årlige interne kurs. For virksomheten er det gitt flere lettelser, men også tydeligere og mer konkrete krav. De gjelder spesielt til godkjenning både av virksomheten, prosesser og produkter. De viktigste konsekvensene for virksomhetene er:

• Krav om 10 000 dalton (molekylvekt-uttrykk) for å regnes som hydrolysert protein bortfaller, og medfører at hydrolysert fjørfeprotein bl.a. kan brukes som proteinkilde i fiskefôr. Tilgangen er noe begrenset, men det kan redusere prisen på fiskefôr med 5% om fjørfeprotein erstatter andre animalske proteinfôrmidler. For hele oppdrettsnæringen kan det utgjøre inntil 350 mill. kr årlig, dersom produktet brukes i halvparten av fiskefôret som framstilles.
• Håndtering og bruk av biprodukter fra akvatiske dyr, som er død av andre årsaker enn sykdom, f eks. sammenpressing i merden, kategoriseres nå i kategori 3, og får et mye større anvendelsesområde. Brukt til fôr, vil det gi næringen økte inntekter.
• Godkjenning av samlokalisering, der virksomheter kan behandle ulike kategoriene biprodukter samme sted på vise betingelser, kan utvide virksomhetens aktiviteter og gi dem fler ben å stå på. Det vil imidlertid kreve investeringer også.
• Å tilsette en blandekomponent til kjøttbeinmjøl til gjødsel/ jordforbedringsmiddel før salg til sluttbruker fører til at produksjonsvirksomhetene må kjøpe aktuelle blandekomponent og skaffe innblandingsutstyr. Dette medfører kostnader, men de vil tas inn igjen ved økning av produktprisen til sluttbruker.
• Strengere krav til kjøling under transport av kjøttråvarer til fôr, vil medføre økte kostnader for transportører, størrelsen vil variere med utstyr en velger.
• Forenklinger og lettelser i utfyllingen av skjemaer er arbeidsbesparende for virksomhetene uten at tryggheten og sporbarheten reduseres.

Oppsummert: Virksomhetene får en del lempinger, men også innstramminger på visse områder. Å tallfeste kostnadene er vanskelig, da det ikke kan forutses hvilke aktiviteter og løsninger, som det nye biproduktregelverket åpner for, som blir benyttet. En bedre utnyttelse av visse råvarer, er uansett samfunnsmessig gode.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
Etter revurdering av behovet for tilpasningstekst ble standard arket returnert på nytt 14. mai 2013, sammen med ønsket tilpasningstekst.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.