Delegert kommisjonsforordning (EU) 2025/1222 av 2. april 2025 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1272/2008 med hensyn til harmonisert klassifisering og merking av visse stoffer
CLP-forordningen: nye klassifiseringer
EØS-komitebeslutning om innlemmelse i EØS-avtalen 24.10.2025
Tidligere
- Utkast til delegert kommisjonsforordning sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering 2.4.2025
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 20.6.2025
- EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 20.8.2025
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.6.2025)
Sammendrag av innhold
Forordning (EF) nr. 1272/2008 gir regler for klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forordningen). Gjennom 23. tekniske tilpasningfår vi ny klassifisering av 22 stoffer som ikke har vært klassifisert tidligere og endret klassifisering av 10stoffer.Endret klassifisering innebærer at stoffene får en strengere eller mer utfyllende klassifisering. Den 23. ATP omfatter blant annet lystgass, ozon og 3-jod-2-propynyl butylkarbamat. 23. ATP til CLP endrer listene i vedlegg VI del 3 i CLP-forordningen. Disse listene inneholder stoffer som har en harmonisert klassifisering og merking. De nye klassifiseringene vil være bindende, og alle som benytter disse stoffene får samme informasjon om farer og sikker bruk.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Hovedrettsakten, forordning (EF) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved CLP-forskriften. Gjennomføring av nye forordninger skjer ved endringer i denne forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringen styrker eksisterende EU-regelverk og vil derved gi økt beskyttelse av helse og miljø. Den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i Europa forventes på lengre sikt å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader som kan knyttes til kjemikaliebruk i Europa. De aller fleste norske bedrifter som produserer, omsetter eller benytter kjemikalier i sin produksjon opererer internasjonalt. Dersom disse bedriftene fortsatt ønsker å ha tilgang til det europeiske markedet, må de oppfylle kravene i det nye EU-regelverket, uavhengig av om reglene gjennomføres i Norge eller ikke. Selve gjennomføringen i norsk regelverk vil derfor ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser utover endringene som allerede følger av EUs nye regelverk.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren og er derfor ikke behandlet i spesialutvalg. Dokumenter om endringer i CLP legges ut på hjemmesiden til Miljødirektoratet. Norge deltar aktivt i arbeidet i EU knyttet til regelverket, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i EU-kommisjonen og kjemikaliebyrået Echa. Klassifiseringsforslagenehar vært på internasjonal høring hos Echa, og norske aktører hadde anledning til å kommentere i den forbindelsen.
Vurdering
Rettsakten er vurdert å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Kommisjonen presenterte det første utkastet til 23. ATP til CLP på et Ad hoc Caracal-møte i januar 2024 hvor både medlemslandene, industrien og interesseorganisasjoner deltok. Kommisjonen hadde sin siste rådføring med medlemslandene av 23. ATP på ordinært Caracal-møte i desember 2024.
Rettsakten ble vedtatt i Kommisjonen 2. april 2025, og vedtatt i Rådet og Europaparlamentet i juni 2025.