BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat 28.9.2023)

Sammendrag av innhold

Den 1. mars. 2023 presenterte Europakommisjonen en pakke med endringer i førerkortdirektivet og i CBE-direktivet som skal legge til rette for bedre håndheving av trafikkregler på tvers av grenser i EU. Hensikten med endringene er å forbedre trafikksikkerheten for alle trafikanter og bidra til EUs nullvisjon; ingen dødsfall på veier i EU innen 2050.

Forslaget til endringer i CBE-direktivet (heretter «forslaget») er begrunnet i at så mange som 40% av grensekryssende trafikklovbrudd forblir ustraffet, enten fordi overtrederen ikke kunne identifiseres eller fordi trafikkreglene ikke ble håndhevet i en av de involverte statene. Forslaget skal legge til rette for at disse trafikklovbruddene kan følges opp, og tar sikte på å avverge fremtidige grensekryssende trafikklovbrudd. Forslaget skal samtidig ivareta rettighetene (personvern, straffeprosessuelle rettigheter) til de som blir sanksjonert for trafikklovbrudd i en annen stat.

Kommisjonen foreslår at CBE-direktivets anvendelsesområde utvides til å gjelde for flere trafikklovbrudd, uavhengig av om overtredelsen har administrativ eller strafferettslig status i medlemsstatenes nasjonale rett. Følgende overtredelser foreslås omfattet:

- Å ikke holde tilstrekkelig avstand til kjøretøyet foran
- Farlig forbikjøring
- Farlig parkering
- Å krysse en eller flere solide hvite linjer
- Å kjøre feil vei
- Å ikke respektere reglene om bruk av nødutganger/korridorer
- Bruk av et overlastet kjøretøy

Kommisjonen foreslår å tydeliggjøre prosedyrene for utveksling av informasjon mellom statene, og å skape tydeliggjøre hvilke opplysninger som skal utveksles. Det fastsettes også en plikt til å bruke datasystemet «The European Vehicle and Driving Licence Information System» (Eucaris) for utveksle opplysninger i CBE-direktivets kontekst.

Samtidig foreslår Kommisjonen å opprette en egen CBE-portal som vil kunne brukes til CBE-formål. Når denne skal være klar, hvordan den skal finansieres, systemets arkitektur/brukergrensesnitt mv., skal Kommisjonen vil defineres senere, gjennom et gjennomføringsdirektiv.

Kommisjonen foreslår å gi statene utvidede plikter til å bistå hverandre i å identifisere trafikklovbrytere. Det legges opp til at stater kan be hverandre om bekreftelse på identiteten til avbildede personer for å identifisere overtredere, og det vil bli utviklet digitale hjelpemidler som skal legge til rette for utveksling av opplysninger for slik identifisering. For å identifisere overtredere foreslår kommisjonen også at stater vil kunne utveksle data fra eller gi tilgang til databaser som førerkortregistre eller folkeregistre. Dette skiller seg fra gjeldende innhold i CBE-direktivet, som først og fremst gjelder utveksling av eierinformasjon basert på kjøretøyregistre. Konkret innebærer forslag til ny artikkel 4 plikt til utlevere informasjon (‘Member States shall grant …’) om det aktuelle kjøretøyet som er under etterforskning, i tillegg til informasjon om eier eller bruker av kjøretøyet når slik informasjon er tilgjengelig, jf. artikkel første ledd 4 a og b. Endringen er relevant for Norge, i lys av at norske straff- og sanksjonshjemler gjennomgående er basert på bruker/føreransvar, ikke eieransvar. Politiet har tidligere vurdert CBE-direktivet som lite nyttig, fordi det begrenser seg til utveksling av eier- og kjøretøyinformasjon.

Forslaget innebærer plikt for Norge til å utlevere informasjon om kjøretøy og trafikanter med andre stater for å følge opp trafikklovbrudd begått av nordmenn i andre stater. Direktivet vil samtidig gi politiet mulighet til å innhente de samme opplysningene for å følge opp trafikklovbrudd begått av utlendinger i Norge.

Kommisjonen foreslår videre å fastsette strengere krav til hvilken informasjon om den antatte overtrederen som skal formidles når trafikklovbrudd følges opp. Det fastsettes en plikt om å melde fra når trafikklovbruddet følges opp, hvor meldingen skal opplyse om detaljene ved trafikkovertredelsen til den antatte overtrederen og inkludere informasjon om rettighetene til kontradiksjon, klage, osv (rettigheter som ligner straffeprosessuelle rettigheter). Det foreslås også å innføre regler om hvordan meldinger og annen kommunikasjon med overtrederne skal formidles.

Gjeldende CBE-direktiv etablerer samarbeids- og kommunikasjonsplikter for nasjonale kontaktpunkter (‘national contact point’) for CBE-ordningen. Disse pliktene foreslår Kommisjonen å utvide. Blant annet skal kontaktpunktene bidra til internasjonal etterforskning uavhengig av om den aktuelle handlingen sanksjoneres i straffesporet eller forvaltningssporet i vertslandet for handlingen.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Forslaget innebærer endringer i et direktiv som ikke er tatt inn i EØS-avtalen ennå. Implementering av endringsdirektivet forutsetter implementering av grunndirektivet (2015/413/EU). For vurdering av grunndirektivet, herunder EØS-relevans, vises til EØS-notat for direktiv 2015/413/EU.

Vegtrafikkloven § 43 b fjerde ledd gir hjemmel for utlevering av personopplysninger fra førerkort- og motorvognregister til utenlandske myndigheter, når dette er nødvendig for oppfylle Norges folkerettslige forpliktelser. Sannsynligvis vil vtrl. § 43 b være dekkende for de fleste formål etter forslaget. Det vil kunne være behov for enkelte ytterligere forskriftsendringer. Forslaget kan innebære behov for endringer i førerkortforskriftens regler adgangen til å innhente og utlevere opplysninger gjennom EUs elektroniske meldingsutvekslingssystem RESPER, jf bla førerkortforskriften § 16-2 tredje ledd og § 16-5 andre ledd. 

Forslaget vil kunne ha ytterligere rettslige konsekvenser,. Behovet for endringer i norsk rett utredes videre i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er opp til norske myndigheter hvor mye vi selv ønsker å benytte søkemulighetene som direktivet gir i egen oppfølging av overtredelser som avdekkes.. De pålagte administrative konsekvensene av forslaget er derfor i første rekke knyttet til plikten til å besvare henvendelser fra utlandet.

Eucaris er etablert i Statens vegvesen som teknisk plattform for utvekling av informasjon for kjøretøy og førerkort. Det å ta i bruk Eucaris for å utveksle data for til CBE-formål (person- og kjøretøyopplysninger knyttet til internasjonale trafikklovbrudd) forutsetter utvikling av nye løsninger. En slik tilpasning anslås av Statens vegvesen til å koste rundt 500 000 kroner.Direktivet foreskriver også at det skal opprettes en egen CBE-portal hvor trafikantene skal kunne kommunisere med myndighetene i medlemslandene samt at myndighetene i medlemslandene skal kunne kommunisere seg imellom ved undersøkelser av trafikkforseelser. Kommisjonen selv står ifølge forslaget ansvarlig for å opprette portalen. Det er sannsynlig at tilknytning til portalen vil kreve enkelte systemendringer i nasjonale saksbehandlingssystemer.

Det vil videre påløpe enkelte kostnader knyttet til det å være nasjonalt kontaktpunkt etter forslaget. Hovedkostnadene er knyttet til gjennomføring av grunndirektivet, men det vil kunne innebære enkelte tilleggskostnader knyttet til endringsforslaget.

Gjennomføring vil fortsette samarbeid og avklaringer av ansvarsforhold mellom berørte justis og samferdselsmyndigheter. Videre oppfølging vil vurderes nærmere i samråd mellom justis og samferdselsmyndighetene. 

Vurdering

EØS-relevans

CBE-direktivet ble opprinnelig innført med rettslig grunnlag i TFEU artikkel 87(2) i traktatens kapittel om politisamarbeid. Traktatens regler om politisamarbeid faller normalt utenfor EØS-avtalen. Flere EU-land har mulighet til å velge bort (‘opt out’) EU-rettsakter om politisamarbeid, blant annet Danmark og Irland. EU-domstolen opphevet det opprinnelige CBE-direktivet, med henvisning til at politisamarbeid var feil rettslig grunnlag. Direktivet ble deretter vedtatt på nytt 11. mars 2015 – direktiv 2015/413/EU - med nytt rettslig grunnlag i transportkapitlet, jf. TFEU artikkel 91(1)(c), med henvisning til at direktivets hovedformål er å fremme trafikksikkerheten. Med henvisning til det rettslige grunnlaget, var direktivet i utgangspunktet markert som EØS-relevant. Med klart trafikksikkerhetsformål og rettslig grunn i transportkapittelet har Norge ansett direktiv 2015/413 som EØS-relevant. Andre EØS-land, særlig Island har ansett at direktivet ikke var EØS-relevant.. Uenighet knyttet til direktivets EØS-relevans har ført til at direktivet ikke er tatt inn i EØS-avtalen og ikke er implementert i norsk rett. Island har nylig informert om at de nå anser direktivet som EØS-relevant, men at de vurderer om det er behov for tilpasninger.

I lys av dette og at hovedformålet og innholdet i forslaget til direktivet i hovedsak er det samme som for det gjeldende CBE-direktivet – å fremme trafikksikkerheten ved å bidra til identifisering og oppfølging av flere trafikklovbrytere - vurderes forslaget som EØS relevant.

Helhetlig vurdering av forslaget

Forslaget bidra til økt etterlevelse av trafikkreglene ved at flere overtredelser som avdekkes blir fulgt opp. Det gjelder både overtredelser begått av nordmenn i andre EØS-land og overtredelser begått av borgere fra andre EØS-land i Norge.

Når det gjelder oppfølgingen av overtredelser begått av utlendinger i Norge har gjeldende CBE-direktiv ikke blitt vurdert som spesielt nyttig for politiet, fordi informasjonstilgangen har vært nokså begrenset ved at det kun gjelder eieropplysninger som politiet også har tilgang til på annen måte. Videre har vi i Norge føreransvar, og må dermed uansett ha ytterligere oppfølging selv om kjøretøyeieren er identifisert. 

Informasjonsutvekslingsmulighetene blir med dette forslaget utvidet til også å omfatte informasjon som kan brukes til å identifisere fører, og det kan gjøre det enklere å følge opp overtredelser og dermed kunne innebære at politiet vil kunne ha noe større nytte av mulighetene.

Hvordan Norge velger å bruke systemet til å følge opp overtredelser begått i Norge av utlendinger er et nasjonalt anliggende, og ressursbruken til politiet vil dermed kunne tilpasses det som nasjonalet anses som hensiktsmessig.

Hvordan forslaget skal følges opp videre vil vurderes i samråd med justis- og beredskapsedepartementet.

Forslaget vurderes samlet sett som EØS-relevant og akseptabelt.