Byggeplassdirektivet om arbeidsmiljø på byggeplasser
Rådsdirektiv 92/57/EØF av 24. juni 1992 om gjennomføring av minimumskrav til sikkerhet og helse på midlertidige eller mobile byggeplasser (åttende særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF)
Council Directive 92/57/EEC of 24 June 1992 on the implementation of minimum safety and health requirements at temporary or mobile construction sites (eighth individual Directive within the meaning of Article 16 (1) of Directive 89/391/EEC)
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra direktivets innledning)
Traktatens artikkel 118 A fastsetter at Rådet, i direktivs form, skal vedta minimumskrav med sikte på å fremme forbedringer, særlig av arbeidsmiljøet, for å sikre et bedre vern av arbeidstakernes sikkerhet og helse.
I henhold til nevnte artikkel skal slike direktiver unngå å pålegge administrative, økonomiske og rettslige byrder som er av en slik art at de kan hemme etablering og utvikling av små og mellomstore bedrifter.
Kommisjonens melding om dens program for sikkerhet, hygiene og helse på arbeidsplassen fastsetter at det skal vedtas et direktiv om sikring av arbeidstakernes sikkerhet og helse på midlertidige eller mobile byggeplasser.
Rådet merket seg i sin resolusjon av 21. desember 1987 om sikkerhet, hygiene og helse på arbeidsplassen at Kommisjonen i nær fremtid hadde til hensikt å fremlegge for Rådet minimumskrav angående midlertidige eller mobile byggeplasser.
Midlertidige eller mobile byggeplasser utgjør en virksomhetssektor der arbeidstakerne utsettes for et særlig høyt risikonivå.
Utilfredsstillende arkitektoniske og/eller organisasjonsmessige løsninger eller dårlig planlegging av arbeidene under forberedelsen av prosjektet har vært en medvirkende faktor ved mer enn halvparten av arbeidsulykkene på byggeplassene i Fellesskapet.
I hver medlemsstat skal vedkommende myndigheter på området sikkerhet og helse på arbeidsplassen underrettes om gjennomføringen av arbeider over et visst omfang før arbeidene begynner.
Under gjennomføringen av et prosjekt kan manglende samordning føre til mange arbeidsulykker, særlig når forskjellige foretak arbeider samtidig eller etter tur på samme midlertidige eller mobile byggeplass.
Det er derfor nødvendig å styrke samordningen mellom de forskjellige berørte parter under forberedelsen av prosjektet, og også under gjennomføringen av arbeidet.
For at arbeidstakernes sikkerhet og helse skal ivaretas, er det avgjørende at de minimumskrav som skal sikre bedre sikkerhet og helse på midlertidige eller mobile byggeplasser, etterkommes.
Dessuten kan selvstendig næringsdrivende og arbeidsgivere som selv driver yrkesvirksomhet på en midlertidig eller mobil byggeplass, ved sin virksomhet sette arbeidstakeres sikkerhet og helse i fare.
Selvstendig næringsdrivende og arbeidsgivere som selv driver yrkesvirksomhet på byggeplassen bør derfor omfattes av visse aktuelle bestemmelser i rådsdirektiv 89/655/EØF av 30. november 1989 om minimumskrav til sikkerhet og helse i forbindelse med arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i arbeidet (annet særdirektiv) og rådsdirektiv 89/656/EØF av 30. november 1989 om minimumskrav til sikkerhet og helse i forbindelse med arbeidstakernes bruk av personlig verneutstyr i arbeidet (tredje særdirektiv).
Dette direktiv er et særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksetting av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Bestemmelsene i nevnte direktiv får derfor anvendelse i sin helhet på området midlertidige eller mobile byggeplasser, med forbehold for strengere og/eller mer konkrete bestemmelser i dette direktiv.
Dette direktiv er et konkret ledd i gjennomføringen av det indre markeds sosiale dimensjon, særlig med hensyn til emnet som omhandles i rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer og i rådsdirektiv 89/440/EØF av 18. juli 1989 om endring av direktiv 71/305/EØF om samordning av behandlingen ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter.
I henhold til vedtak 74/325/EØF skal Kommisjonen rådspørre Den rådgivende komité for sikkerhet, hygiene og helsevern på arbeidsplassen, med sikte på å utarbeide forslag på dette området.
Traktatens artikkel 118 A fastsetter at Rådet, i direktivs form, skal vedta minimumskrav med sikte på å fremme forbedringer, særlig av arbeidsmiljøet, for å sikre et bedre vern av arbeidstakernes sikkerhet og helse.
I henhold til nevnte artikkel skal slike direktiver unngå å pålegge administrative, økonomiske og rettslige byrder som er av en slik art at de kan hemme etablering og utvikling av små og mellomstore bedrifter.
Kommisjonens melding om dens program for sikkerhet, hygiene og helse på arbeidsplassen fastsetter at det skal vedtas et direktiv om sikring av arbeidstakernes sikkerhet og helse på midlertidige eller mobile byggeplasser.
Rådet merket seg i sin resolusjon av 21. desember 1987 om sikkerhet, hygiene og helse på arbeidsplassen at Kommisjonen i nær fremtid hadde til hensikt å fremlegge for Rådet minimumskrav angående midlertidige eller mobile byggeplasser.
Midlertidige eller mobile byggeplasser utgjør en virksomhetssektor der arbeidstakerne utsettes for et særlig høyt risikonivå.
Utilfredsstillende arkitektoniske og/eller organisasjonsmessige løsninger eller dårlig planlegging av arbeidene under forberedelsen av prosjektet har vært en medvirkende faktor ved mer enn halvparten av arbeidsulykkene på byggeplassene i Fellesskapet.
I hver medlemsstat skal vedkommende myndigheter på området sikkerhet og helse på arbeidsplassen underrettes om gjennomføringen av arbeider over et visst omfang før arbeidene begynner.
Under gjennomføringen av et prosjekt kan manglende samordning føre til mange arbeidsulykker, særlig når forskjellige foretak arbeider samtidig eller etter tur på samme midlertidige eller mobile byggeplass.
Det er derfor nødvendig å styrke samordningen mellom de forskjellige berørte parter under forberedelsen av prosjektet, og også under gjennomføringen av arbeidet.
For at arbeidstakernes sikkerhet og helse skal ivaretas, er det avgjørende at de minimumskrav som skal sikre bedre sikkerhet og helse på midlertidige eller mobile byggeplasser, etterkommes.
Dessuten kan selvstendig næringsdrivende og arbeidsgivere som selv driver yrkesvirksomhet på en midlertidig eller mobil byggeplass, ved sin virksomhet sette arbeidstakeres sikkerhet og helse i fare.
Selvstendig næringsdrivende og arbeidsgivere som selv driver yrkesvirksomhet på byggeplassen bør derfor omfattes av visse aktuelle bestemmelser i rådsdirektiv 89/655/EØF av 30. november 1989 om minimumskrav til sikkerhet og helse i forbindelse med arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i arbeidet (annet særdirektiv) og rådsdirektiv 89/656/EØF av 30. november 1989 om minimumskrav til sikkerhet og helse i forbindelse med arbeidstakernes bruk av personlig verneutstyr i arbeidet (tredje særdirektiv).
Dette direktiv er et særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksetting av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Bestemmelsene i nevnte direktiv får derfor anvendelse i sin helhet på området midlertidige eller mobile byggeplasser, med forbehold for strengere og/eller mer konkrete bestemmelser i dette direktiv.
Dette direktiv er et konkret ledd i gjennomføringen av det indre markeds sosiale dimensjon, særlig med hensyn til emnet som omhandles i rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer og i rådsdirektiv 89/440/EØF av 18. juli 1989 om endring av direktiv 71/305/EØF om samordning av behandlingen ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter.
I henhold til vedtak 74/325/EØF skal Kommisjonen rådspørre Den rådgivende komité for sikkerhet, hygiene og helsevern på arbeidsplassen, med sikte på å utarbeide forslag på dette området.