Bruken av 470-790 MHz-frekvensbåndet
Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2017/899 av 17. mai 2017 om anvendelsen av frekvensbåndet 470-790 MHz i EU
Decision (EU) 2017/899 of the European Parliament and of the Council of 17 May 2017 on the use of the 470-790 MHz frequency band in the Union
EØS-komitebeslutning ratifisert av Island 6.11.2019. Beslutningen trer i kraft 1.1.2020
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, siste oppdatert 2.6.2017)
Sammendrag av innhold
Parlamentets og Rådets gjennomføringsbeslutning om anvendelsen av frekvensområdet 470-790 MHz har til formål å sikre en koordinert omlegging av anvendelsen av frekvensområdet. Frekvensene er i dag avsatt til digitalt bakkebasert tv-kringkasting og til trådløst lydutstyr til PMSE ("Program Making and Special Events", trådløse mikrofoner mv.) i Europa.
Beslutningen innebærer frister for å tillate trådløse elektroniske bredbåndskommunikasjonstjenester i frekvensområdet 694-790 MHz ("700 MHz-båndet"). Dette er et svært viktig frekvensbånd for utviklingen av 5G og tingenes internett (IOT).
I tillegg innebærer beslutningen tiltak for å sikre langsiktig bruk av frekvensområdet 470-694 MHz til bakkebaserte kringkastingstjenester og for trådløst lydutstyr til PMSE.
Nærmere om innholdet rettsakten
Beslutningen går ut på at medlemsstatene må tillate at 700 MHz-båndet tas i bruk til bakkebaserte systemer som kan levere trådløse, elektroniske bredbåndskommunikasjonstjenester innen 30. juni 2020, jf. artikkel 1 nr. 1. Medlemsstatene kan få utsatt frist til å tillate bruk av 700 MHz-båndet til bredbåndstjenester i inntil to år, dersom utsettelsen kan begrunnes i ett eller flere av følgende forhold:
1. Uløste, grenseoverskridende koordineringsproblemer som medfører skadelig interferens
2. Behov for å sikre teknisk migrering av avansert radio- og TV-kringkastingsstandarder for en stor del av befolkningen
3. De finansielle kostnadene ved overgangen overstiger forventede inntekter fra tildelingsprosedyren
4. Force majeure
Medlemsstatene skal senest innen 31. desember 2017 ha inngått nødvendige frekvenskoordineringsavtaler med andre land innenfor EØS, jf. artikkel 1 nr. 2.
Bestemmelsene i artikkel 1 nr. 1 og nr. 2 gjelder ikke for geografiske områder hvor det ikke er funnet noen løsning for frekvenskoordinering med tredjeland (land utenfor EU) og er ikke til hinder for at medlemsstatene kan bruke frekvensressurser med henblikk på å opprettholde offentlig orden og sikkerhet og sikre forsvaret av landet, jf. artikkel 1 nr. 3 og nr. 4.
Videre innebærer rettsakten at tillatelser som tildeles i 700 MHz-båndet skal være omsettelige etter åpne og transparente prosedyrer i henhold til EU-retten, jf. artikkel 2.
Artikkel 3 nr. 1 i rettsakten går ut på at medlemsstatene, ved tildeling av 700 MHz-båndet, skal ta tilbørlig hensyn til behovet for å nå mål for hastighet og kvalitet som er satt i Radio Spectrum Policy Program (RSPP) 2012/243/EU artikkel 6 nr. 1, herunder dekning langs sentrale transportstrekninger som er utpekt på forhånd. Av artikkel 6 nr. 1 i RSPP fremgår det at medlemsstatene skal ta nødvendige grep for at nok spektrum stilles til rådighet for å sikre dekning og kapasitet for å oppnå EUs mål om å ha raskest bredbånd i verden og for å nå EUs mål om at alle innbyggere skal ha tilgang til en bredbåndstjeneste med hastighet på minst 30 Mbit/s innen 2020. For å oppnå dette kan medlemsstatene legge til rette for deling av infrastruktur eller frekvensressurser. Medlemsstatene skal vurdere om det er behov for å stille vilkår til frekvenstillatelsene i 700 MHz-båndet etter artikkel 3 nr. 1, jf. artikkel 3 nr. 2. Dersom dette er nødvendig, skal medlemsstaten rådføre seg med relevante interessenter om dette på forhånd.
Rettsakten går videre ut på at medlemsstatene skal sikre at frekvensbåndet 470-694 MHz stilles til rådighet for bakkebaserte kringkastingstjenester og trådløst lydutstyr til PMSE, der det er nasjonalt behov for det, inntil 2030, jf. artikkel 4. Samtidig skal hensynet til teknologinøytralitet ivaretas. Medlemsstaten skal også sikre at all annen bruk av 470-694 MHz er forenelig med nasjonale behov for radio- og TV-kringkasting og ikke forårsaker skadelig interferens på bakkebasert radio- og TV-kringkasting nasjonalt eller for en nabomedlemsstat. Bestemmelsen i artikkel 4 er ikke ment å innskrenke grenseoverskridende avtaler om frekvenskoordinering.
Medlemsstatene skal videre vedta og offentliggjøre nasjonal kjøreplan for oppfyllelse av forpliktelsene i artikkel 1 til 4 innen 30. juni 2018, jf. artikkel 5. Forslag til nasjonal kjøreplan skal på høring slik at alle relevante interessenter kan komme med innspill.
Etter artikkel 6 vil medlemsstatene kunne yte kompensasjon for direkte omkostninger forbundet med migrering eller reallokeringen av bruken av frekvenser, herunder for sluttbrukere, med andre ord for å lette overgangen til mer frekvenseffektive teknologier.
Artikkel 7 går ut på at Kommisjonen skal rapportere til Parlamentet og Rådet om utviklingen i anvendelsen av frekvensbåndet 470-694 MHz med henblikk på å sikre effektiv anvendelse av radiofrekvensene i henhold til EU-retten.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU) og Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4. Harmonisering av frekvensbåndet er også med på å oppfylle målet i RSPP (Radio Spectrum Policy Programme) (2012/243/EU) om bedre tilgang til trådløse elektroniske bredbåndskommunikasjonstjenester i EU ved at det legges til rette for at frekvensbåndet 694-790 MHz avsettes til bakkebaserte systemer som kan levere trådløse elektroniske bredbåndskommunikasjonstjenester.
Gjeldende norsk rett på området fremgår av ekomloven §§ 6-1 og 6-2 og norsk frekvensplan. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.
Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for næringsutvikling og innovasjon og bidrar til at brukerne får tilgang til ekomtjenester til rimelige priser.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil få økonomiske konsekvenser for private parter ved at aktører som har tillatelser til å tilby bakkebaserte kringkastingstjenester i frekvensområdet 470-790 MHz vil måtte bygge nytt nett eller replanlegge det eksisterende nettet for TV-distribusjon uten 700 MHz-båndet og eventuelt skifte teknologi etc. På nåværende tidspunkt er det imidlertid vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor omfattende de økonomiske konsekvensene eventuelt vil bli. Nexia har i sin rapport til Nkom i 2014,"Bakkebasert TV uten 700 MHz-båndet", estimert kostnader for ulike alternativer for replanlegging av bakkenettet og skifte av teknologi osv. Det er imidlertid ikke klart hvilke tiltak det vil være aktuelt for de private aktørene å gjennomføre, og det er bare estimerte tall for hvilke kostnader som kan påløpe.
Teknologiendring i bakkenettet kan også medføre behov for bytte av utstyr for sluttbrukerne. Det er vanskelig å tallfeste eventuelle kostnader for sluttbrukerne, men det antas at eventuelle kostnader i hovedsak vil være relatert til bytte av dekodere.
Rettsakten vil få administrative konsekvenser for statlige myndigheter (Nkom) i forbindelse med forhandlinger om koordineringsavtaler med naboland, ekstrakostnader på grunn av internasjonalt harmoniseringsarbeid og kostnader knyttet til planlegging og gjennomføring av tildeling av nye tillatelser i 700 MHz-båndet. Eventuelle kostnader for statlige myndigheter vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Sakkyndige instansers merknader
Under vurdering
Rettsakten er under vurdering i spesialutvalget for kommunikasjoner, der berørte departementer er representert.
Rettsakten er under vurdering i EFTA-landene.
EØS EFTA-landene oversendte til til Parlamentet, Rådet og Kommisjonen 20. juni 2016 en felles EFTA-posisjon som blant annet tar for seg våre innsigelser mot forslaget til rettsakt fra Kommisjonen av 2. februar 2016 artikkel 3 og 4.
Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende koordinert overgang av anvendelsen av frekvensbåndet 470-790 MHz gjennom det forberedende arbeidet som er gjort i RSC (Radio Spectrum Committee) og RSPG (Radio Spectrum Policy Group) i EU og CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations). Norske myndigheter deltar også i forhandlinger om koordineringsavtaler med naboland når det gjelder frekvensområdet 470-694 MHz og 700 MHz-båndet.
Beslutningen er viktig for å fremme større tilgang til trådløse bredbåndskommunikasjonstjenester i EU/EØS. Rettsakten er også sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. radiospektrumsvedtaket.
Beslutningen er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for næringsutvikling og innovasjon og bidrar til at brukerne får tilgang til ekomtjenester til rimelige priser. Gjeldende norsk rett anses å være i overensstemmelse med beslutningen.
Regjeringen besluttet i november 2015 at 700 MHz-båndet skal brukes til mobile tjenester i Norge i fremtiden. Regjeringens beslutning er i tråd med forslaget til rettsakt fra Kommisjonen. Tildelingen av tillatelser til å benytte 700 MHz-båndet til mobile tjenester er i utgangspunktet planlagt å skje innen utgangen av 2018.
Da Kommisjonens forslag av 2. februar 2016 i sin tid ble vurdert, ble det stilt spørsmål ved nødvendigheten av artikkel 3 og til dels artikkel 4, og det ble utarbeidet en felles EFTA-posisjon som omhandlet dette. Artikkel 3 i forslaget krevde at medlemsstatene skulle gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre både dekning og tjenestekvalitet (30 Mbit/s) ved tildeling av ressurser i 700 MHz-båndet. Selv om det foreligger et mål i EU om tilgang for alle til 30 Mbit/s innen 2020, ble det stilt spørsmål ved om slike krav ved spektrumstilldelinger bør være tema for håndtering på EU-nivå, jf. også nærhetsprinsippet. EFTA-posisjonen ga uttrykk for at nasjonale krav til dekning som artikkel 3 omhandler, tradisjonelt har vært et statlig anliggende og at medlemsstatene er best egnet til å vurdere behovet for dekningskrav på eget territorium. I EFTA-posisjonen argumenteres det derfor for at artikkel 3 bør være mindre bindene eller gjøres veiledende for medlemsstatene.
Innholdet i artikkel 3 i beslutning er moderert i forhold til forslaget fra Kommisjonen. I rettsaken som nå er vedtatt er dette formulert slik at medlemsstatene skal ta tilbørlig hensyn til om det er behov for hastighets- og kvalitetskrav for å oppfylle målet i 2012/243/EU og vurdere behovet for å knytte slike vilkår til bruksrettighetene når de tildeler tillatelser i 700 MHz-båndet.
Artikkel 4 i forslaget fra Kommisjonen, var for så vidt ansett som akseptabel, men tilførte lite utover det som følger av de frihetsgrader nasjonalstatene har i utgangspunktet, og den fremsto derfor som ganske unødvendig. Formuleringene i forslaget er i hovedsak videreført i rettsakten som er vedtatt. Forslaget om at medlemsstatene bare skal tillate nedlink i frekvensområdet 470-694 MHz dersom det tillates bruk av frekvenser til andre elektroniske kommunikasjonstjenester til andre formål enn kringkasting i dette frekvensområdet, er tatt ut i rettsakten som er vedtatt.
Konklusjon
Rettsakten anses EØS-relevant. Formuleringene i artikkel 3 når det gjelder dekning må vurderes nærmere før det tas stilling til hvorvidt rettsakten anses akseptabel.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Beslutningen ble vedtatt i Parlamentet og Rådet 17. mai 2017. Rettsakten ble publisert i Official Journal 25. mai 2017 og trer i kraft i EU 14. juni 2017.
Sammendrag av innhold
Parlamentets og Rådets gjennomføringsbeslutning om anvendelsen av frekvensområdet 470-790 MHz har til formål å sikre en koordinert omlegging av anvendelsen av frekvensområdet. Frekvensene er i dag avsatt til digitalt bakkebasert tv-kringkasting og til trådløst lydutstyr til PMSE ("Program Making and Special Events", trådløse mikrofoner mv.) i Europa.
Beslutningen innebærer frister for å tillate trådløse elektroniske bredbåndskommunikasjonstjenester i frekvensområdet 694-790 MHz ("700 MHz-båndet"). Dette er et svært viktig frekvensbånd for utviklingen av 5G og tingenes internett (IOT).
I tillegg innebærer beslutningen tiltak for å sikre langsiktig bruk av frekvensområdet 470-694 MHz til bakkebaserte kringkastingstjenester og for trådløst lydutstyr til PMSE.
Nærmere om innholdet rettsakten
Beslutningen går ut på at medlemsstatene må tillate at 700 MHz-båndet tas i bruk til bakkebaserte systemer som kan levere trådløse, elektroniske bredbåndskommunikasjonstjenester innen 30. juni 2020, jf. artikkel 1 nr. 1. Medlemsstatene kan få utsatt frist til å tillate bruk av 700 MHz-båndet til bredbåndstjenester i inntil to år, dersom utsettelsen kan begrunnes i ett eller flere av følgende forhold:
1. Uløste, grenseoverskridende koordineringsproblemer som medfører skadelig interferens
2. Behov for å sikre teknisk migrering av avansert radio- og TV-kringkastingsstandarder for en stor del av befolkningen
3. De finansielle kostnadene ved overgangen overstiger forventede inntekter fra tildelingsprosedyren
4. Force majeure
Medlemsstatene skal senest innen 31. desember 2017 ha inngått nødvendige frekvenskoordineringsavtaler med andre land innenfor EØS, jf. artikkel 1 nr. 2.
Bestemmelsene i artikkel 1 nr. 1 og nr. 2 gjelder ikke for geografiske områder hvor det ikke er funnet noen løsning for frekvenskoordinering med tredjeland (land utenfor EU) og er ikke til hinder for at medlemsstatene kan bruke frekvensressurser med henblikk på å opprettholde offentlig orden og sikkerhet og sikre forsvaret av landet, jf. artikkel 1 nr. 3 og nr. 4.
Videre innebærer rettsakten at tillatelser som tildeles i 700 MHz-båndet skal være omsettelige etter åpne og transparente prosedyrer i henhold til EU-retten, jf. artikkel 2.
Artikkel 3 nr. 1 i rettsakten går ut på at medlemsstatene, ved tildeling av 700 MHz-båndet, skal ta tilbørlig hensyn til behovet for å nå mål for hastighet og kvalitet som er satt i Radio Spectrum Policy Program (RSPP) 2012/243/EU artikkel 6 nr. 1, herunder dekning langs sentrale transportstrekninger som er utpekt på forhånd. Av artikkel 6 nr. 1 i RSPP fremgår det at medlemsstatene skal ta nødvendige grep for at nok spektrum stilles til rådighet for å sikre dekning og kapasitet for å oppnå EUs mål om å ha raskest bredbånd i verden og for å nå EUs mål om at alle innbyggere skal ha tilgang til en bredbåndstjeneste med hastighet på minst 30 Mbit/s innen 2020. For å oppnå dette kan medlemsstatene legge til rette for deling av infrastruktur eller frekvensressurser. Medlemsstatene skal vurdere om det er behov for å stille vilkår til frekvenstillatelsene i 700 MHz-båndet etter artikkel 3 nr. 1, jf. artikkel 3 nr. 2. Dersom dette er nødvendig, skal medlemsstaten rådføre seg med relevante interessenter om dette på forhånd.
Rettsakten går videre ut på at medlemsstatene skal sikre at frekvensbåndet 470-694 MHz stilles til rådighet for bakkebaserte kringkastingstjenester og trådløst lydutstyr til PMSE, der det er nasjonalt behov for det, inntil 2030, jf. artikkel 4. Samtidig skal hensynet til teknologinøytralitet ivaretas. Medlemsstaten skal også sikre at all annen bruk av 470-694 MHz er forenelig med nasjonale behov for radio- og TV-kringkasting og ikke forårsaker skadelig interferens på bakkebasert radio- og TV-kringkasting nasjonalt eller for en nabomedlemsstat. Bestemmelsen i artikkel 4 er ikke ment å innskrenke grenseoverskridende avtaler om frekvenskoordinering.
Medlemsstatene skal videre vedta og offentliggjøre nasjonal kjøreplan for oppfyllelse av forpliktelsene i artikkel 1 til 4 innen 30. juni 2018, jf. artikkel 5. Forslag til nasjonal kjøreplan skal på høring slik at alle relevante interessenter kan komme med innspill.
Etter artikkel 6 vil medlemsstatene kunne yte kompensasjon for direkte omkostninger forbundet med migrering eller reallokeringen av bruken av frekvenser, herunder for sluttbrukere, med andre ord for å lette overgangen til mer frekvenseffektive teknologier.
Artikkel 7 går ut på at Kommisjonen skal rapportere til Parlamentet og Rådet om utviklingen i anvendelsen av frekvensbåndet 470-694 MHz med henblikk på å sikre effektiv anvendelse av radiofrekvensene i henhold til EU-retten.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU) og Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4. Harmonisering av frekvensbåndet er også med på å oppfylle målet i RSPP (Radio Spectrum Policy Programme) (2012/243/EU) om bedre tilgang til trådløse elektroniske bredbåndskommunikasjonstjenester i EU ved at det legges til rette for at frekvensbåndet 694-790 MHz avsettes til bakkebaserte systemer som kan levere trådløse elektroniske bredbåndskommunikasjonstjenester.
Gjeldende norsk rett på området fremgår av ekomloven §§ 6-1 og 6-2 og norsk frekvensplan. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.
Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for næringsutvikling og innovasjon og bidrar til at brukerne får tilgang til ekomtjenester til rimelige priser.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil få økonomiske konsekvenser for private parter ved at aktører som har tillatelser til å tilby bakkebaserte kringkastingstjenester i frekvensområdet 470-790 MHz vil måtte bygge nytt nett eller replanlegge det eksisterende nettet for TV-distribusjon uten 700 MHz-båndet og eventuelt skifte teknologi etc. På nåværende tidspunkt er det imidlertid vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor omfattende de økonomiske konsekvensene eventuelt vil bli. Nexia har i sin rapport til Nkom i 2014,"Bakkebasert TV uten 700 MHz-båndet", estimert kostnader for ulike alternativer for replanlegging av bakkenettet og skifte av teknologi osv. Det er imidlertid ikke klart hvilke tiltak det vil være aktuelt for de private aktørene å gjennomføre, og det er bare estimerte tall for hvilke kostnader som kan påløpe.
Teknologiendring i bakkenettet kan også medføre behov for bytte av utstyr for sluttbrukerne. Det er vanskelig å tallfeste eventuelle kostnader for sluttbrukerne, men det antas at eventuelle kostnader i hovedsak vil være relatert til bytte av dekodere.
Rettsakten vil få administrative konsekvenser for statlige myndigheter (Nkom) i forbindelse med forhandlinger om koordineringsavtaler med naboland, ekstrakostnader på grunn av internasjonalt harmoniseringsarbeid og kostnader knyttet til planlegging og gjennomføring av tildeling av nye tillatelser i 700 MHz-båndet. Eventuelle kostnader for statlige myndigheter vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Sakkyndige instansers merknader
Under vurdering
Rettsakten er under vurdering i spesialutvalget for kommunikasjoner, der berørte departementer er representert.
Rettsakten er under vurdering i EFTA-landene.
EØS EFTA-landene oversendte til til Parlamentet, Rådet og Kommisjonen 20. juni 2016 en felles EFTA-posisjon som blant annet tar for seg våre innsigelser mot forslaget til rettsakt fra Kommisjonen av 2. februar 2016 artikkel 3 og 4.
Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende koordinert overgang av anvendelsen av frekvensbåndet 470-790 MHz gjennom det forberedende arbeidet som er gjort i RSC (Radio Spectrum Committee) og RSPG (Radio Spectrum Policy Group) i EU og CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations). Norske myndigheter deltar også i forhandlinger om koordineringsavtaler med naboland når det gjelder frekvensområdet 470-694 MHz og 700 MHz-båndet.
Beslutningen er viktig for å fremme større tilgang til trådløse bredbåndskommunikasjonstjenester i EU/EØS. Rettsakten er også sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. radiospektrumsvedtaket.
Beslutningen er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for næringsutvikling og innovasjon og bidrar til at brukerne får tilgang til ekomtjenester til rimelige priser. Gjeldende norsk rett anses å være i overensstemmelse med beslutningen.
Regjeringen besluttet i november 2015 at 700 MHz-båndet skal brukes til mobile tjenester i Norge i fremtiden. Regjeringens beslutning er i tråd med forslaget til rettsakt fra Kommisjonen. Tildelingen av tillatelser til å benytte 700 MHz-båndet til mobile tjenester er i utgangspunktet planlagt å skje innen utgangen av 2018.
Da Kommisjonens forslag av 2. februar 2016 i sin tid ble vurdert, ble det stilt spørsmål ved nødvendigheten av artikkel 3 og til dels artikkel 4, og det ble utarbeidet en felles EFTA-posisjon som omhandlet dette. Artikkel 3 i forslaget krevde at medlemsstatene skulle gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre både dekning og tjenestekvalitet (30 Mbit/s) ved tildeling av ressurser i 700 MHz-båndet. Selv om det foreligger et mål i EU om tilgang for alle til 30 Mbit/s innen 2020, ble det stilt spørsmål ved om slike krav ved spektrumstilldelinger bør være tema for håndtering på EU-nivå, jf. også nærhetsprinsippet. EFTA-posisjonen ga uttrykk for at nasjonale krav til dekning som artikkel 3 omhandler, tradisjonelt har vært et statlig anliggende og at medlemsstatene er best egnet til å vurdere behovet for dekningskrav på eget territorium. I EFTA-posisjonen argumenteres det derfor for at artikkel 3 bør være mindre bindene eller gjøres veiledende for medlemsstatene.
Innholdet i artikkel 3 i beslutning er moderert i forhold til forslaget fra Kommisjonen. I rettsaken som nå er vedtatt er dette formulert slik at medlemsstatene skal ta tilbørlig hensyn til om det er behov for hastighets- og kvalitetskrav for å oppfylle målet i 2012/243/EU og vurdere behovet for å knytte slike vilkår til bruksrettighetene når de tildeler tillatelser i 700 MHz-båndet.
Artikkel 4 i forslaget fra Kommisjonen, var for så vidt ansett som akseptabel, men tilførte lite utover det som følger av de frihetsgrader nasjonalstatene har i utgangspunktet, og den fremsto derfor som ganske unødvendig. Formuleringene i forslaget er i hovedsak videreført i rettsakten som er vedtatt. Forslaget om at medlemsstatene bare skal tillate nedlink i frekvensområdet 470-694 MHz dersom det tillates bruk av frekvenser til andre elektroniske kommunikasjonstjenester til andre formål enn kringkasting i dette frekvensområdet, er tatt ut i rettsakten som er vedtatt.
Konklusjon
Rettsakten anses EØS-relevant. Formuleringene i artikkel 3 når det gjelder dekning må vurderes nærmere før det tas stilling til hvorvidt rettsakten anses akseptabel.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Beslutningen ble vedtatt i Parlamentet og Rådet 17. mai 2017. Rettsakten ble publisert i Official Journal 25. mai 2017 og trer i kraft i EU 14. juni 2017.