BAKGRUNN (fra departementets Schengen-notat, sist oppdatert 7.11.2017)

Sammendrag av innhold
Saken forhandles for tiden i fellesorgan under rådsarbeidsgruppen og på justisrådsnivå.

Status
Foreslåtte rettsakt er en av tre foreslåtte rettsakter som vil innebære en videreutvikling av Schengen-informasjonssystem (SIS). Det vises til Schengennotat om bruk av Schengen-informasjonssystem (SIS) innen politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker hvor det gis en omtale av felleselementer i de tre forslagene til rettsakter.

Forslaget til rettsakt om bruk av SIS for retur av tredjelandsborgere uten lovlig opphold åpner for bruk av SIS for nye formål. Forslaget er en konsekvens av at antallet returer ikke er tilfredsstillende. En statistikk fra Eurostat konkluderer med at kun 40% av dem med returvedtak er returnert de siste årene. Den pågående migrasjonskrisen gjør en effektivisering av returarbeidet påkrevd.

Forslaget utfyller reglene som er foreslått i rettsaktene om grensekontroll og politisamarbeid. Formålet er å utvide bruken av SIS til å gjøre det obligatorisk for medlemslandene å registrere alle returvedtak. Dette vil støtte opp under EUs migrasjonspolitikk ettersom det i dag ikke er noe EU-system som registrerer returvedtak og hvorvidt den vedtaket gjelder har reist ut. Dette vanskeliggjør på den ene siden effektuering av returvedtak når personer unndrar seg effektuering i et land ved å søke opphold i et annet, samtidig som det kan hindre unødig ressursbruk knyttet til oppsporing av personer som har overholdt returvedtak og reist ut. Forslaget tar også sikte på å hindre konflikt mellom ulike vedtak ved at det eksempelvis er fattet returvedtak i et land, mens det blir vurdert å gi opphold i et annet.

Alle returvedtak, utvisningsvedtak og personer som er pågrepet som følge av ulovlig grensepassering og som er nektet videre opphold, skal etter forslaget registreres i SIS. Utvisningsvedtak fattet på grunnlag av kriminelle handlinger skal også registreres. Det skal også registreres når utreise har funnet sted - enten fra landet hvor vedtak ble fattet eller fra det medlemsland hvor utreise fant sted - slik at den som fattet vedtak om retur skal kunne få en melding om utreise.

Registreringen av returvedtak skal slettes av myndigheten som fattet vedtaket når retur har funnet sted, med mindre vedtaket også setter forbud mot fremtidig innreise. Da skal det registreres et innreiseforbud. Hvis det er fattet returvedtak kombinert med et innreiseforbud, skal innreiseforbudet registreres i SIS når retur er gjennomført. Det skal ikke vært tidsgap mellom disse to meldingene.

Forslaget til rettsakt gir også bestemmelser om at medlemsland skal konsultere hverandre i tilfelle det er registrert returvedtak i ett land og vedkommende vurderes for- eller har oppholdstillatelse i- et annet. Det gis også bestemmelser om situasjoner hvor personer med returvedtak blir påtruffet i et annet land og hvordan de respektive landene konsultere hverandre for å enes om hvilke tiltak som skal gjennomføres.

Det har for øvrig vært diskutert om registrering av returvedtak bør fremgå av en egen rettsakt eller om forslagene kan legges inn i rettsaktene om grensekontroll og politisamarbeid.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det må vurderes hvorvidt forslaget, hvis det blir vedtatt, vil kreve lov- eller forskriftsendringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Blir forslaget vedtatt vil dette medføre en noe økt arbeidsbyrde i Utlendingsdirektoratet forbundet med registrering av returvedtak.

Vurdering
Retur av personer uten lovlig opphold er høyt prioritert. På generelt grunnlag anbefales det å støtte tiltak som kan styrke effektiviteten i returarbeidet, slik forslaget til rettsakt legger opp til. I utgangspunktet støttes derfor generelt tiltak som kan bidra til en felles effektiv returpolitikk.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13