BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.5.2013)

Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/95/EF (RoHS) inneholder bestemmelser om forbud av stoffene bly, kvikksølv, kadmium, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB) og polybromerte difenyletere (PBDE) i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter). Direktiv 2002/95/EF trådte i kraft 1. juli 2006.

Det gis anledning til å søke om tidsbegrenset unntak dersom det er teknisk behov for å bruke stoffene og det foreløpig ikke foreligger tilfredsstillende alternativer. Vedlegget til direktiv 2002/95/EF inneholder en liste over slike unntak. Ved Kommisjonsbeslutning 2011/534/EU gis det unntak for substitusjon av bly i PZT-baserte dielektriske keramiske materialer til kondensatorer som inngår i integrerte kretsløp eller diskrete halvledere. Unntaket gis siden substitusjon av bly i slike materialer foreløpig ikke er teknisk gjennomførbart. Videre gis det unntak for substitusjon av kadmium i fotoresistorer til analoge oppkoblere til bruk i profesjonellt lydutstyr. Dette unntakes gis også ut i fra at det foreløpig ikke foreligger alternativer. Unntaket for substitusjon av kadmuim utløper 31. desember 2013 siden det stadig forskes på kadmiumfri teknologi, og det forventes at det relativt snarlig kan foreligge erstatninger. 

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten: Hovedrettsakten - direktiv 2002/95/EF - er hjemlet i traktatens artikkel 95.

Rettslige konsekvenser: Direktiv 2002/95/EF ble innlemmet i EØS-avtalen i 2003 og gjennomført i norsk rett ved forskrift av 1. juni 2004 nr. 922 om begrensninger i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). Gjennomføring av Kommisjonsbeslutning 2011/534/EU vil medføre behov for endring i produktforskriften.

Økonomiske/administrative konsekvenser: Rettsakten anses å ikke ha noen særskilte økonomiske og/eller administrative konsekvenser utover arbeidet med, og gjennomføring av forskriftsendring.

Gruppe 2: Rettsakten er vurdert til å omfattes av gruppe 2, det vil si rettsakter som krever forskriftsendringer som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for handelsforenkling.

Vurdering
Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Det må søkes om unntak fra forbudene i dette regelverket, og tidsbegrensede unntak innvilges etter grundige vurderinger av slike søknader. Forslag til unntak legges også ut til konsultasjon. Unntak innvilges primært dersom det er teknisk behov for forsatt bruk av det/de aktuelle stoffene og det foreløpig ikke foreligger alternativer som kan oppfylle tilsvarende krav til funksjon. Hvis akseptable alternativer foreligger til bruken av de aktuelle stoffene skal det svært mye til for at søknad om unntak innvilges. Det er gjerne svært spesielle og tekniske områder det søkes unntak for.

Status
Kommisjonsbeslutning 2011/534/EU ble vedtatt 8. september 2011. Beslutningen ble innlemmet i EØS-avtalen 3. mai 2013 ved EØS-komitebeslutning nr. 68/2013.

Norge deltar i ekspertarbeidet i EU på dette området, herunder med faglige innspill og deltakelse på møter i arbeidsgruppen, og er ellers i kontakt med berørte parter.

Utkast til unntak fra de aktuelle forbudene legges frem gjennom høringer (stakeholder consultations). Klima- og forurensningsdirektoratet informerer om, og legger ut disse konsultasjonene på sin hjemmeside - www.klif.no - slik at berørte norske parter gis samme anledning til å komme med innspill. Dokumenter knyttet til høringer av forskriftsendringer legges også ut på hjemmesiden til Klif.