Byggevareforordningen: endringer til gjennomføringsbestemmelser om offentliggjøring av europeiske bedømmelsesdokumenter (EAD)
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/1574 av 28. oktober 2020 om endring av gennomføringsbeslutning (EU) 2019/450 med hensyn til offentliggjøring av henvisninger til europeiske vurderingsdokumenter for vanntettingssystemer, sammensatte systemer til utvendig varmeisolering (ETICS), fuger til veibroer, byggesystemer i tre, brannhemmende produkter og andre byggevarer
Commission Implementing Decision (EU) 2020/1574 of 28 October 2020 amending Implementing Decision (EU) 2019/450 as regards the publication of references of European Assessment Documents for waterproofing kits, ETICs, joints for road bridges, timber building kits, fire retardant products and other construction products
Norsk forskrift kunngjort 27.4.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.1.2021)
Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen), har EU-kommisjonen vedtatt et delegert kommisjonsvedtak om publisering av europeiske bedømmelsesdokumenter (EADer) for byggevarer.
Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).
Med hjemmel i byggevareforordningen, kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel publisere nye eller reviderte harmoniserte standarder.
En harmonisert produktstandard er en felles oppskrift på hvordan et produkt skal vurderes og kontrolleres. En harmonisert produktstandard utarbeides etter et mandat fra Europakommisjonen. Slike standarder er altså viktige for alle som ønsker å selge produktet sitt på det europeiske markedet. For produsenter av byggevarer er det obligatorisk å følge denne, hvis de omfattes av en harmonisert produktstandard.
Det er ikke alle byggevarer som har krav om CE-merke. Dette gjelder byggevarer som ikke er omfattet av en såkalt harmonisert produktstandard.
Da kan produsenten velge å CE-merke sine byggevarer ved å skaffe seg en europeisk teknisk godkjenning (ETA). Dette er en frivillig ordning. Fordelen er at produsenten fritt kan selge sitt produkt i hele EU/EØS-området. En ETA utarbeides på grunnlag av et eksisterende europeisk bedømmelsesdokument (EAD). Om en EAD ikke finnes fra før, må tekniske bedømmelsesorganer utarbeide en ny. Kommisjonen har publisert 25 slike nye bedømmelsesdokumenter i sitt tidsskrift «Official Journal», blant annet for vanntettingssystemer og sammensatte systemer til utvendig varmeisolering (ETICS). Det betyr at disse bedømmelsesdokumentene er offisielt en del av systemet i byggevareforordningen.
Tidligere ble slike bedømmelsesdokumenter publisert direkte i «Official Journal», men fordi Kommisjonen har gjennomgått sine interne rutiner skal disse nå publiseres som delegerte kommisjonsvedtak. Det innebærer at disse vedtakene skal gjennomføres i norsk rett, og derfor sendes på høring i Norge. Vedtakene har ikke vært på høring i EU, og har heller ikke blitt diskutert i de europeiske ekspertgruppene for byggevarer.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 22. Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige, som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak, vil ha økonomiske og administrative konsekvenser i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og økt informasjonsbehov om regelverket.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?
Rettsakter om publisering av europeiske bedømmelsesdokumenter vil kun i begrenset grad påvirke kostnadene til produsentene. De fleste av de 25 europeiske bedømmelsesdokumentene som nå er publisert i «Official Journal» ble utarbeidet for en stund tilbake. Bedømmelsesdokumentene har derfor allerede blitt tatt i bruk av europeiske byggevareprodusenter. På grunn av enkelte formelle krav til publisering har disse nå i tillegg blitt publisert i «Official Journal». De europeiske bedømmelsesdokumentene er frivillig for bransjen å følge.
Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger fast track-prosedyren, og vil derfor ikke bli behandlet av SU Indre marked.
Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk, som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 28.10.2020.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen), har EU-kommisjonen vedtatt et delegert kommisjonsvedtak om publisering av europeiske bedømmelsesdokumenter (EADer) for byggevarer.
Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).
Med hjemmel i byggevareforordningen, kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel publisere nye eller reviderte harmoniserte standarder.
En harmonisert produktstandard er en felles oppskrift på hvordan et produkt skal vurderes og kontrolleres. En harmonisert produktstandard utarbeides etter et mandat fra Europakommisjonen. Slike standarder er altså viktige for alle som ønsker å selge produktet sitt på det europeiske markedet. For produsenter av byggevarer er det obligatorisk å følge denne, hvis de omfattes av en harmonisert produktstandard.
Det er ikke alle byggevarer som har krav om CE-merke. Dette gjelder byggevarer som ikke er omfattet av en såkalt harmonisert produktstandard.
Da kan produsenten velge å CE-merke sine byggevarer ved å skaffe seg en europeisk teknisk godkjenning (ETA). Dette er en frivillig ordning. Fordelen er at produsenten fritt kan selge sitt produkt i hele EU/EØS-området. En ETA utarbeides på grunnlag av et eksisterende europeisk bedømmelsesdokument (EAD). Om en EAD ikke finnes fra før, må tekniske bedømmelsesorganer utarbeide en ny. Kommisjonen har publisert 25 slike nye bedømmelsesdokumenter i sitt tidsskrift «Official Journal», blant annet for vanntettingssystemer og sammensatte systemer til utvendig varmeisolering (ETICS). Det betyr at disse bedømmelsesdokumentene er offisielt en del av systemet i byggevareforordningen.
Tidligere ble slike bedømmelsesdokumenter publisert direkte i «Official Journal», men fordi Kommisjonen har gjennomgått sine interne rutiner skal disse nå publiseres som delegerte kommisjonsvedtak. Det innebærer at disse vedtakene skal gjennomføres i norsk rett, og derfor sendes på høring i Norge. Vedtakene har ikke vært på høring i EU, og har heller ikke blitt diskutert i de europeiske ekspertgruppene for byggevarer.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 22. Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige, som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak, vil ha økonomiske og administrative konsekvenser i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og økt informasjonsbehov om regelverket.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?
Rettsakter om publisering av europeiske bedømmelsesdokumenter vil kun i begrenset grad påvirke kostnadene til produsentene. De fleste av de 25 europeiske bedømmelsesdokumentene som nå er publisert i «Official Journal» ble utarbeidet for en stund tilbake. Bedømmelsesdokumentene har derfor allerede blitt tatt i bruk av europeiske byggevareprodusenter. På grunn av enkelte formelle krav til publisering har disse nå i tillegg blitt publisert i «Official Journal». De europeiske bedømmelsesdokumentene er frivillig for bransjen å følge.
Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger fast track-prosedyren, og vil derfor ikke bli behandlet av SU Indre marked.
Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk, som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 28.10.2020.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.