Byggevareforordningen: gjennomføringsbestemmelser om publisering av harmoniserte standarder
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/451 av 19. mars 2019 om harmoniserte standarder for byggevarer som er utarbeidet til støtte for europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 305/2011
Commission Implementing Decision (EU) 2019/451 of 19 March 2019 on the harmonised standards for construction products drafted in support of Regulation (EU) No 305/2011 of the European Parliament and of the Council
EØS-notat offentliggjort 8.5.2019
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.5.2019)
Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen) harEU-kommisjonen lagt frem forslag til delegert kommisjonsvedtak omharmoniserte standarder for byggevarer.
Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).
Med hjemmel i byggevareforordningen kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel publisere nye eller reviderte harmoniserte standarder. Kommisjonen har nå lagt frem et slikt forslag til endringer for Parlamentet og Rådet.
En produktstandard er en felles oppskrift på hvordan et produkt skal lages. En harmonisert produktstandard lages etter et mandat fra Europakommisjonen. Slike standarder er altså viktige for alle som ønsker å selge produktet sitt på det europeiske markedet. For produsenter av byggevarer er det obligatorisk å følge denne hvis de omfattes av en harmonisert produktstandard.
Kommisjonen har nå publisert 7 nye standarder i sitt tidsskrift for «Official Journal». Det betyr at disse standardene er offisielt en del av systemet i byggevareforordningen. Tidligere ble slike standarder publisert direkte i «Official Journal», men fordi Kommisjonen har gjennomgått sine interne rutiner skal disse nå publiseres som delegerte kommisjonsvedtak. Det innebærer at disse vedtakene skal gjennomføres i norsk rett og derfor sendes på høring i Norge. Vedtakene har ikke vært på høring i EU og har heller ikke blitt diskutert i de europeiske ekspertgruppene for byggevarer.
Se vedlegget til rettsakten for alle overgangsperiodene for å gjøre disse standardene til «NS-EN» standarder og å trekke tilbake tilsvarende norske standarder.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Hvilke rettslige konsekvenser får rettsakten?
Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 17 (5). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?
Rettsakter om publisering av harmoniserte standarder vil kun i begrenset grad påvirke kostnadene til produsentene. I tilfellet med de 7 standardene som nå er publisert er dette standarder som har blitt laget og revidert for en stund tilbake, men disse har ikke blitt publisert i «Official Journal» pga. enkelte formelle krav til publisering. Kommisjonen har derfor nå valgt å publisere disse etter ønske fra bransjen.
Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger fast track-prosedyren og vil derfor ikke bli behandlet av SU Indre marked.
Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 19.03.2019.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen) harEU-kommisjonen lagt frem forslag til delegert kommisjonsvedtak omharmoniserte standarder for byggevarer.
Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).
Med hjemmel i byggevareforordningen kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel publisere nye eller reviderte harmoniserte standarder. Kommisjonen har nå lagt frem et slikt forslag til endringer for Parlamentet og Rådet.
En produktstandard er en felles oppskrift på hvordan et produkt skal lages. En harmonisert produktstandard lages etter et mandat fra Europakommisjonen. Slike standarder er altså viktige for alle som ønsker å selge produktet sitt på det europeiske markedet. For produsenter av byggevarer er det obligatorisk å følge denne hvis de omfattes av en harmonisert produktstandard.
Kommisjonen har nå publisert 7 nye standarder i sitt tidsskrift for «Official Journal». Det betyr at disse standardene er offisielt en del av systemet i byggevareforordningen. Tidligere ble slike standarder publisert direkte i «Official Journal», men fordi Kommisjonen har gjennomgått sine interne rutiner skal disse nå publiseres som delegerte kommisjonsvedtak. Det innebærer at disse vedtakene skal gjennomføres i norsk rett og derfor sendes på høring i Norge. Vedtakene har ikke vært på høring i EU og har heller ikke blitt diskutert i de europeiske ekspertgruppene for byggevarer.
Se vedlegget til rettsakten for alle overgangsperiodene for å gjøre disse standardene til «NS-EN» standarder og å trekke tilbake tilsvarende norske standarder.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Hvilke rettslige konsekvenser får rettsakten?
Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 17 (5). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?
Rettsakter om publisering av harmoniserte standarder vil kun i begrenset grad påvirke kostnadene til produsentene. I tilfellet med de 7 standardene som nå er publisert er dette standarder som har blitt laget og revidert for en stund tilbake, men disse har ikke blitt publisert i «Official Journal» pga. enkelte formelle krav til publisering. Kommisjonen har derfor nå valgt å publisere disse etter ønske fra bransjen.
Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger fast track-prosedyren og vil derfor ikke bli behandlet av SU Indre marked.
Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 19.03.2019.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.