Byggevareforordningen: utfyllende bestemmelser om klassifisering av frostmotstand for takstein og tilbehørstein
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/1475 av 26. januar 2017 om klassifisering av frostmotstand for takstein og tilbehørstein etter EN 1304 i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 305/2011
Commission Delegated Regulation (EU) 2017/1475 of 26 January 2017 on the classification of frost resistance performance for clay tiles under EN 1304 pursuant to Regulation (EU) No 305/2011 of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 20.12.2017
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.11.2018)
Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen) har EU-kommisjonen utarbeidet en delegert kommisjonsforordning som innebærer en harmonisering av klassifiseringen av egenskapen frostmotstand for takstein og tilbehørstein av tegl.
Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).
Med hjemmel i byggevareforordningen kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel fastsette at noen ytelser i en harmonisert teknisk spesifikasjon skal angis i form av klasser eller terskelnivåer.
Rettsakten fastsetter tre klasser for egenskapen frostmotstand i produktene. I tidligere versjoner av den harmoniserte standarden NS-EN 1304 har man ikke hatt en klassifisering av egenskapen frostmotstand. I den nyeste versjonen av denne standarden, NS-EN 1304:2013 har man kommet frem til harmoniserte testmetoder for frostmotstand.
De tre foreslåtte klassene for frostmotstand vil beskrive hvor mye frost produktene skal tåle i henhold til en harmonisert syklustest.
Egenskapen frostmotstand er kun relevant for produkter som er tiltenkt for utendørs bruk.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Den delegerte kommisjonsforordningen er hjemlet i byggevareforordningen art. 27 (1) og 60 bokstav (f). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av den delegerte kommisjonsforordningen vil medføre endringer i denne forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av den delegerte kommisjonsforordningen. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsforordninger vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?
For produsenter vil nye krav til produktutformingen potensielt medføre noe økte kostnader knyttet til omlegging av produksjonsmetoder samt dokumentasjon og testing.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten vil bli behandlet av spesialutvalget for indre marked.
Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vurdert av alle EØS-/EFTA-statene og funnet EØS-relevant og akseptabel, og ble tatt inn i EØS-avtalen 15. desember 2017.
Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen) har EU-kommisjonen utarbeidet en delegert kommisjonsforordning som innebærer en harmonisering av klassifiseringen av egenskapen frostmotstand for takstein og tilbehørstein av tegl.
Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).
Med hjemmel i byggevareforordningen kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel fastsette at noen ytelser i en harmonisert teknisk spesifikasjon skal angis i form av klasser eller terskelnivåer.
Rettsakten fastsetter tre klasser for egenskapen frostmotstand i produktene. I tidligere versjoner av den harmoniserte standarden NS-EN 1304 har man ikke hatt en klassifisering av egenskapen frostmotstand. I den nyeste versjonen av denne standarden, NS-EN 1304:2013 har man kommet frem til harmoniserte testmetoder for frostmotstand.
De tre foreslåtte klassene for frostmotstand vil beskrive hvor mye frost produktene skal tåle i henhold til en harmonisert syklustest.
Egenskapen frostmotstand er kun relevant for produkter som er tiltenkt for utendørs bruk.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Den delegerte kommisjonsforordningen er hjemlet i byggevareforordningen art. 27 (1) og 60 bokstav (f). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av den delegerte kommisjonsforordningen vil medføre endringer i denne forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av den delegerte kommisjonsforordningen. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsforordninger vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?
For produsenter vil nye krav til produktutformingen potensielt medføre noe økte kostnader knyttet til omlegging av produksjonsmetoder samt dokumentasjon og testing.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten vil bli behandlet av spesialutvalget for indre marked.
Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vurdert av alle EØS-/EFTA-statene og funnet EØS-relevant og akseptabel, og ble tatt inn i EØS-avtalen 15. desember 2017.