CO2-utslipp fra varebiler: endringsbestemmelser om testprosedyre
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/1839 av 31. oktober 2019 om endring av gjennomføringsforordning (EU) 2017/1152 med hensyn til festsettelse og rapportering av WLTP-CO2-verdier for visse kategorier av nye lette nyttekjøretøyer og tilpasning av inputdataene til korrelasjonsverktøyet
Commission Implementing Regulation (EU) 2019/1839 of 31 October 2019 amending Implementing Regulation (EU) 2017/1152 as regard the determination and reporting of WLTP CO2 values for certain categories of new light commercial vehicles and adjusting the input data for the correlation tool
EØS-komitebeslutning 12.6.2020 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.6.2020)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2019/1839 endrer forordning (EU) 2017/1152 når det gjelder fastsettelsen og rapportering av WLTP-CO₂ verdier for visse kategorier av lette nyttekjøretøyer, samt tilpasning av inputdata i korrelasjonsberegninger. Forordningen endrer artikkel 3, 4, 6 og vedlegg I i forordning (EU) 2017/1152.
Bakgrunnen for endringen i 2017/1152 er å presisere hvilke CO₂-verdier som skal tildeles for lette nyttekjøretøy som skal markedsføres i 2020 og som restkjøretøy frem til 1. juni 2022. Dette gjelder for kjøretøy som er testet etter New European Drive Cycle (NEDC). I forbindelse med beregning av de spesifikke målene for CO₂-utslipp som gjelder for fabrikantene fra 2021 til 2024, må disse kjøretøyene tas med i beregningene for å kontrollere at målene for 2021- 2024 (som fremgår av forordning 2019/631) er oppfylt.
I forordning 2019/631 fremgår det at reduksjon av CO₂-utslipp fra hele EU`s kjøretøypark for nye, lette nyttekjøretøy for perioden 2025 - 2030 skal beregnes på grunnlag av CO₂-verdiene som er fastsatt i henhold til forordning 2017/1151. Det er videre presisert nærmere hvilke verdier som skal brukes for hybride kjøretøy og for ladbare hybrider.
Forordning 2019/1839 medfører derfor bl.a. følgende endringer av forordning 2017/1152:
• I artikkel 3. pkt. 1 bokstav d er det foretatt endringer når det gjelder overholdelse av målene for utslipp for perioden 2017 - 2020, ved at måleområdet er utvidet til også å gjelde kjøretøy i gruppe N1 med en referansevekt mellom 2380 - 2610 kg.
• I artikkel 4 er det satt inn et nytt pkt.1a hvor det fremgår at for HDV avledet N1 kjøretøy som er registret i 2020 - hvor grenseverdiene for CO₂ er i henhold til ECE 101 - skal følgende gjelde: Dersom utvidelsen av typegodkjenningen er gitt innen 31. desember 2020 og WLTP-CO₂ verdiene er i henhold til 2017/1151 skal WLTP-CO₂ gjelde for HDV N1- kjøretøy som er registrert i 2020, dersom type, variant- og versjon er lik med det som fremgår av typegodkjenningen for den gjeldende typegodkjenningsutvidelsen. Videre skal fabrikanten senest den 28. februar 2021 forelegge følgende opplysninger til Kommisjonen for hvert kjøretøy som er omfattet av endringen
- Kjøretøyets identifikasjonsnummer
- Type, variant og versjonskode
- Typegodkjenningsnummer, inkl. mva. utvidelse nummer
- Kopi av typegodkjenningsbeviset.
• I artikkel 4 pkt. b er det beskrevet hvordan WLTP-CO₂ verdien for typegodkjente HDV N1 kjøretøy - hvor typegodkjenningen ikke forlenges innen 31. desember 2020 - skal beregnes.
• I artikkel 4 pkt. 2 er det bestemt at restkjøretøy som ikke er typegodkjent i henhold til forordning 2017/1151, men som er registrert i 2020 skal tildeles WLTP-CO 2 verdier for hvert registrert kjøretøy i henhold til beregningsmåten i artikkel 4 pkt.b. Det samme gjelder for restkjøretøy som er registrert i 2021 og 2022.
• Artikkel 6a pkt.1 har endringer når det gjelder korreksjon av NEDC-CO₂ verdier som brukes ved beregning av gjennomsnittlige utslipp, hvor det er beskrevet hvordan fabrikanten skal beregne de kombinerte CO₂-verdier for hvert nyttekjøretøy som er registrert i 2020. Dette gjelder for kjøretøy som har forbrenningsmotor. Dette gjelder ikke ladbare hybrid- og ladbare hybridkjøretøy.
I vedlegg 1 er det foretatt endring i pkt. 2.1 hvor det fremgår at for ikke ladbare hybrid- og ladbarehybride kjøretøyer skal NEDC-CO₂-verdiene fastsettes ved bruk av fysiske tester av kjøretøyet, i stedet for bruk av korrelasjonsverktøy. Det er videre foretatt endringer i tabell 1 hvor bl.a. ordet inputparametre erstattes med ordet servicebatterikapasitet. De øvrige endringer i tabellen knytter seg til beregninger for hybride kjøretøyer.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Basisforordning 2017/1152 er implementert i Forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO₂-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, og forordning 2019/1839 vil bli implementert i samme forskrift.
Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk.
Sakkyndige instansers merknader
Siden rettsakten går etter EFTAs hurtigprosedyre blir den ikke forelagt noe Spesialutvalg for vurdering.
Vurdering
Forordningen er vurdert relevant og akseptabel for Norge.
Andre opplysninger
Norge har ikke vært representert i arbeidsgrupper i forbindelse med utarbeidelsen av denne forordningen.
Status
Forordningen ble vedtatt 31. oktober 2019, og trådte i kraft i EU 24. november 2019. Artikkel 1 nr. 4 litra C trådte i kraft 1. januar 2020.
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte den 12. juni 2020, beslutning nr. 84/2020. Endringsforskrift ble vedtatt den 17. juni 2020, og Form 1 ble sendt ESA den 19. juni 2020.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2019/1839 endrer forordning (EU) 2017/1152 når det gjelder fastsettelsen og rapportering av WLTP-CO₂ verdier for visse kategorier av lette nyttekjøretøyer, samt tilpasning av inputdata i korrelasjonsberegninger. Forordningen endrer artikkel 3, 4, 6 og vedlegg I i forordning (EU) 2017/1152.
Bakgrunnen for endringen i 2017/1152 er å presisere hvilke CO₂-verdier som skal tildeles for lette nyttekjøretøy som skal markedsføres i 2020 og som restkjøretøy frem til 1. juni 2022. Dette gjelder for kjøretøy som er testet etter New European Drive Cycle (NEDC). I forbindelse med beregning av de spesifikke målene for CO₂-utslipp som gjelder for fabrikantene fra 2021 til 2024, må disse kjøretøyene tas med i beregningene for å kontrollere at målene for 2021- 2024 (som fremgår av forordning 2019/631) er oppfylt.
I forordning 2019/631 fremgår det at reduksjon av CO₂-utslipp fra hele EU`s kjøretøypark for nye, lette nyttekjøretøy for perioden 2025 - 2030 skal beregnes på grunnlag av CO₂-verdiene som er fastsatt i henhold til forordning 2017/1151. Det er videre presisert nærmere hvilke verdier som skal brukes for hybride kjøretøy og for ladbare hybrider.
Forordning 2019/1839 medfører derfor bl.a. følgende endringer av forordning 2017/1152:
• I artikkel 3. pkt. 1 bokstav d er det foretatt endringer når det gjelder overholdelse av målene for utslipp for perioden 2017 - 2020, ved at måleområdet er utvidet til også å gjelde kjøretøy i gruppe N1 med en referansevekt mellom 2380 - 2610 kg.
• I artikkel 4 er det satt inn et nytt pkt.1a hvor det fremgår at for HDV avledet N1 kjøretøy som er registret i 2020 - hvor grenseverdiene for CO₂ er i henhold til ECE 101 - skal følgende gjelde: Dersom utvidelsen av typegodkjenningen er gitt innen 31. desember 2020 og WLTP-CO₂ verdiene er i henhold til 2017/1151 skal WLTP-CO₂ gjelde for HDV N1- kjøretøy som er registrert i 2020, dersom type, variant- og versjon er lik med det som fremgår av typegodkjenningen for den gjeldende typegodkjenningsutvidelsen. Videre skal fabrikanten senest den 28. februar 2021 forelegge følgende opplysninger til Kommisjonen for hvert kjøretøy som er omfattet av endringen
- Kjøretøyets identifikasjonsnummer
- Type, variant og versjonskode
- Typegodkjenningsnummer, inkl. mva. utvidelse nummer
- Kopi av typegodkjenningsbeviset.
• I artikkel 4 pkt. b er det beskrevet hvordan WLTP-CO₂ verdien for typegodkjente HDV N1 kjøretøy - hvor typegodkjenningen ikke forlenges innen 31. desember 2020 - skal beregnes.
• I artikkel 4 pkt. 2 er det bestemt at restkjøretøy som ikke er typegodkjent i henhold til forordning 2017/1151, men som er registrert i 2020 skal tildeles WLTP-CO 2 verdier for hvert registrert kjøretøy i henhold til beregningsmåten i artikkel 4 pkt.b. Det samme gjelder for restkjøretøy som er registrert i 2021 og 2022.
• Artikkel 6a pkt.1 har endringer når det gjelder korreksjon av NEDC-CO₂ verdier som brukes ved beregning av gjennomsnittlige utslipp, hvor det er beskrevet hvordan fabrikanten skal beregne de kombinerte CO₂-verdier for hvert nyttekjøretøy som er registrert i 2020. Dette gjelder for kjøretøy som har forbrenningsmotor. Dette gjelder ikke ladbare hybrid- og ladbare hybridkjøretøy.
I vedlegg 1 er det foretatt endring i pkt. 2.1 hvor det fremgår at for ikke ladbare hybrid- og ladbarehybride kjøretøyer skal NEDC-CO₂-verdiene fastsettes ved bruk av fysiske tester av kjøretøyet, i stedet for bruk av korrelasjonsverktøy. Det er videre foretatt endringer i tabell 1 hvor bl.a. ordet inputparametre erstattes med ordet servicebatterikapasitet. De øvrige endringer i tabellen knytter seg til beregninger for hybride kjøretøyer.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Basisforordning 2017/1152 er implementert i Forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO₂-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, og forordning 2019/1839 vil bli implementert i samme forskrift.
Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk.
Sakkyndige instansers merknader
Siden rettsakten går etter EFTAs hurtigprosedyre blir den ikke forelagt noe Spesialutvalg for vurdering.
Vurdering
Forordningen er vurdert relevant og akseptabel for Norge.
Andre opplysninger
Norge har ikke vært representert i arbeidsgrupper i forbindelse med utarbeidelsen av denne forordningen.
Status
Forordningen ble vedtatt 31. oktober 2019, og trådte i kraft i EU 24. november 2019. Artikkel 1 nr. 4 litra C trådte i kraft 1. januar 2020.
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte den 12. juni 2020, beslutning nr. 84/2020. Endringsforskrift ble vedtatt den 17. juni 2020, og Form 1 ble sendt ESA den 19. juni 2020.