(fra departementets EØS-notat 28.4.2025)

Sammendrag av innhold

Den 1. mars 2023 presenterte Europakommisjonen en pakke med forslag til endringer i førerkortdirektivet og i CBE-direktivet som skulle legge til rette for bedre håndheving av trafikkregler på tvers av landegrensene i EU. Hensikten med endringene er å forbedre trafikksikkerheten for alle trafikanter og bidra til EUs nullvisjon - ingen dødsfall på veier i EU innen 2050. Endringene i CBE-direktivet ble vedtatt i EU 19. desember 2024.

Formålet med endringene er å forbedre effektiviteten i etterforskningen av trafikksikkerhetsrelaterte overtredelser begått med kjøretøy registrert i et annet medlemsland. Et annet formål er å øke beskyttelsen for ikke-hjemmehørende føreres grunnleggende og prosessuelle rettigheter.

Ved endringsdirektivets artikkel 1 nr. 3) utvides CBE-direktivets anvendelsesområde til å gjelde for flere trafikklovbrudd, uavhengig av om overtredelsen har administrativ eller strafferettslig status i medlemsstatenes nasjonale rett. I tillegg til de vegtrafikklovbrudd som følger av grunndirektivet, omfattes nå også følgende overtredelser:

• Unnlatelse av å holde sikker avstand til kjøretøyet foran
• Farlig forbikjøring
• Farlig parkering eller stans
• Krysse en eller flere heltrukne linjer
• Kjøre i strid med påbudt kjøreretning
• Unnlatelse av å overholde reglene om opprettelse og bruk av nødutganger/korridorer eller ikke å gjøre plass til utrykningskjøretøy
• Bruk av overlastet kjøretøy
• Unnlatelse av å overholde regler om adgangsrestriksjoner for kjøretøy (med enkelte unntak)
• Flukt fra ulykkessted
• Unnlatelse av å overholde reglene for jernbaneoverkjørsler

Artikkel 3 i direktiv (EU) 2015/413 oppdateres for å inkludere definisjonene av de nye overtredelsene.

I endringsdirektivet tydeliggjøres prosedyrene for utveksling av informasjon mellom statene, og det presiseres hvilke opplysninger som skal utveksles.

Overtredelsesstaten (den staten hvor overtredelsen ble begått) får blant annet utvidet adgang til opplysninger fra det nasjonale kjøretøyregisteret i registreringsstaten. Etter CBE-direktivet har overtredelsesstaten rett til å foreta direkte søk i kjøretøyregisteret for å få opplysninger om kjøretøyet, og om innehaver og eier av kjøretøyet. Nå utvides retten til også å omfatte informasjon om sluttbruker av kjøretøyet, dersom kjøretøyregisteret inneholder slik informasjon. Dette kan typisk være en leasingtaker. Endringen er relevant for Norge, i lys av at norske straff- og sanksjonshjemler gjennomgående er basert på føreransvar, ikke eieransvar.

Endringsdirektivet gir utvidede krav til hvilke kjøretøyopplysninger som skal fremgå ved automatiske søk som en overtredelsesstat foretar, jf. vedlegget til direktivet. Det stilles også krav om tilgang til historiske data, og opplysninger må være lagret i minimum tolv måneder etter enhver endring.

Endringsdirektivet gir også statene mulighet til å anmode om bistand til å identifisere en overtreder, dersom direkte søk og øvrig etterforskning ikke har gjort det mulig å identifisere vedkommende. Det legges blant annet opp til at stater skal kunne be andre medlemsstater om å bekrefte identiteten til avbildede personer. Stater som blir bedt om bistand vil kunne benytte og utveksle data fra for eksempel førerkortregistre eller folkeregistre.

Endringene innebærer en plikt for Norge til å utlevere informasjon om kjøretøy og trafikanter for å følge opp trafikklovbrudd begått av nordmenn i andre stater. Direktivet vil samtidig gi politiet mulighet til å innhente de samme opplysningene for å følge opp trafikklovbrudd begått av utlendinger i Norge.

Endringsdirektivet fastsetter strengere krav til hvilken informasjon om den antatte overtrederen som skal formidles. Det fastsettes en plikt om å melde fra til den antatte overtrederen når trafikklovbruddet følges opp. Meldingen skal opplyse om detaljene ved overtredelsen og inkludere informasjon om retten til kontradiksjon, klage, osv. (rettigheter som ligner straffeprosessuelle rettigheter). Det innføres også regler om hvordan meldinger og annen kommunikasjon med overtrederne skal formidles.

Endringsdirektivet åpner for at det kan være flere nasjonale kontaktpunkter. Med tanke på pliktene som tillegges de nasjonale kontaktpunktene, kan det være naturlig at både Statens vegvesen og politiet angis som nasjonale kontaktpunkter i Norge. Dersom både Statens vegvesen og politiet skal være nasjonale kontaktpunkter, er det behov for en nærmere vurdering av rolle- og ansvarsfordelingen mellom etatene.

Det fastsettes en plikt til å bruke datasystemet «The European Vehicle and Driving Licence Information System» (Eucaris) for å utveksle opplysninger i CBE-direktivets kontekst. Nærmere om prosedyrene for denne bruken, innholdet og de tekniske softwarespesifikasjonene skal fastsettes i egne gjennomføringsrettsakter av Kommisjonen.

Endringene innebærer også at Kommisjonen skal opprette en egen CBE-portal, som blant annet skal inneholde informasjon om de aktuelle trafikkreglene i de ulike landene, om rettsmidler, eventuelle rettigheter for de berørte etter direktivet, opplysninger om databeskyttelsesreglene og sanksjoner.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Direktiv 2015/413 (CBE-direktivet) ble innlemmet i EØS-avtalen 7. februar 2025, med en frist for EFTA-statene på seks måneder for implementering. I Norge jobbes det med forskriftsendringer og systemendringer for å for få gjennomført dette direktivet. Endringsdirektivet innebærer derfor endringer i et direktiv som ikke er gjennomført i norsk rett enda. For vurdering av grunndirektivet vises det til EØS-notat for direktiv (EU) 2015/413.

Vegtrafikkloven § 43 tredje ledd gir hjemmel for utlevering av personopplysninger fra førerkort- og kjøretøyregisteret til utenlandske myndigheter, når dette er nødvendig for å oppfylle Norges folkerettslige forpliktelser. Vtrl. § 43 b anses å være dekkende for de oppgavene som etter endringsdirektivet omhandler automatisert utveksling av opplysninger fra kjøretøysregisteret (jf. artikkel 1 om endringer i artikkel 4).

I likhet med direktiv (EU) 2015/413 vil endringsdirektivet trolig kreve ytterligere endringer i bruksforskriften og sannsynligvis en mindre endring i førerkortforskriften.

Direktivet inneholder bestemmelser om plikt til gjensidig bistand for å identifisere en person (jf. artikkel 1 om ny artikkel 5c), gjensidig bistand til forkynnelse (jf. ny artikkel 5e) og gjensidig bistand til håndhevelse av endelige administrative avgjørelser (jf. ny artikkel 5f). Nærmere avklaring av behovet for eventuelle regelverksendringer gjøres i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.

Forslaget vil kunne ha ytterligere rettslige konsekvenser på Justis- og beredskapsdepartementets område, og må utredes nærmere i samråd med dette departementet. Da det kan være behov for lovendring vil det ved innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen tas forbehold om Stortingets samtykke.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Norske myndigheter vurderer selv i hvilken grad de ønsker å benytte de søkemulighetene som direktivet åpner for. De pålagte administrative konsekvensene av endringene er derfor i første rekke knyttet til plikten til å besvare henvendelser fra utlandet, samt plikten til å bistå andre land med identifisering med videre.

Eucaris er etablert i Statens vegvesen som teknisk plattform for utvekling av informasjon for kjøretøy og førerkort. Det å ta i bruk Eucaris for å utveksle data til CBE-formål (person- og kjøretøyopplysninger knyttet til internasjonale trafikkovertredelser) forutsetter videreutvikling av løsningen. Inntil gjennomføringsrettsakter er på plass er det vanskelig å anslå nøyaktig omfang og kostnad for videreutvikling av systemet.

Det følger av endringsdirektivet at det skal opprettes en egen CBE-portal, som Kommisjonen skal stå ansvarlig for. Hvert enkelt land vil likevel trolig måtte bistå med en nærmere redegjørelse av aktuelle trafikkregler, som det skal informeres om i portalen.

Det vil videre påløpe enkelte kostnader knyttet til det å være nasjonalt kontaktpunkt. Hovedutgiftene er knyttet til gjennomføring av direktiv (EU) 2015/413, men det vil kunne innebære enkelte tilleggskostnader knyttet til endringsdirektivet.

Gjennomføring vil forutsette samarbeid og avklaringer av ansvarsforhold mellom berørte justis- og samferdselsmyndigheter, og videre oppfølging vil vurderes nærmere i samråd mellom disse. 

Direktivet vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for politiet, som blant annet vil avhenge av behovet for tekniske endringer, volumet av henvendelser om bistand og kompleksiteten i sakene. Konsekvensene må utredes nærmere.

Vurdering

Direktiv (EU) 2014/413 ble opprinnelig innført med rettslig grunnlag i TFEU artikkel 87(2) i traktatens kapittel om politisamarbeid. Traktatens regler om politisamarbeid faller normalt utenfor EØS-avtalen. EU-domstolen opphevet det opprinnelige CBE-direktivet, med henvisning til at politisamarbeid var feil rettslig grunnlag. Direktivet ble deretter vedtatt på nytt 11. mars 2015 – direktiv (EU) 2015/413 - med nytt rettslig grunnlag i transportkapitlet, jf. TFEU artikkel 91(1)(c), med henvisning til at direktivets hovedformål er å fremme trafikksikkerheten.

Direktiv (EU) 2015/413 ble innlemmet i EØS-avtalen 7. februar 2025, med tilpasningstekst. Henvisningen til prosedyrene som legger til grunn bruk av «EUCARIS» og viser til Rådsbeslutning 2008/616/JHA, skal forstås som en referanse til prosedyrene som er gjort gjeldende i artikkel 1 i avtale mellom EU og Norge og Island om bruk av EUCARIS innenfor justis- og politisamarbeidet. Tilpasningsteksten er tatt med fordi den aktuelle rådsbeslutningen er hjemlet i TFEU kapittel V (justis/politisamarbeid), som ikke er en del av EØS-avtalen. Det antas å være behov for tilsvarende tilpasningstekst ved innlemmelse av endringsdirektivet, som har en henvisning til samme beslutning.

Hovedformålet og innholdet i endringsdirektivet er det samme som for direktivet fra 2015 – å fremme trafikksikkerheten ved å bidra til identifisering og oppfølging av flere trafikkovertredere.

Endringsdirektivet bidrar til økt etterlevelse av trafikkreglene ved at flere overtredelser som avdekkes, kan bli fulgt opp. Det gjelder både overtredelser begått av nordmenn i andre EØS-land og overtredelser begått av borgere fra andre EØS-land i Norge.

Nytteverdien av direktiv (EU) 2015/413 har blitt vurdert som begrenset for politiet, blant annet fordi politiet allerede har tilgang til eier-/innehaveropplysninger på annen måte. Videre er sanksjonene i norsk rett i all hovedsak rettet mot fører, ikke eier. Informasjonsutvekslingsmulighetene blir med disse endringene utvidet til også å omfatte informasjon som kan brukes til å identifisere fører, og det kan gjøre det enklere å følge opp overtredelser og dermed kunne innebære at politiet vil kunne ha noe større nytte av mulighetene.

Hvordan Norge velger å bruke systemet til å følge opp overtredelser begått i Norge er et nasjonalt anliggende, og ressursbruken til dette vil dermed kunne tilpasses det som nasjonalt anses som hensiktsmessig.

Hvordan endringsdirektivet skal følges opp videre vil vurderes i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet.

Endringsdirektivet vurderes som EØS-relevant og akseptabelt.

Status

Endringsdirektiv (EU) 2024/3237 ble vedtatt i EU 19. desember 2025, og trådte i kraft 19. januar 2025. Gjennomføringsfristen for EU-landene er 20. juli 2027.