CO2-utslipp fra lette varebiler: endringsbestemmelser om innrapportering av data
Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 404/2014 av 17. februar 2014 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 510/2011 med hensyn til overvåking av CO₂-utslipp fra nye lette nyttekjøretøyer som typegodkjennes etappevis
Commission Delegated Regulation (EU) No 404/2014 of 17 February 2014 amending Annex II to Regulation (EU) No 510/2011 of the European Parliament and of the Council as regards the monitoring of CO2 emissions from new light commercial vehicles type-approved in a multi-stage process
Norsk forskrift kunngjort 4.1.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.1.2019)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 510/2011 gjelder krav til CO2-utslipp fra nye, lette nyttekjøretøy (varebiler, kjøretøy klasse N1) og inngår i EUs integrerte arbeid for å redusere utslipp av CO2, jf. forordning (EF) nr. 443/2009 om CO2-utslipp fra personbiler. Forordning (EU) nr. 404/2014 endrer vedlegg II til basisforordning 510/2011. Vedlegg II spesifiserer detaljer omkring hvilke data som skal innrapporteres til Kommisjonen i forbindelse med beregning og overvåkning av CO2-utslipp fra varebiler. Forordning (EU) nr. 404/2014 tar nærmere for seg hvilke data som skal innrapporteres for varebiler som er typegodkjent i flere etapper. Videre er det et mål at rapporteringskravene i henhold til 510/2011 samsvarer med de kravene som gjelder for personbiler i henhold til 443/2009.
I vedlegg XII til Kommisjonsforordning (EF) nr. 692/2008 er det fastsatt en ny metode for å bestemme CO2-utslipp og drivstofforbruk for N1-kjøretøy som er bygd i flere trinn og etappevis typegodkjent. Den nye metoden skal benyttes fra 1. januar 2014. For etappevis typegodkjente varebiler, skal målene for bilprodusentens spesifikke CO2-utslipp tildeles fabrikanten av basiskjøretøyet, jf. 510/2011 vedlegg II B pkt. 7. Dette forutsetter at varebiler som er etappevis bygd gjenkjennes i forbindelse med rapporteringsprosessen, og at fabrikanten av basiskjøretøyet kan identifiseres. Det forutsetter også at visse data om basiskjøreøyet bestemmes i overensstemmelse med ovennevnte metode.
Et kjøretøy blir identifisert ved hjelp av et kjøretøyidentifikasjonsnummer, kjent som VIN, chassisnummer eller understellsnummer. Som hovedregel skal understellsnummeret fra basiskjøretøyet videreføres i påfølgende etapper av typegodkjenningsprosessen. Ved hjelp av understellsnummeret skal det derfor være mulig å knytte det ferdige kjøretøyet til et basiskjøretøy og dermed identifisere fabrikanten av basiskjøretøyet, som CO2-utslippsmålene er knyttet til. Samtidig vil fabrikanten av basiskjøretøyet ha anledning til å kontrollere de relevante data som er knyttet opp til det aktuelle kjøretøyet. Ettersom det ikke er andre parametere som gir denne linken mellom det ferdige kjøretøyet og fabrikanten av basiskjøretøyet, skal understellsnummeret inngå i medlemsstatenes rapporteringer til Kommisjonen om nyregistrerte varebiler. Et understellsnummer er å betrakte som en sensitiv opplysning, og derfor skal det sikres at slike data som innrapporteres til Kommisjonen og Det europeiske miljøbyrået, EEA, ikke blir offentliggjort. Videre skal det rapporteres data om basiskjøretøyets masse (egenvekt og tillatt totalvekt, alternativt standard tilleggsmasse - "default added mass") slik at det spesifikke utslippsmålet for etappevis bygde varebiler kan beregnes.
Dersom medlemslandene ikke kan fremlegge alle relevante data slik de er oppstilt i vedlegg II som følge av hvordan datasystemene for registrering av varebiler er utformet i de enkelte land, kan disse dataene meldes inn til Kommisjonen av de berørte fabrikantene når disse får de innsamlede dataene til gjennomsyn og verifisering, jf. 510/2011 artikkel 8 pkt 5.
Merknader
EU-hjemmel
Forordning 404/2014 er en endringsforordning, vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 290.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rapporteringskravet som følger av 510/2011, som blir endret ved nærværende forordning, innebærer at Vegdirektoratet må hente ut data fra kjøretøyregisteret Autosys og bearbeide dette noe før oversendelse til Det europeiske miljøbyrået, EEA. Vegdirektoratet har siden 2012 levert rapporter til Kommisjonen om nyregistrerte varebiler i henhold til 510/2011. Forordningen presiserer hvilke data som skal inngå i rapporteringen og retter seg i hovedsak mot myndighetene i medlemstatene som står for innrapportering av opplysninger i forbindelse med overvåkningen av CO2-utslipp.
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre særlige administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Norsk gjennomføring
Det vises generelt til tilsvarende merknader i EØS-notat om forordning (EU) 510/2011, herunder spørsmålet om rubrisering i forhold til EU's mal og artikkel 103-forbehold.
Rettsakten er foreslått gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter. Rettsakten er planlagt å tas inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 13. juni 2017.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for transport, og er vurdert relevant og akseptabel for Norge.
Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016.
Vurdering
Det norske systemet for registrering av nye kjøretøy er lagt opp på en måte som gjør at noen av dataene det skal rapporteres på enten ikke er tilgjengelige eller ikke fanges opp med den nøyaktigheten som basisforordningen legger opp til. Det er ventet at dette vil bli bedre når nytt Autosys er på plass. Imidlertid er det slik at innrapporterte data fra Norge ikke inngår i beregningene for EU.
I forbindelse med rapporteringen av data for nye varebiler registrert i 2013, var det lagt opp til frivillig rapportering av understellsnumre, hvilket Norge inkluderte i sin rapport.
Status
Forordningen ble vedtatt 17. februar 2014 og trådte i kraft i EU 14. mai 2014. (OJ 24.04.14)
Rettsakten ble sendt på nasjonal høring den 10.02.16, med høringsfrist satt til 24.03.16.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 16.06.17, beslutning nr. 111/2017. Forordningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 510/2011 gjelder krav til CO2-utslipp fra nye, lette nyttekjøretøy (varebiler, kjøretøy klasse N1) og inngår i EUs integrerte arbeid for å redusere utslipp av CO2, jf. forordning (EF) nr. 443/2009 om CO2-utslipp fra personbiler. Forordning (EU) nr. 404/2014 endrer vedlegg II til basisforordning 510/2011. Vedlegg II spesifiserer detaljer omkring hvilke data som skal innrapporteres til Kommisjonen i forbindelse med beregning og overvåkning av CO2-utslipp fra varebiler. Forordning (EU) nr. 404/2014 tar nærmere for seg hvilke data som skal innrapporteres for varebiler som er typegodkjent i flere etapper. Videre er det et mål at rapporteringskravene i henhold til 510/2011 samsvarer med de kravene som gjelder for personbiler i henhold til 443/2009.
I vedlegg XII til Kommisjonsforordning (EF) nr. 692/2008 er det fastsatt en ny metode for å bestemme CO2-utslipp og drivstofforbruk for N1-kjøretøy som er bygd i flere trinn og etappevis typegodkjent. Den nye metoden skal benyttes fra 1. januar 2014. For etappevis typegodkjente varebiler, skal målene for bilprodusentens spesifikke CO2-utslipp tildeles fabrikanten av basiskjøretøyet, jf. 510/2011 vedlegg II B pkt. 7. Dette forutsetter at varebiler som er etappevis bygd gjenkjennes i forbindelse med rapporteringsprosessen, og at fabrikanten av basiskjøretøyet kan identifiseres. Det forutsetter også at visse data om basiskjøreøyet bestemmes i overensstemmelse med ovennevnte metode.
Et kjøretøy blir identifisert ved hjelp av et kjøretøyidentifikasjonsnummer, kjent som VIN, chassisnummer eller understellsnummer. Som hovedregel skal understellsnummeret fra basiskjøretøyet videreføres i påfølgende etapper av typegodkjenningsprosessen. Ved hjelp av understellsnummeret skal det derfor være mulig å knytte det ferdige kjøretøyet til et basiskjøretøy og dermed identifisere fabrikanten av basiskjøretøyet, som CO2-utslippsmålene er knyttet til. Samtidig vil fabrikanten av basiskjøretøyet ha anledning til å kontrollere de relevante data som er knyttet opp til det aktuelle kjøretøyet. Ettersom det ikke er andre parametere som gir denne linken mellom det ferdige kjøretøyet og fabrikanten av basiskjøretøyet, skal understellsnummeret inngå i medlemsstatenes rapporteringer til Kommisjonen om nyregistrerte varebiler. Et understellsnummer er å betrakte som en sensitiv opplysning, og derfor skal det sikres at slike data som innrapporteres til Kommisjonen og Det europeiske miljøbyrået, EEA, ikke blir offentliggjort. Videre skal det rapporteres data om basiskjøretøyets masse (egenvekt og tillatt totalvekt, alternativt standard tilleggsmasse - "default added mass") slik at det spesifikke utslippsmålet for etappevis bygde varebiler kan beregnes.
Dersom medlemslandene ikke kan fremlegge alle relevante data slik de er oppstilt i vedlegg II som følge av hvordan datasystemene for registrering av varebiler er utformet i de enkelte land, kan disse dataene meldes inn til Kommisjonen av de berørte fabrikantene når disse får de innsamlede dataene til gjennomsyn og verifisering, jf. 510/2011 artikkel 8 pkt 5.
Merknader
EU-hjemmel
Forordning 404/2014 er en endringsforordning, vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 290.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rapporteringskravet som følger av 510/2011, som blir endret ved nærværende forordning, innebærer at Vegdirektoratet må hente ut data fra kjøretøyregisteret Autosys og bearbeide dette noe før oversendelse til Det europeiske miljøbyrået, EEA. Vegdirektoratet har siden 2012 levert rapporter til Kommisjonen om nyregistrerte varebiler i henhold til 510/2011. Forordningen presiserer hvilke data som skal inngå i rapporteringen og retter seg i hovedsak mot myndighetene i medlemstatene som står for innrapportering av opplysninger i forbindelse med overvåkningen av CO2-utslipp.
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre særlige administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Norsk gjennomføring
Det vises generelt til tilsvarende merknader i EØS-notat om forordning (EU) 510/2011, herunder spørsmålet om rubrisering i forhold til EU's mal og artikkel 103-forbehold.
Rettsakten er foreslått gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter. Rettsakten er planlagt å tas inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 13. juni 2017.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for transport, og er vurdert relevant og akseptabel for Norge.
Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016.
Vurdering
Det norske systemet for registrering av nye kjøretøy er lagt opp på en måte som gjør at noen av dataene det skal rapporteres på enten ikke er tilgjengelige eller ikke fanges opp med den nøyaktigheten som basisforordningen legger opp til. Det er ventet at dette vil bli bedre når nytt Autosys er på plass. Imidlertid er det slik at innrapporterte data fra Norge ikke inngår i beregningene for EU.
I forbindelse med rapporteringen av data for nye varebiler registrert i 2013, var det lagt opp til frivillig rapportering av understellsnumre, hvilket Norge inkluderte i sin rapport.
Status
Forordningen ble vedtatt 17. februar 2014 og trådte i kraft i EU 14. mai 2014. (OJ 24.04.14)
Rettsakten ble sendt på nasjonal høring den 10.02.16, med høringsfrist satt til 24.03.16.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 16.06.17, beslutning nr. 111/2017. Forordningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.