Biproduktforordningen: endringsbestemmelser for animalske biprodukter som ikke er bestemt til konsum
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 1097/2012 av 23. november 2012 om endring av forordning (EU) nr. 142/2011 som implementerer europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 om helseregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet til humant konsum og som implementerer rådsdirektiv 97/78/EF om visse prøver og produkter som er unntatt veterinær grensekontroll ved det direktivet og angår forsendelser av animalske biprodukter og avledede produkter mellom medlemsstatene
Commission Implementing Regulation (EU) No 1097/2012 of 23 November 2012 amending Regulation (EU) No 142/2011 implementing Regulation (EC) No 1069/2009 of the European Parliament and of the Council laying down health rules as regards animal by-products and derived products not intended for human consumption and implementing Council Directive 97/78/EC as regards certain samples and items exempt from veterinary checks at the border under that Directive as regards dispatch of animal by-products and derived products between Member States
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.12.2013)
Sammendrag av innhold
Bakgrunn
Forordning (EU) nr. 142/2011, som gjennomfører forordning (EF) nr. 1069/2009, har bestemmelser om registrering og/eller godkjenning av virksomheter knyttet til animalske biprodukter eller avledede produkter av disse, som ikke er tenkt brukt til konsum. Virksomhetene har selv ansvar for å bli registrert eller godkjent. Det er et mål for EU å gjøre samhandelen mellom medlemsstatene enklere, få det indre markedet til å fungere godt og samtidig ivareta kravene om sporbarhet for biprodukter eller avledede produkter i alle ledd. For å imøtekomme ønsket om forenkling, men fortsatt sikre trygge biprodukter eller avledede produkter, er det foretatt noen endringer i forordning (EU) nr. 142/2011.
Konkrete endringer i forordning (EU) nr. 142/2011:
Det åpnes for at medlemsstatene kan tillate virksomheter å foreta visse aktiviteter uten at det kreves at virksomhetene er registrert. Det er derfor foretatt en tilføyelse i artikkel 20 "Krav til visse registrerte virksomheter", punkt 4 om fritak fra kravene til registrering med to nye bokstaver c) og d). Pkt c) er allerede tatt inn i regelverket ved forordning (EU) nr. 1063/2012 og gjentas ikke her. I pkt d) går det fram at unntaket fra registreringskravet gjelder virksomheter som håndterer små mengder kategori-2 eller kategori-3-materiale, som myndighetene i staten anser for å representere en neglisjerbar smittefare. Produktene skal derfor ha opphav i områder der det ikke forekommer sykdommer som kan smitte mellom folk og dyr. "Små mengder" er ikke definert i biproduktregelverket, med unntak for avhending på annen måte enn brenning eller nedgraving, og det er ikke problemstillingen her. "Mengder" må baseres på skjønn, da det er stor forskjell på produktene som omfattes. Det finnes i alt over 40 produktgrupper av kategori 2- og 3-materiale. Unntaket fra registreringskravet gjelder ikke dersom produktene er tenkt brukt som fôr til andre dyr enn pelsdyr. Det begrenses dessuten til aktiviteter som gjelder direkte levering av produkter innen region og til en sluttbruker eller detaljistvirksomhet i det lokale markedet. Tidligere er stort sett bare virksomheter som håndterer jakttroféer ikke-kommersielt og virksomheter som håndterer prøver fra undervisning eller diagnostikk unntatt fra registreringskavet.
Det skal følge et handelsdokument med forsendelser av animalske biprodukter eller avledede produkter medlemsstater i mellom. Dette går fram av vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 141/2011. Nå er det foretatt noen endringer i dette dokumentet for å forsikre seg om at det inneholder all nødvendig dokumentasjon om trygg håndtering, bruk og avhending. En kan merke seg understrekingen av at det også gjelder avledede produkter, noe som ikke var spesifikt nevnt før.
Mottak av de aktuelle animlaske biproduktene fra kategori 2 og 3 og avledede produkter må være forhåndsgodkjent av myndighetene i mottakerstaten for at forsendelsen kan effektueres. Det er avsendervirksomheten som må søke myndigheten i mottakerstaten om godkjenning av forsendelsen. Søknadsskjeamaet er presentert i vedlegg XVI, kapittel 3 seksjon 10 i forordning (EU) nr. 142/2011. Nytt i skjemaet er at opphavsstedet for produktet skal angis, likeså navn og adresse for mottakerstedet og volum/kvantum forsendelsen har. Krav til de andre opplysningene er som før. Myndighetene i mottakerstaten skal føre på varighetene av godkjenningen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører endringer i den kommende forskriften om animalske biprodukter som ikke er beregnet til konsum. Forskriften vil implementere forordningene (EF) nr. 1069/2009 og (EU) nr. 142/2011, begge med senere endringer. Forskriften er ennå ikke fastsatt.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Unntaket fra registrering av visse virksomheter kan spare Mattilsynet for noen oppgaver med registrering. Men en del virksomheter er allerede registrert som følge av andre aktiviteter, der det fortsatt kreves registrering, og de berøres derfor ikke av endringen. Betingelsene for unntaket er små kvanta, direkte levering til sluttbruker mm. for alle kategori 2 og kategori 3-biprodukter, og disse representerer over 40 ulike produkter/produktgrupper. Hvor mange virksomheter som kommer innenfor unntaket er vanskelig å tallfeste. Dersom virksomheter i EU søker om å få sende visse animalske biprodukter eller avledede produkter til Norge, vil Mattilsynet få arbeid med å vurdere og godkjenne/ikke godkjenne søknader og fastsette varighetsdato for godkjenningene. Det får neppe omfang av betydning.
Virksomhetene, som er unntatt registreringsplikten, skal fortsatt fylle ut handelsdokumenter og søke/avklare med mottakerstatenes myndighet om forsendelser av visse animalske biprodukter og avledede produkter. De nye dokumentene er imidlertid oversiktlige og greie å fylle ut. Endringen bør derfor ikke bli en byrde, men en lettelse for virksomhetene, som handler med de nevnte produktene på gitte betingelser forordning (EF) nr. 1069/2009 og (EU) nr. 142/2011 setter, innenfor EØS-området.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Bakgrunn
Forordning (EU) nr. 142/2011, som gjennomfører forordning (EF) nr. 1069/2009, har bestemmelser om registrering og/eller godkjenning av virksomheter knyttet til animalske biprodukter eller avledede produkter av disse, som ikke er tenkt brukt til konsum. Virksomhetene har selv ansvar for å bli registrert eller godkjent. Det er et mål for EU å gjøre samhandelen mellom medlemsstatene enklere, få det indre markedet til å fungere godt og samtidig ivareta kravene om sporbarhet for biprodukter eller avledede produkter i alle ledd. For å imøtekomme ønsket om forenkling, men fortsatt sikre trygge biprodukter eller avledede produkter, er det foretatt noen endringer i forordning (EU) nr. 142/2011.
Konkrete endringer i forordning (EU) nr. 142/2011:
Det åpnes for at medlemsstatene kan tillate virksomheter å foreta visse aktiviteter uten at det kreves at virksomhetene er registrert. Det er derfor foretatt en tilføyelse i artikkel 20 "Krav til visse registrerte virksomheter", punkt 4 om fritak fra kravene til registrering med to nye bokstaver c) og d). Pkt c) er allerede tatt inn i regelverket ved forordning (EU) nr. 1063/2012 og gjentas ikke her. I pkt d) går det fram at unntaket fra registreringskravet gjelder virksomheter som håndterer små mengder kategori-2 eller kategori-3-materiale, som myndighetene i staten anser for å representere en neglisjerbar smittefare. Produktene skal derfor ha opphav i områder der det ikke forekommer sykdommer som kan smitte mellom folk og dyr. "Små mengder" er ikke definert i biproduktregelverket, med unntak for avhending på annen måte enn brenning eller nedgraving, og det er ikke problemstillingen her. "Mengder" må baseres på skjønn, da det er stor forskjell på produktene som omfattes. Det finnes i alt over 40 produktgrupper av kategori 2- og 3-materiale. Unntaket fra registreringskravet gjelder ikke dersom produktene er tenkt brukt som fôr til andre dyr enn pelsdyr. Det begrenses dessuten til aktiviteter som gjelder direkte levering av produkter innen region og til en sluttbruker eller detaljistvirksomhet i det lokale markedet. Tidligere er stort sett bare virksomheter som håndterer jakttroféer ikke-kommersielt og virksomheter som håndterer prøver fra undervisning eller diagnostikk unntatt fra registreringskavet.
Det skal følge et handelsdokument med forsendelser av animalske biprodukter eller avledede produkter medlemsstater i mellom. Dette går fram av vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 141/2011. Nå er det foretatt noen endringer i dette dokumentet for å forsikre seg om at det inneholder all nødvendig dokumentasjon om trygg håndtering, bruk og avhending. En kan merke seg understrekingen av at det også gjelder avledede produkter, noe som ikke var spesifikt nevnt før.
Mottak av de aktuelle animlaske biproduktene fra kategori 2 og 3 og avledede produkter må være forhåndsgodkjent av myndighetene i mottakerstaten for at forsendelsen kan effektueres. Det er avsendervirksomheten som må søke myndigheten i mottakerstaten om godkjenning av forsendelsen. Søknadsskjeamaet er presentert i vedlegg XVI, kapittel 3 seksjon 10 i forordning (EU) nr. 142/2011. Nytt i skjemaet er at opphavsstedet for produktet skal angis, likeså navn og adresse for mottakerstedet og volum/kvantum forsendelsen har. Krav til de andre opplysningene er som før. Myndighetene i mottakerstaten skal føre på varighetene av godkjenningen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører endringer i den kommende forskriften om animalske biprodukter som ikke er beregnet til konsum. Forskriften vil implementere forordningene (EF) nr. 1069/2009 og (EU) nr. 142/2011, begge med senere endringer. Forskriften er ennå ikke fastsatt.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Unntaket fra registrering av visse virksomheter kan spare Mattilsynet for noen oppgaver med registrering. Men en del virksomheter er allerede registrert som følge av andre aktiviteter, der det fortsatt kreves registrering, og de berøres derfor ikke av endringen. Betingelsene for unntaket er små kvanta, direkte levering til sluttbruker mm. for alle kategori 2 og kategori 3-biprodukter, og disse representerer over 40 ulike produkter/produktgrupper. Hvor mange virksomheter som kommer innenfor unntaket er vanskelig å tallfeste. Dersom virksomheter i EU søker om å få sende visse animalske biprodukter eller avledede produkter til Norge, vil Mattilsynet få arbeid med å vurdere og godkjenne/ikke godkjenne søknader og fastsette varighetsdato for godkjenningene. Det får neppe omfang av betydning.
Virksomhetene, som er unntatt registreringsplikten, skal fortsatt fylle ut handelsdokumenter og søke/avklare med mottakerstatenes myndighet om forsendelser av visse animalske biprodukter og avledede produkter. De nye dokumentene er imidlertid oversiktlige og greie å fylle ut. Endringen bør derfor ikke bli en byrde, men en lettelse for virksomhetene, som handler med de nevnte produktene på gitte betingelser forordning (EF) nr. 1069/2009 og (EU) nr. 142/2011 setter, innenfor EØS-området.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.