(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.2.2025)

Sammendrag av innhold

Byggevarer er i dag underlagt et av fem systemer for vurdering og verifikasjon av ytelse. Med hjemmel i byggevareforordningen (EU) 305/2011, har EU-kommisjonen vedtatt en delegert kommisjonsforordning som fastsetter et nytt system 3+. Det nye systemet gjør det mulig å stille krav om beregning av miljømessig bærekraft til produkter som dekkes av harmoniserte standarder under byggevareforordningen.

Det er et mål at byggsektoren skal bli mer bærekraftig, og system 3+ skal bidra til dette.  

Systemet deler byggevarer i to produktfamilier når det gjelder den vesentlige egenskapen miljømessig bærekraft:  

• Produkter som har et gjeldende europeisk rettsgrunnlag, som fastsetter at byggevarene anses for å oppnå et visst nivå eller klasse av ytelse uten testing eller beregning, eller uten ytterligere testing eller beregning, er underlagt system 4 for vurdering og verifikasjon av ytelse.  
• Produkter som ikke faller inn under ovennevnte produktfamilie er underlagt system 3+.  

Produsenter av produkter som er underlagt system 3+ skal gjennomføre:  

• vurdering av produktets ytelse basert på innsamling av data for inngangsverdier, antagelser og modellering 
• produksjonskontroll i fabrikk. 

Teknisk kontrollorgan treffer avgjørelse om utstedelse, begrensning, suspendering eller tilbaketrekking av validiseringsrapporten på grunnlag av følgende vurdering og verifikasjon som de har gjort: 

• validering av inngangsverdier, antagelser gjort og overholdelse av gjeldende generelle eller produktspesifikke regler 
• validering av produsentens vurdering 
• validering av prosessen som er brukt for å generere den vurderingen 
• validering av riktig bruk av programvare som er egnet for vurderingen 
• førstegangsinspeksjon av produksjonsanlegget for å validere eventuelle bedriftsspesifikke data. 

Rettsakten oppdaterer også forpliktelsene for tekniske kontrollorgan og produsenter, hvor produsenten har fått utarbeidet en ETA (europeisk teknisk bedømmelsesdokument). 

Videre tilføyes det tekniske kontrollorganet på listen over organer som deltar i vurdering og verifikasjon av ytelser, og miljømessig bærekraft tilføres listen over vesentlige egenskaper der henvisning til en relevant harmonisert teknisk spesifikasjon ikke er påkrevd. 

Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Dendelegerte kommisjonsforordningener hjemlet i byggevareforordningen art.28 (2), jf. art. 60 (e) og art.28 (2), jf. art. 60 (h).Byggevareforordningener gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av dendelegerte kommisjonsforordningen vil medføre endringer i denne forskriften. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private? 

Fremtidige harmoniserte tekniske spesifikasjoner og EADer (europeiske bedømmelsesdokumenter) vil publiseres med hjemmel i ny byggevareforordning, (EU) 2024/3110. System 3+ er kun relevant for byggevarer som omfattes av byggevareforordningen av 2011. Det er derfor ventet at system 3+ vil få anvendelse på relativt få produkter.  

Kommisjonen kan gjennom delegerte rettsakter fastsette hvilket system som skal brukes på en byggevare og en gitt vesentlige egenskap. Det innebærer at produsenter, distributører og leverandører ikke vil bli berørt av system 3+ før det er fastsatt i en delegert rettsakt for et konkret produkt etter byggevareforordningen av 2011.  

Et produkt som det antas at system 3+ vil bli relevant for, og som er viktig for norske produsenter, er ildsteder. Der er det publisert en harmonisert standard under byggevareforordningen av 2011. For byggevarer, som er en del av den pågående CPR Acquis-prosessen, kan byggevarer i produktgruppene prefabrikkerte betong- og lettbetongprodukter, og metallbaserte konstruksjonsprodukter, også vedtas av EU-kommisjonen med hjemmel i forordningen av 2011. Om det vil skje eller ikke, er på nåværende tidspunkt ikke avklart.  

Produktene som omfattes av system 3+ kan vurderes etter metoden i EN 15804, “Sustainability of construction works - Environmental product declarations - Core rules for the product category of construction products.”  

Det er vanskelig for å angi omfanget av kostnadene fordi de nærmere kravene til produsentene blir fastlagt i senere delegerte rettsakter. Det er utarbeidet verktøy for vurderingene og det finnes allerede tilbydere av disse tjenestene. Etter det Direktoratet for byggkvalitet er kjent med, har mange norske produsenter allerede gjort disse vurderingene for sine produkter. I tillegg skal produsenten dekke utgiftene til tredjepartskontroll.  

Produkter vil kunne underlegges krav om to ulike systemer. Det kan være fordyrende for produsentene, siden det ofte ikke vil være samme tekniske kontrollorgan som utfører tredjepartskontroll etter system 3+ og de øvrige systemene.  

De tekniske kontrollorganene må utpekes for oppgavene. Det er ingen som er utpekt som teknisk kontrollorgan for systemet i dag og det innebærer at de må gjennom en utpekingsprosess. I Norge danner akkreditering grunnlaget for utpekingen av de tekniske kontrollorganene, selv om det er en mulighet for utpeking uten akkreditering, jf. DOK § 8. EU viser til at akkrediteringsstandarder som ISO 17029, kan benyttes for utpeking, men at det er opp til medlemsstatene å vurdere dette.  

Akkreditering vil innebære en kostnad for de tekniske kontrollorganene, jf. forskrift om gebyrer for Norsk Akkrediterings tjenester.  

Kravene til system 3+ for den vesentlige egenskapen miljømessig bærekraft er like for hele EU/EØS-området. Systemet vil sikre produsentene tilgang til det indre marked mer effektivt og bidra til å styrke konkurranseevnen til byggenæringen i sin helhet. Selv om den delegerte kommisjonsforordningen vil ha økonomiske konsekvenser, anses disse ikke samlet sett som vesentlige for norske aktører. 

Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser fordet offentlige? 

Direktoratet for byggkvalitet antar at rettsakten vil ha begrensede konsekvenser for Norsk Akkreditering. 

Rettsakten vil også ha begrensede konsekvenser for Direktoratet for byggkvalitet. Utpekingsrutiner må endres og oppdateres. Søknader om utpeking som teknisk kontrollorgan må behandles. Det er og ventet at innføringen av et nytt system vil medføre et økt veiledningsbehov for markedsaktørene.  

Siden rettsakten isolert sett er ventet å gjelde for et begrenset antall produkter og tekniske kontrollorgan, vurderer direktoratet det slik at oppgavene knyttet til denne rettsakten kan håndteres innenfor dagens budsjettrammer. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaktenfølgerfasttrack-prosedyren, ogvilderfor ikke bli behandlet av SU Indre marked. Direktoratet for byggkvalitetfinnerrettsaktenEØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Rettsakten er en videreutvikling av regelverk,som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel. 

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 30. mai 2024. 

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.