Defininsjoner vedrørende verdipapirfond
Kommisjonsdirektiv 2007/16/EF av 19. mars 2007 om gjennomføring av rådsdirektiv 85/611/EØF av 20. desember 1985 om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS-fond) med hensyn til forklaring av visse definisjoner
Commission Directive 2007/16/EC of 19 March 2007 implementing Council Directive 85/611/EEC on the coordination of laws, regulations and administrative provisions relating to undertakings for collective investment in transferable securities (UCITS) as regards the clarification of certain definitions
Norsk forskrift kunngjort 5.1.2012
Nærmere omtale
Nærmere om direktivet (St.prp. nr. 31 (2007-2008)
Kommisjonsdirektivet utfyller direktiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet) som regulerer visse former for kollektive investeringer i finansielle instrumenter, dvs. verdipapirfond. Verdipapirfond som omfattes av UCITS-direktivet, såkalte UCITS-fond, kan markedsføres i andre stater innenfor EØS-området på grunnlag av en meddelelse til tilsynsmyndigheten i vertslandet. UCITS-direktivet inneholder flere definisjoner av hva som utgjør tillatte investeringskategorier for UCITS-fond. Etter vedtakelsen av det opprinnelige UCITS-direktivet med senere endringer, er det utviklet nye typer av finansielle instrumenter, og dette har ledet til uklarhet og ulike tolkninger med hensyn til å fastslå om enkelte kategorier finansielle instrumenter omfattes av definisjonene i UCITS-direktivet eller ikke.
Kommisjonsdirektiv 2007/16/EF utfyller UCITS-direktivet og har som formål å skape en ensartet anvendelse av UCITS-direktivet og utvikle en lik forståelse innenfor EØS-området av hva som utgjør tillatte investeringer for et UCITS-fond.
I henhold til UCITS-direktiver kan UCITS-fond investere i bl.a. omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, herunder visse unoterte pengemarkedsinstrumenter. Kommisjonsdirektivet klargjør definisjonen av blant annet omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, og stiller opp nærmere vilkår for at investeringer i denne typen instrumenter skal være tillatt.
Direktivet presiserer vilkår som skal være oppfylt for at midler i et verdipapirfond kan plassere i derivater, herunder betingelser knyttet til derivaters underliggende og særlige betingelser som skal være oppfylt for å kunne benytte unoterte derivater (OTC). Direktivet fastsetter også under hvilke vilkår finansielle indekser kan være underliggende til derivater. Videre presiseres i hvilke tilfelle et omsettelig verdipapir eller pengemarkedsinstrument omfatter et derivatelement; hvoretter UCITS-direktivets bestemmelser for derivater skal følges for derivatelementet av plasseringen.
Etter UCITS-direktivet gjelder særlige investeringsgrenser for indeksfond, dvs. når et fonds investeringer skal etterligne sammensetningen av en bestemt aksje- eller obligasjonsindeks. Kommisjonsdirektivet presiserer vilkårene for at et fond er å anse som et indeksfond.
Finansdepartementets bakgrunnsnotat - september 2007
Sammedrag av innhold
Kommisjonsdirektivet må ses i sammenheng med direktiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet) som regulerer kollektive investeringer i finansielle instrumenter, dvs. verdipapirfond. Verdipapirfond som omfattes av UCITS-direktivet, såkalte UCITS-fond, kan markedsføres i andre stater innenfor EØS-området på grunnlag av en notifisering til tilsynsmyndigheten i vertslandet. UCITS-direktivet inneholder flere definisjoner av hva som utgjør tillatte investeringskategorier for UCITS-fond. Etter vedtakelsen av det opprinnelige UCITS-direktivet med senere endringer, er det utviklet nye typer av finansielle instrumenter, og dette har ledet til uklarhet og ulike tolkninger mht. å fastslå om enkelte kategorier finansielle instrumenter omfattes av definisjonene i UCITS-direktivet eller ikke. Kommisjonsdirektiv 2007/16/EF utfyller UCITS-direktivet og har som formål å skape en ensartet anvendelse av UCITS-direktivet og utvikle en lik forståelse innenfor EØS-området av hva som utgjør tillatte investeringer for et UCITS-fond.
I henhold til direktiv 85/611/EØF kan UCITS-fond investere i bl.a. omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, herunder visse unoterte pengemarkedsinstrumenter. Kommisjonsdirektivet klargjør definisjonen av blant annet omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, og stiller opp nærmere vilkår for at investeringer i denne typen instrumenter skal være tillatt. Direktivet presiserer vilkår som skal være oppfylt for at verdipapirfond kan plassere i derivater, herunder betingelser knyttet til derivaters underliggende og særlige betingelser som skal være oppfylt for å kunne benytte unoterte derivater (OTC). Direktivet fastsetter også under hvilke vilkår finansielle indekser kan være underliggende til derivater. Videre presiseres i hvilke tilfelle et omsettelig verdipapir eller pengemarkedsinstrument omfatter et derivatelement, hvoretter UCITS-direktivets bestemmelser for derivater skal følges for derivatelementet av plasseringen. Etter UCITS-direktivet gjelder særlige investeringsgrenser for indeksfond, dvs. når et fonds investeringer skal etterligne sammensetningen av en bestemt aksje- eller obligasjonsindeks. Kommisjonsdirektivet presiserer vilkårene for at et fond er å anse som et indeksfond
Merknader
EØS-regler som svarer til UCITS-direktivet er gjennomført i norsk rett ved lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond og i forskrifter med hjemmel i denne loven. EØS-regler som svarer til kommisjonsdirektiv 2007/16/EF vil hovedsakelig kunne gjennomføres i norsk rett ved forskriftsendringer. Enkelte endringer i verdipapirfondloven vil imidlertid være nødvendig, herunder definisjonen av unoterte pengemarkedsinstrumenter som verdipapirfondene kan investere i. Beslutningen i EØS-komiteen vil følgelig bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103. Det må også vurderes nærmere hvorvidt eksisterende forskriftshjemler er tilstrekkelige for å få gjennomført nødvendige forskriftsendringer.
Kommisjonsdirektivet antas ikke å ha store økonomiske og administrative konsekvenser verken for myndighetene eller næringslivet. Direktivet vil i første rekke skape større klarhet med tanke på de aktuelle verdipapirfondenes investeringsalternativer, og dermed bidra til å redusere konkurransevridende effekter mellom verdipapirfond i de ulike EØS-stater som følge av ulik gjennomføring og forståelse av UCITS-regelverket.
Sakkyndige instansers merknader
Finansdepartementet og Kredittilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Kommisjonsdirektivet utfyller direktiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet) som regulerer visse former for kollektive investeringer i finansielle instrumenter, dvs. verdipapirfond. Verdipapirfond som omfattes av UCITS-direktivet, såkalte UCITS-fond, kan markedsføres i andre stater innenfor EØS-området på grunnlag av en meddelelse til tilsynsmyndigheten i vertslandet. UCITS-direktivet inneholder flere definisjoner av hva som utgjør tillatte investeringskategorier for UCITS-fond. Etter vedtakelsen av det opprinnelige UCITS-direktivet med senere endringer, er det utviklet nye typer av finansielle instrumenter, og dette har ledet til uklarhet og ulike tolkninger med hensyn til å fastslå om enkelte kategorier finansielle instrumenter omfattes av definisjonene i UCITS-direktivet eller ikke.
Kommisjonsdirektiv 2007/16/EF utfyller UCITS-direktivet og har som formål å skape en ensartet anvendelse av UCITS-direktivet og utvikle en lik forståelse innenfor EØS-området av hva som utgjør tillatte investeringer for et UCITS-fond.
I henhold til UCITS-direktiver kan UCITS-fond investere i bl.a. omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, herunder visse unoterte pengemarkedsinstrumenter. Kommisjonsdirektivet klargjør definisjonen av blant annet omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, og stiller opp nærmere vilkår for at investeringer i denne typen instrumenter skal være tillatt.
Direktivet presiserer vilkår som skal være oppfylt for at midler i et verdipapirfond kan plassere i derivater, herunder betingelser knyttet til derivaters underliggende og særlige betingelser som skal være oppfylt for å kunne benytte unoterte derivater (OTC). Direktivet fastsetter også under hvilke vilkår finansielle indekser kan være underliggende til derivater. Videre presiseres i hvilke tilfelle et omsettelig verdipapir eller pengemarkedsinstrument omfatter et derivatelement; hvoretter UCITS-direktivets bestemmelser for derivater skal følges for derivatelementet av plasseringen.
Etter UCITS-direktivet gjelder særlige investeringsgrenser for indeksfond, dvs. når et fonds investeringer skal etterligne sammensetningen av en bestemt aksje- eller obligasjonsindeks. Kommisjonsdirektivet presiserer vilkårene for at et fond er å anse som et indeksfond.
Finansdepartementets bakgrunnsnotat - september 2007
Sammedrag av innhold
Kommisjonsdirektivet må ses i sammenheng med direktiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet) som regulerer kollektive investeringer i finansielle instrumenter, dvs. verdipapirfond. Verdipapirfond som omfattes av UCITS-direktivet, såkalte UCITS-fond, kan markedsføres i andre stater innenfor EØS-området på grunnlag av en notifisering til tilsynsmyndigheten i vertslandet. UCITS-direktivet inneholder flere definisjoner av hva som utgjør tillatte investeringskategorier for UCITS-fond. Etter vedtakelsen av det opprinnelige UCITS-direktivet med senere endringer, er det utviklet nye typer av finansielle instrumenter, og dette har ledet til uklarhet og ulike tolkninger mht. å fastslå om enkelte kategorier finansielle instrumenter omfattes av definisjonene i UCITS-direktivet eller ikke. Kommisjonsdirektiv 2007/16/EF utfyller UCITS-direktivet og har som formål å skape en ensartet anvendelse av UCITS-direktivet og utvikle en lik forståelse innenfor EØS-området av hva som utgjør tillatte investeringer for et UCITS-fond.
I henhold til direktiv 85/611/EØF kan UCITS-fond investere i bl.a. omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, herunder visse unoterte pengemarkedsinstrumenter. Kommisjonsdirektivet klargjør definisjonen av blant annet omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, og stiller opp nærmere vilkår for at investeringer i denne typen instrumenter skal være tillatt. Direktivet presiserer vilkår som skal være oppfylt for at verdipapirfond kan plassere i derivater, herunder betingelser knyttet til derivaters underliggende og særlige betingelser som skal være oppfylt for å kunne benytte unoterte derivater (OTC). Direktivet fastsetter også under hvilke vilkår finansielle indekser kan være underliggende til derivater. Videre presiseres i hvilke tilfelle et omsettelig verdipapir eller pengemarkedsinstrument omfatter et derivatelement, hvoretter UCITS-direktivets bestemmelser for derivater skal følges for derivatelementet av plasseringen. Etter UCITS-direktivet gjelder særlige investeringsgrenser for indeksfond, dvs. når et fonds investeringer skal etterligne sammensetningen av en bestemt aksje- eller obligasjonsindeks. Kommisjonsdirektivet presiserer vilkårene for at et fond er å anse som et indeksfond
Merknader
EØS-regler som svarer til UCITS-direktivet er gjennomført i norsk rett ved lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond og i forskrifter med hjemmel i denne loven. EØS-regler som svarer til kommisjonsdirektiv 2007/16/EF vil hovedsakelig kunne gjennomføres i norsk rett ved forskriftsendringer. Enkelte endringer i verdipapirfondloven vil imidlertid være nødvendig, herunder definisjonen av unoterte pengemarkedsinstrumenter som verdipapirfondene kan investere i. Beslutningen i EØS-komiteen vil følgelig bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103. Det må også vurderes nærmere hvorvidt eksisterende forskriftshjemler er tilstrekkelige for å få gjennomført nødvendige forskriftsendringer.
Kommisjonsdirektivet antas ikke å ha store økonomiske og administrative konsekvenser verken for myndighetene eller næringslivet. Direktivet vil i første rekke skape større klarhet med tanke på de aktuelle verdipapirfondenes investeringsalternativer, og dermed bidra til å redusere konkurransevridende effekter mellom verdipapirfond i de ulike EØS-stater som følge av ulik gjennomføring og forståelse av UCITS-regelverket.
Sakkyndige instansers merknader
Finansdepartementet og Kredittilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.