Virkeområde
I forslaget til revidert direktiv utvides virkeområdet til å omfatte reduksjon av klimagassutslipp med mål om å oppnå en utslippsfri bygningsmasse (nullutslippsbygg) i EU i 2050.

Definisjon av nullutslippsbygg
Et nullutslippsbygg foreslås definert til å være et bygg med svært høy energiytelse og hvor det gjenværende lave primærenergibehovet dekkes helt av fornybar energi produsert på bygget, fra lokale fornybarsamfunn eller med lokal energi fra et fjernvarme- og kjøleanlegg. Det åpnes for at nullutslippsbygg kan benytte strøm fra nettet dersom det ikke er lokale fornybarsamfunn eller fjernvarmeanlegg tilgjengelig. Et nullutslippsbygg skal ikke forårsake noen karbonutslipp fra fossile brensler på stedet.

Definisjoner av dyp (total), trinnvis dyp og større rehabilitering
Det foreslås en definisjon av tre forskjellige former for rehabilitering: ‘dyp rehabilitering/totalrehabilitering’, ‘trinnvis dyp rehabilitering/totalrehabilitering’ og ‘større rehabilitering’. Dyp rehabilitering betyr en rehabilitering som endrer en bygning eller en bygningsenhet a) før 1. januar 2030, til et nær-null-energibygg; b) fra 1. januar 2030, til et nullutslippsbygg.

Definisjon av minimum energiytelseskrav (MEPS)
Minste energiytelseskrav er regler som krever at en eksisterende bygning har- eller oppnår minstekravene for energiytelse som er satt. Kravene kan gjøres gjeldende for hele eller deler av bygningsmassen, innen et spesielt tidspunkt, ved salg/utleie eller lignende.

Definisjon av sårbare husstander
Sårbare husstander defineres som husstander som lever i energifattigdom. Dette inkluderer også husstander fra lavere-middelklasse som er særlig utsatt for høye energikostnader, men som ikke har midler til å gjennomføre rehabilitering.

Justering av beregningsmetode
I forslagets vedlegg I som vises til i artikkel 4, stilles det krav til at medlemsstatene skal beskrive sin beregningsmetodikk, som skal være i tråd med europeiske standarder for beregning av energiytelse i bygninger. Videre åpnes det for å bruke målt energibruk som grunnlag for beregningen, så lenge det korrigeres for forbruksprofiler for ulike brukergrupper. Primærenergifaktor videreføres fra gjeldende direktiv, men kravet utvides til at det klart skal skilles mellom ulike typer primærenergifaktorer. Artikkel 6 foreslår at EU-kommisjonen skal revidere rammeverket for å beregne kostnadsoptimale nivåer av energiytelseskrav innen 30. juni 2026.

Krav til nye bygninger

I artikkel 7 foreslås det at alle nye bygg skal være nullutslippsbygg (ZEB) innen 2030. Det samme kravet gjelder fra 2027 for nybygg brukt eller eid av offentlige myndigheter. Frem til 2027 skal alle nye bygg være nær-nullenergibygg (NZEB). Den totale årlige primærenergibruken i et nullutslippsbygg skal ikke overstige angitte grenseverdier innenfor de fire klimasonene «Middelhavsklima», «Oseanisk klima», «Kontinentalt klima» og «Nordisk klima».

I forslaget tar EU-kommisjonen første skritt i retning av å redusere bygningers klimagassutslipp over hele livsløpet. Artikkel 7 stiller krav til at det for nye bygninger skal utregnes globalt oppvarmingspotensial (GWP) for hele bygningens livsløp. Her skal både bygningens direkte utslipp samt utslipp fra produksjon, transport og gjenvinning av materialene inkluderes. Kravet gjelder for nye bygninger med over 2000 m2 nyttig gulvareal, fra 1.januar 2027, og utvides til alle nye bygg fra 1. januar 2030. Beregningen skal skje i henhold til en europeisk standard og resultatet skal vises i byggets energiattest.

Eksisterende bygg

Artikkel 3 i forslaget innfører et krav om at medlemslandene skal utarbeide en handlingsplan for rehabilitering som skal erstatte den langsiktige rehabiliteringsstrategien (LTRS) fra gjeldende bygningsenergidirektiv. Handlingsplanen for rehabilitering har som mål å fremme rehabilitering av bygningsmassen for å oppnå en høyt energieffektiv bygningsmasse med null utslipp innen 2050. Handlingsplanen for rehabilitering må blant annet inneholde:

• En oversikt over den nasjonale bygningsmassen og dens energiytelse.

• Et veikart med nasjonale mål for å omforme bygningsmassen til null utslipp og høy energieffektivitet innen 2050. Veikartet skal ha nasjonale mål for 2030, 2040 og 2050.

• En oversikt over gjeldende og planlagte virkemidler for å nå målene.

• En oversikt over finansieringsinstrumenter som trengs for å gjennomføre planen.

I artikkel 9 foreslår EU-kommisjonen å stille krav til at medlemsstatene innfører minimumskrav for energiytelsen til eksisterende bygninger (MEPS).EPS setter en nedre grense for energiytelsen til eksisterende bygg og skal sikre at ineffektive bygg rehabiliteres. Forslaget innebærer en trinnvis innfasing av krav om at bygg som har dårligste energiytelse (innledningsvis energimerke G på den nasjonale merkeskalaen), skal forbedre energiytelsen. Dette betyr at alle offentlig eide bygg, og alle yrkesbygg, skal ha oppnådd minst energimerke F i 2027 og E i 2030. Boligbygg skal oppnå energimerke F og E innen henholdsvis 2030 og 2033. I tillegg skal medlemslandene, gjennom handlingsplanen for rehabilitering, utarbeide en plan for hvordan bygningene skal oppnå enda bedre energimerker innen 2040 og 2050. Målet er at hele bygningsmassen skal være nullutslippsbygg innen 2050.

Forslagets artikkel 10 innfører et frivillig rehabiliteringspass som skal inneholde en handlingsplan for trinnvis rehabilitering av en bygning. Rehabiliteringspasset skal blant annet beskrive fornuftige rehabiliteringstiltak for dette bygget, de forventede fordelene ved rehabiliteringen, inkludert energi- og CO₂-reduksjoner, forbedringer i inneklima og komfort, samt muligheter for økonomisk støtte og teknisk veiledning. Rehabiliteringspasset skal utarbeides av kvalifiserte og sertifiserte eksperter på grunnlag av en fysisk befaring av bygget. Etter forslaget skal Kommisjonen innen 31.desember 2023 fastsette regelverk for rehabiliteringspasset. Medlemsstatene skal innen 31. desember 2024 ha etablert nasjonale ordninger for rehabiliteringspasset.

Forslagets artikkel 15 utvider bestemmelsen om økonomiske insentiver i gjeldende bygningsenergidirektiv. Det foreslås at medlemslandene fremover må sørge for passende finansiering, bistand og andre mekanismer for å motvirke markedsbarrierer og stimulere til nødvendige energirerehabiliteringer i tråd med handlingsplanene for rehabilitering. Det er spesielt foreslått at medlemslandene skal sørge for et bredt spekter av ordninger f.eks. teknisk rådgivning (f.eks. one-stop-shops), lån til energieffektiv bygningsrehabilitering, og andre finansielle virkemidler.

Krav til energimerking og informasjonsbehandling

Det foreslås i forslagets artikkel 16, at skalaen for energimerking skal være harmonisert senest i 31. desember 2025. I hvert medlemsland skal den laveste energiklassen, G, tilsvare de 15 prosent dårligste bygningene i den nasjonale bygningsmassen på tidspunktet for introduksjonen av energiklasseskalaen. Bygg med energimerke A skal korrespondere med den nye definisjonen av nullutslippsbygg. Kravene om regelmessig energimerking av offentlige bygg foreslås utvidet i omfang. Det foreslås i tillegg å innføre krav til energimerking ved større ombygginger (major renovation), og at muligheten for å unnta enkelte bygninger tas bort, f.eks. noen fritidsboliger og fredede bygninger. Det foreslås også at gyldighetstiden for energiattesten halveres fra dagens 10 år til 5 år for bygg med energimerke D-G i henhold til harmonisert skala.

I forslagets artikkel 19 stilles det krav om at det opprettes nasjonale databaser som skal samle og presentere data om energiytelsen til enkeltbygg, samt den generelle tilstanden til bygningsmassen på nasjonalt nivå. Formålet med databasen er å sørge for enkel tilgang til informasjon om bygninger og tiltak for reduserte kostnader. Data skal primært hentes fra bygningenes energiattester, samt fra rapporter fra energivurdering av varme-, ventilasjon- og kjøleanlegg, rehabiliteringspass og SRI-ordningen. I tillegg foreslås det at bygningsdata minst én gang i året må oversendes Building Stock Observatory. Det foreslås videre at EU-kommisjonen innen 30. juni 2024 skal fastsette rammene for dataoverføringen.

Tekniske systemer, smarte bygninger og ladeinfrastruktur

I artikkel 11 blir kravene til tekniske systemer i bygninger utvidet. Systemkravene skal omfatte klimagassutslipp og minst settes til det siste angitt kostnadsoptimale nivået. Det foreslås videre utvidet krav til måling og kontroll av innemiljø.

Artikkel 20 foreslår at gjeldende bestemmelser om energivurdering av varme-, ventilasjons- og luftbehandlingsanlegg slås sammen til én bestemmelse og at det fastsettes krav om å etablere egne ordninger for anlegg i henholdsvis boliger og yrkesbygg. Anlegg med størrelse 70–290 kW skal kontrolleres minimum hvert femte år, og anlegg større enn 290 kW skal minimum kontrolleres annethvert år. Det foreslås krav om at næringsbygg med anlegg over 70 kW skal ta i bruk bygningsautomasjon og styringssystemer innen 31. desember 2029.

Den frivillige ordningen SRI (Smart Readiness Indicator) som indikerer hvor godt tilpasset en bygning er til å ta i bruk «smartløsninger» foreslås skilt ut i en egen artikkel (Smart readiness of buildings). Det foreslås at Kommisjonen innen 31. desember 2025 skal vedta delegerte rettsakter som gjør det obligatorisk å utrede SRI for bygninger med varmebehov eller kombinert varme- og ventilasjonsanlegg på over 290 kW.

Kravet om ladepunkt er utvidet fra gjeldende direktiv når det gjelder hvilke bygg som omfattes av kravet, hvilke krav som stilles til ladestasjonene og hvor mange ladestasjoner som det skal forberedes for. Det legges særlig vekt på at forberedelsen til installasjon av ladestasjoner skal være dimensjonert for samtidig lading ved forventet antall ladestasjoner. Det er også krav om etablering av sykkelparkeringsplasser.

Merknader
Forslaget er under behandling i EU.