Botaniske og vitenskapelige navn på planter og organismer
Kommisjonsdirektiv 2009/74/EF av 26. juni 2009 om endring av rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/55/EF og 2002/57/EF med hensyn til botaniske navn på planter, vitenskapelige navn på andre organismer og visse vedlegg til direktiv 66/401/EØF, 66/402/EØF og 2002/57/EF i lys av den vitenskapelige og tekniske utvikling
Commission Directive 2009/74/EC of 26 June 2009 amending Council Directives 66/401/EEC, 66/402/EEC, 2002/55/EC and 2002/57/EC as regards the botanical names of plants, the scientific names of other organisms and certain Annexes to Directives 66/401/EEC, 66/402/EEC and 2002/57/EC in the light of developments of scientific and technical knowledge
EØS-komitevedtak 29.1.2010
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.10.2010)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter en rekke endringer av botaniske og andre vitenskaplige navn på organismer i rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/55/EF og 2002/57/EF om omsetning av såvarer av hhv. jordbruksvekster, såkorn, grønnsaker og olje- og fibervekster. Dette skyldes ønsket om å samordne bruk av slike navn i ulike internasjonale navnestandarder og organisasjoner.
Samtidig er maksimumsvekten for et såvareparti øket for noen arter under de samme direktiver, bl.a. for lupin, bønner og erter. Enkelte maksimumskrav til ugrasinnhold (strekbelg), minimum dyrkingsavstand (bomull) og minimum spireevne (naken havre, naken bygg og mais) er også endret.
Rettelse publisert i Official Journal 19.06.10 til kommisjonsdirektiv 2009/74/EF av 26. juni 2009 gjelder en oppretting slik at avstandskrav for bomull er omtalt ett og ikke to steder slik det var i direktiv 2009/74/EF. Videre er enkelte ord i betegnelsen på en klasse av såvare av bomull endret slik at denne er i tråd med hva som er brukt for andre arter.
Merknader
Rettsakten krever endring av forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer.
Rettsakten medfører behov for endring i norsk regelverk da såvareforskriften også inneholder alle de botaniske og vitenskaplige navn som direktivet endrer. Det samme gjelder for de kvalitetskrav som endres. Rettelsen publisert i Official Journal 19.06.10 til kommisjonsdirektiv 2009/74/EF av 26. juni 2009 medfører ikke behov for endring i norsk regelverk da dette gjelder en art vi ikke har noen norsk såvareproduksjon av. Rettelsen får ingen praktisk betydning.
Endring og mest mulig samordning av botaniske/vitenskaplige navn mellom ulike internasjonale regelverk, organisasjoner, fagmiljøer m.v. er logisk og hensiktsmessig. Økning av maksimum partivekt fra dagens 25 t. til nå 30 t. for erter kan få en viss betydning i Norge, da det foregår en viss såvareproduksjon av denne arten her i landet. Effekten vil allikevel være helt marginal. Andre endringer av partivekter og kvalitetskrav vil ikke få betydning, da dette gjelder arter som ikke dyrkes i Norge i det hele tatt, eller som det ikke produseres såvare av for omsetning.
Rettsakten får ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover såvarebransjens mulighet for en helt marginal besparelse av analyse- og sertifiseringskostnader ved produksjon av såvare av erter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvaglet fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter en rekke endringer av botaniske og andre vitenskaplige navn på organismer i rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/55/EF og 2002/57/EF om omsetning av såvarer av hhv. jordbruksvekster, såkorn, grønnsaker og olje- og fibervekster. Dette skyldes ønsket om å samordne bruk av slike navn i ulike internasjonale navnestandarder og organisasjoner.
Samtidig er maksimumsvekten for et såvareparti øket for noen arter under de samme direktiver, bl.a. for lupin, bønner og erter. Enkelte maksimumskrav til ugrasinnhold (strekbelg), minimum dyrkingsavstand (bomull) og minimum spireevne (naken havre, naken bygg og mais) er også endret.
Rettelse publisert i Official Journal 19.06.10 til kommisjonsdirektiv 2009/74/EF av 26. juni 2009 gjelder en oppretting slik at avstandskrav for bomull er omtalt ett og ikke to steder slik det var i direktiv 2009/74/EF. Videre er enkelte ord i betegnelsen på en klasse av såvare av bomull endret slik at denne er i tråd med hva som er brukt for andre arter.
Merknader
Rettsakten krever endring av forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer.
Rettsakten medfører behov for endring i norsk regelverk da såvareforskriften også inneholder alle de botaniske og vitenskaplige navn som direktivet endrer. Det samme gjelder for de kvalitetskrav som endres. Rettelsen publisert i Official Journal 19.06.10 til kommisjonsdirektiv 2009/74/EF av 26. juni 2009 medfører ikke behov for endring i norsk regelverk da dette gjelder en art vi ikke har noen norsk såvareproduksjon av. Rettelsen får ingen praktisk betydning.
Endring og mest mulig samordning av botaniske/vitenskaplige navn mellom ulike internasjonale regelverk, organisasjoner, fagmiljøer m.v. er logisk og hensiktsmessig. Økning av maksimum partivekt fra dagens 25 t. til nå 30 t. for erter kan få en viss betydning i Norge, da det foregår en viss såvareproduksjon av denne arten her i landet. Effekten vil allikevel være helt marginal. Andre endringer av partivekter og kvalitetskrav vil ikke få betydning, da dette gjelder arter som ikke dyrkes i Norge i det hele tatt, eller som det ikke produseres såvare av for omsetning.
Rettsakten får ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover såvarebransjens mulighet for en helt marginal besparelse av analyse- og sertifiseringskostnader ved produksjon av såvare av erter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvaglet fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.