CO2-utslippsstandarder for personbiler: gjennomføringsbestemmelser om testprosedyrer
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/2043 av 18. desember 2018 om endring av gjennomføringsforordning (EU) 2017/1153 for å presisere betingelsene for WLTP-testing og om overvåking av typegodkjenningsdata
Commission Implementing Regulation (EU) 2018/2043 of 18 December 2018 amending Implementing Regulation (EU) 2017/1153 to clarify the WLTP test conditions and provide for the monitoring of type approval data
Norsk forskrift kunngjort 14.5.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.5.2019)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2018/2043 inneholder presiseringer for betingelser knyttet til avgasstester (WLTP) for personbiler, og endrer forordning (EU) 2017/1153.
Den nye avgassmålemetoden WLTP, fastsatt i forordning (EU) 2017/1151, erstatter tidligere testprosedyre NEDC. WLTP forventes å gi mer representative verdier av CO2-utslipp og drivstofforbruk sett opp mot reelle kjøremønstre. For å ta høyde for ulikheter i CO2-utslippsnivåer som måles i henhold til NEDC og WLTP, er det i forordning (EU) 2017/1153 fastsatt en metode for å korrelere (samsvare) disse verdiene. På den måten blir det mulig å fastslå hvorvidt personbilfabrikantene overholder sine spesifikke CO2-utslippsmål som er gitt i forordning (EF) nr. 443/2009.
Disse utslippsmålene er satt ut fra NEDC. Korrelasjonsmetoden skal gi resultater som sikrer at de reduksjonsmål for CO2-utslipp som er fastsatt i forordning (EF) nr. 443/2009 er like strenge under både ny og gammel avgasstestprosedyre. Det er viktig å sikre at WLTP-tester og NEDC-tester utføres under testbetingelser som er sammenlignbare og samstemt med forordningens målsetninger.
Kommisjonen har sett behov for å presisere enkelte aspekter ved testbetingelsene for WLTP som skal brukes til å få frem WLTP- og NEDC-utslippsdata for å overvåke CO2-utslippet fra nyregistrerte kjøretøy i 2020. Nye CO2-utslippsmål i perioden etter 2020 vil ta utgangspunkt i WLTP-verdier. Presiseringene som gjøres med denne forordningen vil ikke påvirke gyldigheten av typegodkjenninger som er utstedt på grunnlag av forordning (EU) 2017/1151. Fabrikantene pålegges å beregne og rapportere WLTP-CO2-verdier for alle nye personbiler som registreres i kalenderåret 2020 idet de benytter måleverdier for kjøretøy H (high) og L (low) som inputdata i interpolasjonsmetoden.
For å forbedre åpenheten ved avgasstestene, skal data fra WLTP-testene og korrelasjonsresultatene stilles til rådighet for EU-kommisjonen. Dette vil gjøre det mulig for Kommisjonen å hurtig identifisere og avhjelpe problemer og eventuelle uoverensstemmelser i gjennomføringen av prosedyrene. Av den grunn skal inputdatamatrisen for hver utførte WLTP-test utarbeides og kryptert oversendes i sin helhet til Kommisjonen som en del av datautvekslingen via korrelasjonsverktøyet CO2MPAS.
Merknader
EU-hjemmel
Forordningen er vedtatt med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.
Gjeldende rett
Forordning (EU) 2017/1153 er implementert i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler.
Norsk gjennomføring:
Forordning (EU) 2018/2043 vil bli implementert i samme forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge har ikke bilindustri som forordningen retter seg mot. Det blir heller ikke utført avgasstypegodkjenning i Norge, hverken av Statens vegvesen Vegdirektoratet eller hos tekniske testinstanser. Forordningen antas derfor ikke å ha økonomiske konsekvenser for private aktører i Norge. Forordningen anes ikke å få økonomiske og administrative konsekvenser utover det som trengs for å implementere rettsakten i norsk rett.
Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren, og behandles ikke i Spesialutvalget for transport. Vegdirektoratet vurderer at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten anses relevant og akseptabel for Norge.
Status
Forordningen ble vedtatt 18. desember 2018 og trådte i kraft i EU 10. januar 2019. Artikkel 1, nr. 2 bokstav c) og d) har anvendelse fra 1. februar 2019.
Forordningen var på nasjonal høring i mars 2019.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 8. mai 2019, beslutning nr. 132/2019. Endringsforskrift ble vedtatt 13. mai 2019, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2018/2043 inneholder presiseringer for betingelser knyttet til avgasstester (WLTP) for personbiler, og endrer forordning (EU) 2017/1153.
Den nye avgassmålemetoden WLTP, fastsatt i forordning (EU) 2017/1151, erstatter tidligere testprosedyre NEDC. WLTP forventes å gi mer representative verdier av CO2-utslipp og drivstofforbruk sett opp mot reelle kjøremønstre. For å ta høyde for ulikheter i CO2-utslippsnivåer som måles i henhold til NEDC og WLTP, er det i forordning (EU) 2017/1153 fastsatt en metode for å korrelere (samsvare) disse verdiene. På den måten blir det mulig å fastslå hvorvidt personbilfabrikantene overholder sine spesifikke CO2-utslippsmål som er gitt i forordning (EF) nr. 443/2009.
Disse utslippsmålene er satt ut fra NEDC. Korrelasjonsmetoden skal gi resultater som sikrer at de reduksjonsmål for CO2-utslipp som er fastsatt i forordning (EF) nr. 443/2009 er like strenge under både ny og gammel avgasstestprosedyre. Det er viktig å sikre at WLTP-tester og NEDC-tester utføres under testbetingelser som er sammenlignbare og samstemt med forordningens målsetninger.
Kommisjonen har sett behov for å presisere enkelte aspekter ved testbetingelsene for WLTP som skal brukes til å få frem WLTP- og NEDC-utslippsdata for å overvåke CO2-utslippet fra nyregistrerte kjøretøy i 2020. Nye CO2-utslippsmål i perioden etter 2020 vil ta utgangspunkt i WLTP-verdier. Presiseringene som gjøres med denne forordningen vil ikke påvirke gyldigheten av typegodkjenninger som er utstedt på grunnlag av forordning (EU) 2017/1151. Fabrikantene pålegges å beregne og rapportere WLTP-CO2-verdier for alle nye personbiler som registreres i kalenderåret 2020 idet de benytter måleverdier for kjøretøy H (high) og L (low) som inputdata i interpolasjonsmetoden.
For å forbedre åpenheten ved avgasstestene, skal data fra WLTP-testene og korrelasjonsresultatene stilles til rådighet for EU-kommisjonen. Dette vil gjøre det mulig for Kommisjonen å hurtig identifisere og avhjelpe problemer og eventuelle uoverensstemmelser i gjennomføringen av prosedyrene. Av den grunn skal inputdatamatrisen for hver utførte WLTP-test utarbeides og kryptert oversendes i sin helhet til Kommisjonen som en del av datautvekslingen via korrelasjonsverktøyet CO2MPAS.
Merknader
EU-hjemmel
Forordningen er vedtatt med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.
Gjeldende rett
Forordning (EU) 2017/1153 er implementert i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler.
Norsk gjennomføring:
Forordning (EU) 2018/2043 vil bli implementert i samme forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge har ikke bilindustri som forordningen retter seg mot. Det blir heller ikke utført avgasstypegodkjenning i Norge, hverken av Statens vegvesen Vegdirektoratet eller hos tekniske testinstanser. Forordningen antas derfor ikke å ha økonomiske konsekvenser for private aktører i Norge. Forordningen anes ikke å få økonomiske og administrative konsekvenser utover det som trengs for å implementere rettsakten i norsk rett.
Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren, og behandles ikke i Spesialutvalget for transport. Vegdirektoratet vurderer at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten anses relevant og akseptabel for Norge.
Status
Forordningen ble vedtatt 18. desember 2018 og trådte i kraft i EU 10. januar 2019. Artikkel 1, nr. 2 bokstav c) og d) har anvendelse fra 1. februar 2019.
Forordningen var på nasjonal høring i mars 2019.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 8. mai 2019, beslutning nr. 132/2019. Endringsforskrift ble vedtatt 13. mai 2019, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.