CO2-utslippsstandarder for personbiler: unntaksbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) nr. 63/2011 av 26. januar 2011 om fastsettelse av nærmere bestemmelser om unntak fra målene for spesifikke CO2-utslipp i samsvar med artikkel 11 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 443/2009
Commission Regulation (EU) No 63/2011 of 26 January 2011 laying down detailed provisions for the application for a derogation from the specific CO2 emission targets pursuant to Article 11 of Regulation (EC) No 443/2009 of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 4.1.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.1.2019)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning 63/2011 retter seg mot produsenter av personbiler, spesielt fabrikanter med små produksjonsvolum og nisjefabrikanter, og inneholder gjennomføringsbestemmelser til parlamentets og rådets forordning 443/2009 om CO2-utslipp fra personbiler, artikkel 11 (unntak). Forordning 63/2011 beskriver detaljerte krav til opplysninger i søknader om unntak fra de spesifikke CO2-utslippsmålene for bilprodusenter gitt i forordning 443/2009. De detaljerte opplysningene skal gjøre det mulig for EU-kommisjonen å avgjøre om bilprodusenten har rett til unntak fra de generelle utslippsmålene, og hvilket individuelt utslippsmål som kan settes for produsenten.
Forordning 443/2009 inneholder mål for gjennomsnittlig utslipp av CO2 for nyregistrerte personbiler i EU fra 2012, for hver bilprodusent. Dersom en bilprodusent ikke når et mål på 130 g CO2/km, ilegger Kommisjonen (ESA) en økonomisk sanksjon (eng. premium). I henhold til artikkel 11 i forordningen, kan likevel små bilprodusenter søke om unntak fra det spesifikke målet. For produsenter som registrerer inntil 10 000 biler i EU pr år kan det etter søknad til EU-kommisjonen settes et individuelt mål ut fra produsentens økonomiske og tekniske evne. For produsenter som registrerer mellom 10 000 og 300 000 biler i EU pr år kan det etter søknad settes et mål som er 25 % lavere enn gjennomsnittlig utslipp fra denne produsentens biler registrert i 2007.
Merknader
EU-hjemmel
Forordning 63/2011 er en gjennomføringsforordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.
Gjeldende norsk rett
Det vises her til vurderingene som er gjort i EØS-notat til forordningene 443/2009. Norge har ikke tilsvarende regelverk som pålegger den enkelte produsent å nå et mål for gjennomsnittlig CO2-utslipp fra personbiler som registreres hvert år og har følgelig heller ingen dispensasjonsbestemmelser fra slikt regelverk.
Norsk gjennomføring
Det vises her generelt til de vurderinger som er gjort i EØS-notat til forordningene 443/2009, herunder spørsmålet om rubrisering i forhold til EU's mal og artikkel 103-forbehold.
Rettsakten er foreslått gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter. Rettsakten er planlagt å tas inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 13. juni 2017.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for transport, og er vurdert relevant og akseptabel for Norge.
Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016.
Vurdering
Forordningens detaljerte krav til opplysninger som skal være med i søknad om unntak er relevante og rimelige. Disse opplysningene vil gjøre det mulig for EU-kommisjonen å vurdere om bilprodusenten som søker har krav på unntak, samt hvilket utslippsmål som bør settes for denne produsenten. Samtidig gjør forordningen at systemet med unntak etter forordning 443/2009 artikkel 11 er forutsigbart for bilindustrien.
Norge har ingen bilprodusenter som omfattes av forordningens krav. Administrative konsekvenser er begrenset til arbeidet med å implementere rettsakten.
Status
Forordningen ble vedtatt av EU-kommisjonen 26. januar 2011, og trådte i kraft i EU den 16. februar 2011.
Rettsakten ble sendt på nasjonal høring den 10.02.16, med høringsfrist satt til 24.03.16.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 16.06.17, beslutning nr. 109/2017. Forordningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning 63/2011 retter seg mot produsenter av personbiler, spesielt fabrikanter med små produksjonsvolum og nisjefabrikanter, og inneholder gjennomføringsbestemmelser til parlamentets og rådets forordning 443/2009 om CO2-utslipp fra personbiler, artikkel 11 (unntak). Forordning 63/2011 beskriver detaljerte krav til opplysninger i søknader om unntak fra de spesifikke CO2-utslippsmålene for bilprodusenter gitt i forordning 443/2009. De detaljerte opplysningene skal gjøre det mulig for EU-kommisjonen å avgjøre om bilprodusenten har rett til unntak fra de generelle utslippsmålene, og hvilket individuelt utslippsmål som kan settes for produsenten.
Forordning 443/2009 inneholder mål for gjennomsnittlig utslipp av CO2 for nyregistrerte personbiler i EU fra 2012, for hver bilprodusent. Dersom en bilprodusent ikke når et mål på 130 g CO2/km, ilegger Kommisjonen (ESA) en økonomisk sanksjon (eng. premium). I henhold til artikkel 11 i forordningen, kan likevel små bilprodusenter søke om unntak fra det spesifikke målet. For produsenter som registrerer inntil 10 000 biler i EU pr år kan det etter søknad til EU-kommisjonen settes et individuelt mål ut fra produsentens økonomiske og tekniske evne. For produsenter som registrerer mellom 10 000 og 300 000 biler i EU pr år kan det etter søknad settes et mål som er 25 % lavere enn gjennomsnittlig utslipp fra denne produsentens biler registrert i 2007.
Merknader
EU-hjemmel
Forordning 63/2011 er en gjennomføringsforordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.
Gjeldende norsk rett
Det vises her til vurderingene som er gjort i EØS-notat til forordningene 443/2009. Norge har ikke tilsvarende regelverk som pålegger den enkelte produsent å nå et mål for gjennomsnittlig CO2-utslipp fra personbiler som registreres hvert år og har følgelig heller ingen dispensasjonsbestemmelser fra slikt regelverk.
Norsk gjennomføring
Det vises her generelt til de vurderinger som er gjort i EØS-notat til forordningene 443/2009, herunder spørsmålet om rubrisering i forhold til EU's mal og artikkel 103-forbehold.
Rettsakten er foreslått gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter. Rettsakten er planlagt å tas inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 13. juni 2017.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for transport, og er vurdert relevant og akseptabel for Norge.
Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016.
Vurdering
Forordningens detaljerte krav til opplysninger som skal være med i søknad om unntak er relevante og rimelige. Disse opplysningene vil gjøre det mulig for EU-kommisjonen å vurdere om bilprodusenten som søker har krav på unntak, samt hvilket utslippsmål som bør settes for denne produsenten. Samtidig gjør forordningen at systemet med unntak etter forordning 443/2009 artikkel 11 er forutsigbart for bilindustrien.
Norge har ingen bilprodusenter som omfattes av forordningens krav. Administrative konsekvenser er begrenset til arbeidet med å implementere rettsakten.
Status
Forordningen ble vedtatt av EU-kommisjonen 26. januar 2011, og trådte i kraft i EU den 16. februar 2011.
Rettsakten ble sendt på nasjonal høring den 10.02.16, med høringsfrist satt til 24.03.16.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 16.06.17, beslutning nr. 109/2017. Forordningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.