Bruk av svovelfattig drivstoff i skip ved kai
Kommisjonsrekommandasjon 2009/1020/EU av 21. desember 2009 om sikker iverksetting av anvendelsen av svovlfattig drivstoff i skip ved kai i fellesskapshavner
Commission Recommendation 2009/1020/EU of 21 December 2009 on the safe implementation of the use of low sulphur fuel by ships at berth in Community ports
Kommisjonsrekommandasjon publisert i EU-tidende 29.12.2009
Nærmere omtale
Red. anm.: Innlemmes ikke i EØS-avtalen
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.6.2013)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens anbefaling er knyttet til direktiv 1999/32/EF om begrensning av svovelinnholdet i visse flytende brennstoff (svolveldirektivet) og direktiv 2005/33/EF som endrer direktiv 1999/32/EF som gjelder svovelinnholdet i skipsdrivstoff. I henhold til artikkel 4 b i direktivet skal medlemsstatene fra 1. januar 2010 treffe de nødvendige tiltak for å sikre at marint drivstoff med et svovelinnhold > 0,1 % ikke benyttes av skip mens de ligger til kai i havner innenfor EU-området eller er i fart på innenlandske vannveier. Det gjøres unntak fra bestemmelsen for følgende fartøy:
- fartøy som er i regulær trafikk og oppholder seg ved kaien mindre enn 2 timer,
- fartøy som har gjeldende internasjonal sertifikat som redningsfartøy,
- fartøy som stanser alle maskiner og bruker elektrisitet fra land mens de ligger ved kai. På grunnlag av kravene i direktivet må skip som f.o.m 1. januar 2010 fortsatt bruker tungolje, bytte til letterer marine drivstoff som marin diesel eller marin gassolje når de legger til kai i havner innenfor EU- området eller er i fart på innenlandske vannveier. Eventuell nødvendig overgang til svovelfattig drivstoff må skje fortest mulig etter havneanløp, og overgangen tilbake senest mulig før avgang. Slik bytte av drivstoff kan imidlertid føre til driftsproblemer og sikkerhetsrisiko, og selv om tekniske løsninger for å begrense risikoen er tilgjengelig er det fortsatt skip som ikke har gjennomført de nødvendige tekniske løsningene. Bare et fåtall skip har gjennomgått nødvendig verifikasjons og sertifiseringsprosess. Anbefalingen er derfor knyttet til medlemsstatenes håndhevelse ovenfor de skip som ikke oppfyller forbudet mot bruk av drivstoff med et svovelinnhold > 0,1 % så lenge skipet ligger ved kai, og som ikke har gjennomført nødvendige tekniske tiltak for å begrense sikkerhetsrisiko og driftsproblemer. I henhold til anbefalingen bør medlemsstatene be skip som ikke oppfyller kravet i artikkel 4 b, om å gi detaljerte bevis for hvilke tiltak de gjennomfører for å kunne oppfylle direktivets krav. Det anbefales også at disse bevisene inneholder en kontrakt mellom skipet og en produsent for de tekniske tilpasningene som skal gjøres, samt en ettermonteringsplan godkjent av eksempelvis klasseselskapet. I planen skal datoen for fullføring av tilpasning og sertifiseringsprosessen klart fremgå. I henhold til artikkel 11 i svoveldirektivet skal medlemsstatene fastsette hvilke sanksjoner som skal anvendes i tilfelle overtredelser av nasjonale bestemmelser som vedtas i henhold til direktivet. I anbefalingen viser Kommisjonen til at det i en vurdering av sanksjoner ovenfor skip som ikke oppfyller kravene i direktivet, kan vektlegges i hvilken grad skipet kan vise til en godkjent ettermonteringsplan. Kommisjonen anbefaler også at medlemsstatene gjennomfører nødvendige tiltak for å øke bevisstheten blandt eiere, operatører og sjøfolk vedrørende sikkerhetsrisikoen relatert til drivstoffovergang i skip som mangler tekniske tilpasninger til dette og behovet for opplæring.
Merknader
Gjeldende norsk regelverk på området
Det legges i Norge en SO2-avgift på alle mineraloljer til innenlands bruk som inneholder mer enn 0,05 vektprosent svovel. Avgiften har bl.a. den effekt at det i liten grad benyttes tungolje i innenriks sjøfart i Norge samt at svovelinnholdet i marine gassoljer i alminnelighet ligger vesentlig under dagens krav (gjennomsnittlig svovelinnhold i marine gassoljer var på 0,05 vektprosent i 2009).
Norge har gjennom flere år arbeidet gjennom FNs sjøfarts-organisasjon IMO for å utvikle regelverk som skal begrense svovelinnholdet i drivstoff som benyttes i internasjonal sjøfart. Slikt regelverk finnes nå gjennom Anneks VI til MARPOL-konvensjonen. Det er under Anneks VI etablert adgang til å sette strengere krav til svovelinnhold i oljer brukt i trafikk i spesielt sårbare områder. Nordsjøen er blant annet definert som et slikt område. Svovelkravene i Anneks VI til MARPOL-konvensjonen er imidlertid lite strenge. Det er derfor i Norges interesse at kravene i anbefalingene knyttet til EU/EØS-regelverket for svovelinnholdet i drivstoff som benyttes i fartøy i trafikk mellom havner i EØS-området, følges.
Administrative og økonomiske konsekvenser:
Det forventes ikke at skipene vil få utgifter av betydning kyttet til anbefalingen om å lage en plan for oppfyllelse av kravene i direktivet. Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med de krav som stilles til skip i henhold til direktivets krav, samt etablere nødvendige kontrollrutiner. Ekstraarbeidet vil i så fall være knyttet til at det vil bli ytterligere et forhold å kontrollere.
Vurdering
Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.6.2013)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens anbefaling er knyttet til direktiv 1999/32/EF om begrensning av svovelinnholdet i visse flytende brennstoff (svolveldirektivet) og direktiv 2005/33/EF som endrer direktiv 1999/32/EF som gjelder svovelinnholdet i skipsdrivstoff. I henhold til artikkel 4 b i direktivet skal medlemsstatene fra 1. januar 2010 treffe de nødvendige tiltak for å sikre at marint drivstoff med et svovelinnhold > 0,1 % ikke benyttes av skip mens de ligger til kai i havner innenfor EU-området eller er i fart på innenlandske vannveier. Det gjøres unntak fra bestemmelsen for følgende fartøy:
- fartøy som er i regulær trafikk og oppholder seg ved kaien mindre enn 2 timer,
- fartøy som har gjeldende internasjonal sertifikat som redningsfartøy,
- fartøy som stanser alle maskiner og bruker elektrisitet fra land mens de ligger ved kai. På grunnlag av kravene i direktivet må skip som f.o.m 1. januar 2010 fortsatt bruker tungolje, bytte til letterer marine drivstoff som marin diesel eller marin gassolje når de legger til kai i havner innenfor EU- området eller er i fart på innenlandske vannveier. Eventuell nødvendig overgang til svovelfattig drivstoff må skje fortest mulig etter havneanløp, og overgangen tilbake senest mulig før avgang. Slik bytte av drivstoff kan imidlertid føre til driftsproblemer og sikkerhetsrisiko, og selv om tekniske løsninger for å begrense risikoen er tilgjengelig er det fortsatt skip som ikke har gjennomført de nødvendige tekniske løsningene. Bare et fåtall skip har gjennomgått nødvendig verifikasjons og sertifiseringsprosess. Anbefalingen er derfor knyttet til medlemsstatenes håndhevelse ovenfor de skip som ikke oppfyller forbudet mot bruk av drivstoff med et svovelinnhold > 0,1 % så lenge skipet ligger ved kai, og som ikke har gjennomført nødvendige tekniske tiltak for å begrense sikkerhetsrisiko og driftsproblemer. I henhold til anbefalingen bør medlemsstatene be skip som ikke oppfyller kravet i artikkel 4 b, om å gi detaljerte bevis for hvilke tiltak de gjennomfører for å kunne oppfylle direktivets krav. Det anbefales også at disse bevisene inneholder en kontrakt mellom skipet og en produsent for de tekniske tilpasningene som skal gjøres, samt en ettermonteringsplan godkjent av eksempelvis klasseselskapet. I planen skal datoen for fullføring av tilpasning og sertifiseringsprosessen klart fremgå. I henhold til artikkel 11 i svoveldirektivet skal medlemsstatene fastsette hvilke sanksjoner som skal anvendes i tilfelle overtredelser av nasjonale bestemmelser som vedtas i henhold til direktivet. I anbefalingen viser Kommisjonen til at det i en vurdering av sanksjoner ovenfor skip som ikke oppfyller kravene i direktivet, kan vektlegges i hvilken grad skipet kan vise til en godkjent ettermonteringsplan. Kommisjonen anbefaler også at medlemsstatene gjennomfører nødvendige tiltak for å øke bevisstheten blandt eiere, operatører og sjøfolk vedrørende sikkerhetsrisikoen relatert til drivstoffovergang i skip som mangler tekniske tilpasninger til dette og behovet for opplæring.
Merknader
Gjeldende norsk regelverk på området
Det legges i Norge en SO2-avgift på alle mineraloljer til innenlands bruk som inneholder mer enn 0,05 vektprosent svovel. Avgiften har bl.a. den effekt at det i liten grad benyttes tungolje i innenriks sjøfart i Norge samt at svovelinnholdet i marine gassoljer i alminnelighet ligger vesentlig under dagens krav (gjennomsnittlig svovelinnhold i marine gassoljer var på 0,05 vektprosent i 2009).
Norge har gjennom flere år arbeidet gjennom FNs sjøfarts-organisasjon IMO for å utvikle regelverk som skal begrense svovelinnholdet i drivstoff som benyttes i internasjonal sjøfart. Slikt regelverk finnes nå gjennom Anneks VI til MARPOL-konvensjonen. Det er under Anneks VI etablert adgang til å sette strengere krav til svovelinnhold i oljer brukt i trafikk i spesielt sårbare områder. Nordsjøen er blant annet definert som et slikt område. Svovelkravene i Anneks VI til MARPOL-konvensjonen er imidlertid lite strenge. Det er derfor i Norges interesse at kravene i anbefalingene knyttet til EU/EØS-regelverket for svovelinnholdet i drivstoff som benyttes i fartøy i trafikk mellom havner i EØS-området, følges.
Administrative og økonomiske konsekvenser:
Det forventes ikke at skipene vil få utgifter av betydning kyttet til anbefalingen om å lage en plan for oppfyllelse av kravene i direktivet. Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med de krav som stilles til skip i henhold til direktivets krav, samt etablere nødvendige kontrollrutiner. Ekstraarbeidet vil i så fall være knyttet til at det vil bli ytterligere et forhold å kontrollere.
Vurdering
Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.