BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.9.2023)

Sammendrag av innhold

Forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften) gjennomfører forordning (EF) nr. 1272/2008 (EUs CLP-forordning) i Norge.

EU-kommisjonen innfører nye fareklasser for å identifisere og faremerke stoffer som er kjent eller antatt å være hormonforstyrrende for menneskers helse eller i miljøet. Den innfører også nye fareklasser for de miljøfarlige egenskapene persistent, bioakkumulerende og toksisk (PBT), svært persistente og svært bioakkumulerende (vPvB), persistent, mobil og toksisk (PMT) eller svært persistent og svært mobil (vPvM). Stoffer som er hormonforstyrrende eller miljøfarlige kan føre til irreversible effekter som blir oppdaget mange år senere.

Klassifisering og merking er et viktig risikoreduserende verktøy som bidrar til at stoffene kan brukes og håndteres på en forsvarlig måte. Flere andre regelverk, deriblant kjemikalieregelverket REACH og regelverket om farlig avfall, bygger videre på reglene om klassifisering og merking i CLP. Klassifisering og merking vil også ha positive virkninger på helse og miljø fordi det over tid vil fremme erstatning av de farligste stoffene med mindre farlige stoffer.

EU-kommisjonens innføring av de nye fareklassene i CLP-forordningen følger opp sentrale forpliktelser i EUs kjemikaliestrategi for bærekraft, som er en byggestein i den europeiske grønne given (Green Deal). Fareklassene skal øke beskyttelsen av forbrukere, sårbare grupper og arbeidstakere fra de mest skadelige kjemikaliene og er viktige for å nå målet om null kjemisk forurensning i miljø. De nye fareklassene vil gi alle brukere, spesielt forbrukere, arbeidstakere og bedrifter, lettere tilgang til informasjon om kjemikalier med hormonforstyrrende eller miljøfarlige egenskaper.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Hovedrettsakten, forordning (EF) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved CLP-forskriften. Gjennomføring av den nye forordningen vil skje ved endringer i denne forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen styrker eksisterende kjemikalieregelverk i EØS-området og vil derved gi økt beskyttelse av helse og miljø. Den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i Europa forventes på lengre sikt å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader som kan knyttes til kjemikaliebruk i Europa.  

Når endringen vedtas i EU, er Norge forpliktet til å gjennomføre den. Dermed er norske bedrifter også forpliktet til å følge regelverket, som bli felles for bedrifter som opererer på det europeiske markedet. Dette vil sikre beskyttelse av forbrukere, arbeidstakere og andre som håndterer kjemikaliene, og miljøet. Tilsvarende vil europeiske bedrifter som bringer kjemikalier i omsetning i Norge måtte møte de nye kravene. Siden de aller fleste norske bedrifter som framstiller, omsetter eller benytter kjemikalier i sin produksjon opererer internasjonalt, ville de uansett måtte oppfylle kravene i EU-regelverket for å ha tilgang til det europeiske markedet. Selve gjennomføringen i norsk regelverk vil derfor ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser utover endringene som allerede følger av EUs nye regelverk.  

Sakkyndige instansers merknader

Dokumenter om endringer i CLP-forordningen legges ut på hjemmesiden til Miljødirektoratet. Norge deltar aktivt i arbeidet i EU knyttet til regelverket, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i EU-kommisjonen og kjemikaliebyrået Echa, samt i spesielle workshops og andre møter om denne revisjonen.

De nye fareklassene er et resultat av omfattende vitenskapelige diskusjoner.  EU-kommisjonen har også rådført seg med berørte parter underveis i utviklingen av forslaget. EU-kommisjonens konsekvensutredning for innføringen av de nye fareklassene ble offentliggjort 19. desember 2022. Reguleringen vil gi alle brukere, spesielt forbrukere, arbeidstakere og bedrifter lettere tilgang til informasjon om kjemikalier med hormonforstyrrende eller miljøfarlige egenskaper. Fareklassene kan også åpne for ytterligere innsats for å håndtere og forebygge risiko knyttet til stoffer og stoffblandinger innenfor rammen av annen EU-lovgivning, f.eks. REACH, samtidig som sosioøkonomiske konsekvenser tas i betraktning.

Vurdering

Rettsakten vurderes av EFTA-landene. Gjennom forordning (EU) 2023/707 tilføyes det nye faresetninger i vedlegg til forordning 1272/2008. Disse finnes i ulike språkversjoner. Det er nødvendig å også ta inn islandske og norske oversettelser av samme tekst ved hjelp av tekniske tilpasninger.

Status

Den delegerte rettsakten om de nye fareklassene ble kunngjort i EU-tidende 31. mars 2023.