CO2-utslipp fra personbiler: endringsbestemmelser om testprosedyre
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/1840 av 31. oktober 2019 om endring av gjennomføringsforordning (EU) 2017/1153 med hensyn til festsettelse og rapportering av WLTP-CO2-verdier for visse kategorier av nye personbiler og tilpasning av inputdataene til korrelasjonsverktøyet
Commission Implementing Regulation (EU) 2019/1840 of 31 October 2019 amending Implementing Regulation (EU) 2017/1153 as regards the reporting of WLTP CO2 values for certain categories of new passenger cars and adjusting the input data for the correlation tool
Norsk forskrift kunngjort 19.6.2020
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.6.2020)
Sammendrag av innhold
I forordning (EU) 2019/631 er det bestemt at EUs CO₂ utslippsmål for 2025 og 2030 for nye personbiler skal beregnes for nye personbiler registrert i 2020. Videre er det i gjennomføringsforordning (EU) 2017/1153 fastsatt bestemmelser for produsenter når det gjelder beregning og rapportering av CO₂-utslipp.
Det er imidlertid behov for ytterligere presisering av hvordan disse verdiene skal bestemmes, spesielt når det gjelder hybridkjøretøyer (både ladbare og ikke ladbare hybrider). Videre må det også presiseres hvordan CO₂-utslippsverdiene skal bestemmes i de tilfeller hvor det utføres flere CO₂-utslippstester i forbindelse med typegodkjenning.
Korrelasjonen av CO₂-utslipp fra ikke ladbare- og ladbare hybridkjøretøy må være basert på fysiske kjøretøytester, og ikke på grunnlag av korrelasjonsverktøy. Dette fordi det er komplisert å justere korrelasjonsverktøyet for denne type kjøretøy. For å sikre at korrelasjonsresultatene kan verifiseres, må de tekniske testdataene for disse kjøretøyene imidlertid formidles til Kommisjonen (på samme måte som for konvensjonelle kjøretøyer).
Ved Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/1840 inntas ovenstående presiseringer. Blant nødvendige endringer i (EU) 2017/1153 nevnes:
• Artikkel 7 - hvor det beskrives hvordan fabrikantene skal beregne utslipp av kjøretøy med bare forbrenningsmotor, for ikke ladbare hybrider og for ladbare hybrider.
• Vedlegg I
- I pkt. 2.1, annet ledd er det foretatt endringer/tillegg når det gjelder fastsettelse av CO₂ for hybride kjøretøy
- Pkt. 2.4, tabell 1, pkt. 24, andre kolonne, hvor "Inputparametre til korrelasjonsverktøy" erstattes med "Servicebatterikapasitet"
- Pkt. 2.4, tabell 1, pkt. 38 – 41, 60 og 77, hvor det i første kolonne er tatt med ladebeholdningsverdi for hybride kjøretøy.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Basisforordning (EU) 2017/1153 er implementert i Forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO₂-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler. Forordning (EU) 2019/1840 vil bli implementert i samme forskrift.
Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk.
Sakkyndige instansers merknader
Da rettsakten går etter EFTA’s hurtigprosedyre, blir den ikke forelagt noe Spesialutvalg til vurdering.
Vurdering
Forordningen er vurdert relevant og akseptabel for Norge av Statens vegvesen.
Andre opplysninger
Norge har ikke vært representert i arbeidsgrupper i forbindelse med utarbeidelse av denne forordningen.
Status
Forordningen ble vedtatt 31. oktober 2019 og kom til anvendelse i EU 24. november 2019. Artikkel 1 nr. 2 litra c kommer til anvendelse fra 1. januar 2020.
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte den 12. juni 2020, beslutning nr. 84/2020. Endringsforskrift ble vedtatt den 17. juni 2020, og Form 1 ble sendt ESA den 19. juni 2020.
Sammendrag av innhold
I forordning (EU) 2019/631 er det bestemt at EUs CO₂ utslippsmål for 2025 og 2030 for nye personbiler skal beregnes for nye personbiler registrert i 2020. Videre er det i gjennomføringsforordning (EU) 2017/1153 fastsatt bestemmelser for produsenter når det gjelder beregning og rapportering av CO₂-utslipp.
Det er imidlertid behov for ytterligere presisering av hvordan disse verdiene skal bestemmes, spesielt når det gjelder hybridkjøretøyer (både ladbare og ikke ladbare hybrider). Videre må det også presiseres hvordan CO₂-utslippsverdiene skal bestemmes i de tilfeller hvor det utføres flere CO₂-utslippstester i forbindelse med typegodkjenning.
Korrelasjonen av CO₂-utslipp fra ikke ladbare- og ladbare hybridkjøretøy må være basert på fysiske kjøretøytester, og ikke på grunnlag av korrelasjonsverktøy. Dette fordi det er komplisert å justere korrelasjonsverktøyet for denne type kjøretøy. For å sikre at korrelasjonsresultatene kan verifiseres, må de tekniske testdataene for disse kjøretøyene imidlertid formidles til Kommisjonen (på samme måte som for konvensjonelle kjøretøyer).
Ved Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/1840 inntas ovenstående presiseringer. Blant nødvendige endringer i (EU) 2017/1153 nevnes:
• Artikkel 7 - hvor det beskrives hvordan fabrikantene skal beregne utslipp av kjøretøy med bare forbrenningsmotor, for ikke ladbare hybrider og for ladbare hybrider.
• Vedlegg I
- I pkt. 2.1, annet ledd er det foretatt endringer/tillegg når det gjelder fastsettelse av CO₂ for hybride kjøretøy
- Pkt. 2.4, tabell 1, pkt. 24, andre kolonne, hvor "Inputparametre til korrelasjonsverktøy" erstattes med "Servicebatterikapasitet"
- Pkt. 2.4, tabell 1, pkt. 38 – 41, 60 og 77, hvor det i første kolonne er tatt med ladebeholdningsverdi for hybride kjøretøy.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Basisforordning (EU) 2017/1153 er implementert i Forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO₂-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler. Forordning (EU) 2019/1840 vil bli implementert i samme forskrift.
Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk.
Sakkyndige instansers merknader
Da rettsakten går etter EFTA’s hurtigprosedyre, blir den ikke forelagt noe Spesialutvalg til vurdering.
Vurdering
Forordningen er vurdert relevant og akseptabel for Norge av Statens vegvesen.
Andre opplysninger
Norge har ikke vært representert i arbeidsgrupper i forbindelse med utarbeidelse av denne forordningen.
Status
Forordningen ble vedtatt 31. oktober 2019 og kom til anvendelse i EU 24. november 2019. Artikkel 1 nr. 2 litra c kommer til anvendelse fra 1. januar 2020.
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte den 12. juni 2020, beslutning nr. 84/2020. Endringsforskrift ble vedtatt den 17. juni 2020, og Form 1 ble sendt ESA den 19. juni 2020.