Definisjon, betegnelse, presentasjon og merking av alkoholsterke drikker (2019)

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/787 av 17. april 2019 om definisjon, presentasjon og merking av alkoholsterke drikker, bruk av navnene på alkoholsterke drikker i presentasjonen og merkingen av andre næringsmidler, beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, bruk av etylalkohol og destillater av landbruksopprinnelse i alkoholholdige drikker og om oppheving av forordning (EF) nr. 110/2008

Regulation (EU) 2019/787of the European Parliament and of the Council of 17 April 2019 on the definition, description, presentation and labelling of spirit drinks, the use of the names of spirit drinks in the presentation and labelling of other foodstuffs, the protection of geographical indications for spirit drinks, the use of ethyl alcohol and distillates of agricultural origin in alcoholic beverages, and repealing Regulation (EC) No 110/2008

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 17.5.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.3.2021)

Sammendrag av innhold

Forordningen går etter «ordinær prosedyre».

Forordningen opphever og erstatter forordning (EF) nr. 110/2008 om alkoholsterke drikker. Hovedformålet med den nye forordningen er å tilpasse bestemmelsene om Kommisjonens fullmakter og kompetanse til bestemmelsene i Lisboatraktaten om «delegated acts» og «implementing acts». Bestemmelsene i den nye forordningen er også modernisert i tråd med retningslinjene for bedre lovgivningspraksis («better regulation»). Den nye forordningen inneholder relativt få materielle endringer sammenliknet med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 110/2008. 

Eksempler på viktige endringer:

  • Ny bestemmelse i artikkel 10 nr. 6 bokstav f) om bruk av begrepet "tørr" ("dry") på alkoholsterke drikker som ikke er søtet, heller ikke for avrunding av smaken.
  • Nye bestemmelser i artikkel 10 nr. 7 første og annet ledd om forbud (med visse unntak) mot bruk av betegnelsene på alkoholsterke drikker i vedlegg I og geografiske betegnelser, i beskrivelsen, presentasjonen eller merkingen av enhver drikk som ikke er i samsvar med kravene til den relevante kategorien i vedlegg I eller de relevante geografiske betegnelsene og regulering av bruk av betegnelsene på alkoholsterke drikker i vedlegg I i presentasjonen og merkingen av aromaer som etterligner en alkoholsterk drikk eller bruken av disse i andre næringsmidler enn drikker, forutsatt at betegnelsene suppleres av begrepet "aroma" eller ethvert annet begrep med tilsvarende betydning.
  • Nye bestemmelser i artiklene 11 og 12 om bruk av henholdsvis sammensatte betegnelser (compound terms) og henvisninger (allusions).
  • Nye bestemmelser i artikkel 13 nr. 3 og 4 om beskrivelse, presentasjon og merking av blandinger (mixtures) og stikninger (blends). 
  • Ny bestemmelse i artikkel 14 nr. 1 om at det i tilfeller der det er gitt opplysninger om opprinnelsesstedet (place of provenance) til en alkoholsterk drikk (unntatt i form av geografiske betegnelser eller varemerker), skal dette være det stedet eller den regionen der det trinnet i produksjonsprosessen som ga den ferdige alkoholsterke drikken sin karakter og essensielle kvaliteter, fant sted. Videre framgår det av artikkel 14 nr. 2 at alkoholsterke drikker er unntatt fra kravet om opprinnelsesmerking av hovedingrediensen (jf. artikkel 26 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1169/2011 (matinformasjonsforordningen) med tilhørende gjennomføringsbestemmelser).
  • Nye bestemmelser i kapittel III om prosedyrer for søknader, endringer, registrering, innsigelser og oppheving av beskyttede geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker. Bestemmelsene er bygget opp på tilsvarende måte som bestemmelsene som regulerer dette for øvrige næringsmidler i forordning (EU) nr. 1151/2012 med tilhørende gjennomføringsrettsakter. Beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker skal imidlertid fortsatt være en særskilt ordning, med vekt på de forholdene som er spesielle for alkoholsterke drikker. Per i dag er det også fastsatt særskilte bestemmelser om beskyttelse av geografiske betegnelser på aromatiserte vinprodukter og vin i henholdsvis forordning (EU) nr. 251/2014 og forordning (EU) nr. 1308/2013. De bestemmelsene er i all hovedsak bygget opp på tilsvarende måte som bestemmelsene om dette i forordning (EU) nr. 1151/2012.
  • Ny bestemmelse i artikkel 33 om at Kommisjonen innen 8. juni 2021 skal fastsette en delegert forordning som etablerer et nytt elektronisk register som skal inneholde de geografiske betegnelsene på alkoholsterke drikker som til enhver tid er beskyttet i EU. Per i dag inneholder vedlegg III i forordning (EF) nr. 110/2008, listen over de beskyttede geografiske betegnelsene på alkoholsterke drikker i EU. På grunn av etableringen av det nye elektroniske registeret, inneholder ikke den nye forordningen et vedlegg som tilsvarer vedlegg III i forordning (EF) nr. 110/2008. Det er allerede etablert tre tilsvarende elektroniske registre i EU, som inneholder de betegnelsene som til enhver tid er beskyttet for henholdsvis vin etter forordning (EU) nr. 1308/2013, aromatiserte vinprodukter etter forordning (EU) nr. 251/2014 og øvrige næringsmidler etter forordning (EU) nr. 1151/2012.
  • Nye bestemmelser i kategoriene 1 - 14 i vedlegg I (ikke tillatt med søtning, unntatt for avrunding av smaken), med maksgrenser for søtning i den hensikt å runde av smaken. Det er også fastsatt nye bestemmelser som regulerer søtning av visse andre alkoholsterke drikker i kategoriene 15 - 44 i vedlegg I (i utgangspunktet tillatt med søtning), blant annet for vodka i kategori 15. 

Forordningen trådte i kraft i EU 24. mai 2019 og skal i utgangspunktet gjelde i EU fra (må følges fra/"shall apply") 25. mai 2021. De fleste av bestemmelsene om geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker skal imidlertid gjelde i EU allerede fra (må følges fra/"shall apply") 8. juni 2019. Se artikkel 51 nr. 1 og 2.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ettersom den nye forordningen om alkoholsterke drikker inneholder relativt få materielle endringer sammenliknet med forordning (EF) nr. 110/2008, som allerede er tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett, legger Mattilsynet til grunn at den nye forordningen i utgangspunktet ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for virksomhetene, myndighetene eller samfunnet for øvrig.

Mattilsynet mener imidlertid at de nye bestemmelsene i kapittel III om kravene og prosedyrene for beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, kan medføre visse økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene sammenliknet med de bestemmelsene om dette som gjelder per i dag etter forordning (EF) nr. 110/2008. Årsaken til dette er at den nye forordningen inneholder mer omfattende og detaljerte prosedyrer for hvordan både medlemsstatene og Kommisjonen skal håndtere søknader om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker. Blant annet inneholder den nye forordningen i artikkel 24 krav om at den medlemsstaten som mottar søknaden, skal vurdere om søknaden er gyldig, gjennomføre en nasjonal "høring" av søknaden med muligheter for innsigelser og ta stilling til eventuelle innsigelser. Dersom medlemsstaten mener at vilkårene for beskyttelse av betegnelsen er oppfylt, kan ("may" ikke "shall") den fatte en positiv avgjørelse og sende en søknad til Kommisjonen. Medlemsstatens positive avgjørelse skal gjøres offentlig tilgjengelig og enhver som har en legitim interesse av det skal kunne klage på avgjørelsen. Medlemsstaten skal også publisere produktspesifikasjonen som den positive avgjøerelsen er basert på, elektronisk. Den nye forordningen inneholder også mer konkrete og tydelige bestemmelser om medlemsstatenes verifikasjon av samsvar med produktspesifikasjonen for beskyttede geografiske betegnelser (artikkel 38), overvåkning av bruken av beskyttede geografiske betegnelser (artikkel 39) og prosedyrene og kravene, planleggingen og rapporteringen av kontrollaktiviteter relatert til beskyttede geografiske betegnelser (artikkel 40) i tillegg til bestemmelsene om kontroll med alkoholsterke drikker mer generelt (artikkel 43). Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser avhenger i stor grad av hvor mange nye søknader om beskyttelse av "norske" geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker som vi mottar. Det er derfor vanskelig å si noe mer konkret om dette nå. Vi forventer imidlertid ikke at det vil komme et stort antall nye "norske" søknader med det første. 

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Som nevnt ovenfor inneholder den nye forordningen relativt få materielle endringer sammenliknet med forordning (EF) nr. 110/2008. I utgangspunktet legger vi derfor til grunn at de tekniske og materielle tilpasningene som per i dag er etablert til forordning (EF) nr. 110/2008, også bør videreføres for den nye forordningen, med mindre tilpasningene ikke lenger er relevante. Vi legger også vekt på de vurderingene som ble gjort i forbindelse med avklaring av behovet for tilpasninger til bestemmelsene om vin i forordning (EU) nr. 1308/2013 og bestemmelsene om aromatiserte vinprodukter i forordning (EU) nr. 251/2014, ettersom det er mange likheter mellom disse tre regelverkene – særlig når det gjelder bestemmelsene om beskyttelse av geografiske betegnelser.

Generelle forutsetninger

Bestemmelser om eksport og import

Eksport

Vi legger til grunn at bestemmelser som stiller krav til produkter som er produsert i EU, men som er beregnet for eksport, ikke gjelder i EØS. Det er ikke nødvendig med etablering av tilpasningstekst for å komme frem til en slik løsning, jf. tilsvarende vurderinger knyttet til slike bestemmelser i basisforordningene om henholdsvis vin og aromatiserte vinprodukter.

I den nye forordningen om alkoholsterke drikker dreier det seg så langt vi kan se om artikkel 1 nr. 2, som sier at bestemmelsene i forordningen også skal gjelde for alkoholsterke drikker som er produsert i EU og som er beregnet for eksport.

Import

Alkoholsterke drikker med opprinnelse utenfor EØS, som er tatt inn i EØS og deretter omsettes videre mellom avtalepartene, er omfattet av de tekniske reglene om alkoholsterke drikker i EØS, jf. sektortilpasningen innledningsvis i EØS-avtalen, vedlegg II, kapittel XXVII. Det er imidlertid bare de alkoholsterke drikkene som har opprinnelse i EØS i henhold til opprinnelsesregelene i protokoll 4 til EØS-avtalen, som er omfattet av de grunnleggende bestemmelsene i EØS-avtaleverket og tilhørende rettspraksis mv. om blant annet frie varebevegelser. Opprinnelsesregelene i EU er ikke helt tilsvarende opprinnelsesreglene i EØS i denne sammenheng.

Bestemmelser som inneholder henvisninger til rettsakter eller bestemmelser i rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtaleverket

Vi legger til grunn at henvisninger i rettsakter som tas inn i EØS-avtaleverket, til hele eller deler av rettsakter som ikke er gjort til en del av avtaleverket i egne EØS-komitebeslutninger, ikke gjelder rettslig sett innen EØS. Det er etter vårt syn ikke nødvendig med etablering av egne tilpasningstekster som presiserer dette. I praksis vil vi imidlertid likevel kunne legge vekt på slike henvisninger innen EØS, dersom innholdet i bestemmelsene som det henvises til er nødvendige for å gi EØS-regelverket et reelt og fornuftig innhold.

I den nye forordningen om alkoholsterke drikker dreier det seg om følgende bestemmelser:

  • Artikkel 2 bokstav e): henviser til EUs såkalte «CN-koder».
  • Artikkel 5 bokstav a) og artikkel 6 nr. 1 og 3, artikkel 7 nr. 3 og 4: henviser til landbruksproduktene som er listet opp i vedlegg I i «the Treaty» = «the Treaty of the Functioning of the European Union» (TFEU).
  • Artikkel 13 nr. 7: henviser til det elektroniske administrative dokumentet i forordning (EF) nr. 684/2009 om gjennomføring av rådsdirektiv 2008/118/EØF når det gjelder elektroniske prosedyrer for forflytning av avgiftsplikte varer, der betaling av avgiftene er utsatt.
  • Artikkel 16: henviser til unionssymbolet for beskyttede geografiske betegnelser som er fastsatt med hjemmel i artikkel 12 nr. 7 i forordning (EU) nr. 1151/2012 (basisforordningen om blant annet beskyttelse av betegnelser på "vanlige" næringsmdiler).
  • Artikkel 36 nr. 2: henviser blant annet til forordning (EU) 2017/1001 (ikke EØS) om fellesskapsvaremerket og til det nye varmerkedirektivet 2015/2436 (foreløpig ikke tatt inn i EØS - erstatter det forrige varemerkedirektivet (2008/95) som er tatt inn i EØS og gjennomført i norsk rett i varemerkeloven).

Henvisninger til rettsakter eller bestemmelser i rettsakter som er tilpasset i EØS, gjelder med de aktuelle EØS-tilpasningene.

Norge skal likestilles med og betraktes som «medlemsstat» – ikke «tredjestat»

Vi legger til grunn at Norge skal likestilles med og betraktes som «medlemsstat» i EU og ikke som «tredjestat» etter bestemmelsene i den nye forordningen, herunder bestemmelsene om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker i kapittel III. Det er etter vårt syn ikke nødvendig med etablering av en egen tilpasningstekst om dette. De gjennomgående tilpasningene i punktene 7, 8, 9 og 10 i protokoll 1 til EØS-avtalen regulerer helt eller delvis dette. Vi har lagt tilsvarende til grunn for vurderingene av bestemmelsene om vin i forordning (EU) nr. 1308/2013, bestemmelsene om aromatiserte vinprodukter i forordning (EU) nr. 251/2014 og de per i dag gjeldende bestemmelsene om alkoholsterke drikker i forordning (EF) nr. 110/2008.

Vurdering av de tilpasningene som per i dag er etablert til forordning (EF) nr. 110/2008

Generell tilpasningstekst om at EFTA-statene skal ha rett til å forby omsetning av alkoholsterke drikker med alkoholprosent over 60 til direkte humant konsum

Vi mener at den generelle tilpasningsteksten som per i dag er etablert til forordning (EF) nr. 110/2008, om at EFTA-statene skal ha rett til å forby omsetning av alkoholsterke drikker med alkoholprosent over 60 til direkte humant konsum, bør videreføres som en generell tilpasningstekst til den nye forordningen.

Generell tilpasningstekst om at eksperter fra EFTA-statene skal inviteres til å delta i og ha uttalerett i møtene i den faste komiteen for alkoholsterke drikker

Vi mener at den generelle tilpasningsteksten som per i dag er etablert til forordning (EF) nr. 110/2008, om at eksperter fra EFTA-statene skal inviteres til å delta i og ha uttalerett i møtene i den faste komiteen for alkoholsterke drikker, bør videreføres som en generell tilpasningstekst til den nye forordningen. Jf. også tilpasningstekstene som er etablert til de tilsvarende bestemmelsene i basisforordningene om henholdsvis vin i forordning (EU) nr. 1308/2013 og aromatiserte vinprodukter i forordning (EU) nr. 251/2014.

Tilpasningstekst til kapittel III om at punkt 4 bokstav d) i protokoll 1 til EØS-avtalen ikke skal gjelde ved behandling av saker om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker 

Se vurderingene i punktet nedenfor om de nye bestemmelsene om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker.

Tilpasningstekst til vedlegg III som blant annet beskytter de norske geografiske betegnelsene Norsk vodka og Norsk akevitt innen EØS

Se vurderingene i punktet nedenfor om de nye bestemmelsene om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker.

Særlig om de nye bestemmelsene om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker

Kommisjonens gjennomføringsrettsakter om registrering, endringer og oppheving av beskyttede geografiske betegnelser

Eventuelt behov for konstitusjonelt forbehold etter artikkel 103 i EØS-avtalen?

Vi legger til grunn at Kommisjonens rettsakter om beskyttelse av betegnelser på alkoholsterke drikker er en del av den ordinære regelverksutviklingen innenfor dette rettsområdet – ikke «enkeltvedtak» rettet mot bestemte virksomheter. Som nevnt ovenfor, skal Kommisjonens rettsakter om beskyttelse av betegnelser på alkoholsterke drikker «stå på egne ben», og de skal etter den nye forordningen ikke lenger tas inn og samles i et vedlegg til selve basisforordningen, slik det gjøres per i dag etter forordning (EF) nr. 110/2008. For oversiktens skyld, skal imidlertid de enkelte betegnelsene tas inn og samles i et databasert register, jf. tilsvarende ordninger i EU for beskyttelse av betegnelser på vin, aromatiserte vinprodukter og øvrige næringsmidler. Ved beskyttelse av betegnelser på øvrige næringsmidler etter forordning (EU) nr. 1151/2012 (ikke tatt inn i EØS-avtaleverket), bruker Kommisjonen «Implementing Regulations». Disse kunngjøres i L-series i Official Journal, i underkategorien «Non Legislative Acts».

Vi har mottatt bestillinger fra EFTA-sekretariatet om utfylling av standardark for kommisjonsgjennomføringsforordninger om geografiske betegnelser på  alkoholsterke drikker, etter den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker. Forordningene er kunngjort i L-series i Official Journal, i underkategorien «Non Legislative Acts». Vi mener at disse kommisjonsgjennomføringsforordningene formelt sett ikke blir direkte internrettslig gjeldende i hele EØS-området eller direkte folkerettslig bindende for EØS/EFTA-statene uten at hver enkelt forordning behandles i EØS-komiteen og tas inn i EØS-avtalens vedlegg etter de alminnelige beslutningsprosedyrene i EØS-avtalen. Det er etter vårt syn ikke nødvendig med etablering av en tilpasningstekst for presisere dette. Slik vi ser det, er det derfor ikke nødvendig å ta konstitusjonelt forbehold etter artikkel 103 i EØS-avtalen i denne sammenheng.

Vi antar at rettsaktene om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker etter den nye basisforordningen, en etter en må tas inn i EØS-avtaleverket på vanlig måte.Til sammenlikning er det ikke etablert tilpasningstekst som sier noe om dette til de tilsvarende bestemmelsene for vin i forordning (EU) nr. 1308/2013 og om aromatiserte vinprodukter i forordning (EU) nr. 251/2014. Kommisjonen har også vedtatt rettsakter som «står på egne ben» og som beskytter betegnelser på vin og aromatiserte vinprodukter.

Forholdet til «to-pilarsystemet» i EØS-avtaleverket og den per i dag gjeldende tilpasningsteksten til kapittel III i forordning (EF) nr. 110/2008 om at punkt 4 bokstav d) i protokoll 1 til EØS-avtalen ikke skal gjelde ved behandling av saker om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker

Ettersom vi mener at Kommisjonens rettsakter om beskyttelse av betegnelser på alkoholsterke drikker må betraktes som ledd i den ordinære regelverksutviklingen, legger vi til grunn at det ikke skal gjelde noen «to-pilarløsning» etter EØS-avtalen for behandling av søknader og beskyttelse av betegnelser på slike produkter, ettersom EFTA-pilaren ikke skal drive egen regelverksutvikling. I utgangspunktet skulle det ikke være nødvendig å etablere tilpasningstekst som regulerer dette.

Det ble likevel etablert en tilpasningstekst til kapittel III i forordning (EF) nr. 110/2008, som slår uttrykkelig fast at det ikke skal gjelde en «to-pilarløsning» i samsvar med punkt 4 bokstav d) i protokoll 1 til EØS-avtalen ved behandling av saker som gjelder beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker. Til sammenlikning er det ikke etablert slike tilpasninger til de tilsvarende bestemmelsene om vin i forordning (EU) nr. 1308/2013 og om aromatiserte vinprodukter i forordning (EU) nr. 251/2014.

Vi foreslår imidlertid at den per i dag gjeldende tilpasningen til kapittel III i forordning (EF) nr. 110/2008, om at punkt 4 bokstav d) i protokoll 1 til EØS-avtalen ikke skal gjelde ved behandling av saker som gjelder beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, videreføres som en tilpasning til kapittel III i den nye forordningen.

Den per i dag gjeldende tilpasningsteksten til vedlegg III i forordning (EF) nr. 110/2008 som blant annet beskytter de norske geografiske betegnelsene Norsk vodka og Norsk akevitt i EØS

Beskyttelse av de norske geografiske betegnelsene Norsk vodka og Norsk akevitt

Per i dag er det etablert en tilpasningstekst til vedlegg III i forordning (EF) nr. 110/2008 som blant annet beskytter de norske geografiske betegnelsene Norsk vodka og Norsk akevitt i EØS, på linje med de andre betegnelsene som er oppført i vedlegg III. De to norske beskyttede geografiske betegnelsene er imidlertid ikke «synliggjort» i selve vedlegg III til forordning (EF) nr. 110/2008, slik dette framgår i EUs rettsakter. Som nevnt ovenfor, inneholder ikke den nye forordningen om alkoholsterke drikker et vedlegg som tilsvarer vedlegg III i forordning (EF) nr. 110/2008, ettersom de beskyttede geografiske betegnelsene fra nå av skal tas inn i og framgå av et nytt elektronisk register. Geografiske betegnelser som allerede er beskyttet i EØS etter forordning (EF) nr. 110/2008, skal etter artikkel 37 i den nye forordningen, automatisk betraktes som beskyttet etter det nye regelverket og Kommisjonen skal føre de aktuelle betegnelsene inn i det nye elektroniske registeret som etter artikkel 33 skal etableres innen 8. juni 2021.

Som følge av oversittelse av fristen for innsending av såkalt teknisk dokumentasjon for bruk av betegnelser på alkoholsterke drikker som var beskyttet i EØS før fastsettelsen av forordning (EF) nr. 110/2008, måtte Norge sende nye søknader til Kommisjonen om beskyttelse av Norsk vodka og Norsk akevitt som geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker. Søknadene ble sendt til Kommisjonen 25. november 2016 og begge er ferdigbehandlet og gitt beskyttelse ved gjennomføringsforordningene (EU) 2020/154 (norsk vodka) og  2020/156 (norsk akevitt) av 23. januar 2020. De to norske betegnelsene vil dermed bli lagt i det nye elektroniske registeret som etter art. 33 skal etableres innen 8. januar 2021. Vi ser derfor ikke behov for å videreføre tilpasningstekstene for norsk akevitt og norsk vodka.

Tilpasning til kategorien «Other spirit drinks» sist i vedlegg III til forordning (EF) nr. 110/2008

Per i dag er det etablert en tilpasningstekst til kategorien «Other spirit drinks» sist i vedlegg III til forordning (EF) nr. 110/2008. Der står det at de geografiske betegnelsene som framgår av dette punktet gjelder produkter som ikke er definert i forordningen. Derfor må betegnelsene suppleres med betegnelsen «alkoholsterk drikk». EFTA-statene som produserer disse alkoholsterke drikkene skal informere de andre kontraherende partene om de nasjonale definisjonene av disse produktene. Vi er ikke kjent med at EFTA-statene per i dag produserer alkoholsterke drikker med beskyttede geografiske betegnelser innenfor denne kategorien i vedlegg III til forordning (EF) nr. 110/2008. Vedlegg III inneholder imidlertid per i dag flere beskyttede geografiske betegnelser på slike alkoholsterke drikker fra andre EU-stater.

Den nye forordningen inneholder som nevnt ovenfor ikke et vedlegg som tilsvarer vedlegg III i forordning (EF) nr. 110/2008, ettersom de geografiske betegnelsene som er beskyttet etter den nye forordningen, på sikt skal framgå av det nye elektroniske registeret som skal etableres innen 8. juni 2021. De geografiske betegnelsene som er beskyttet i vedlegg III i forordning (EF) nr. 110/2008, skal imidlertid som nevnt ovenfor automatisk regnes som beskyttet etter artikkel 37 i den nye basisforordningen, herunder de beskyttede geografiske betegnelsene i "kategorien" "other spirit drinks". Nye geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker i "kategorien" "other spirit drinks" kan også søkes beskyttet etter den nye basisforordningen, og det gjelder samme krav til beskrivelse av den alkoholsterke drikken i produktspesifikasjon og såkalt "Single document" for disse alkoholsterke drikkene, som for alkoholsterke drikker som er omfattet av de konkrete kategoriene i punkt 1 - 44 i vedlegg I til den nye basisforordningen.

Vi legger til grunn at eventuelle søknader fra Norge om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker i "kategorien" «Other spirit drinks», vil bli behandlet av Kommisjonen på vanlig måte etter den nye forordningen .

Vi kan derfor ikke se at det er behov for videreføring av denne tilpasningsteksten.

Beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker fra «tredjestater» etter henholdsvis bilaterale avtaler mellom EU og «tredjestater» og etter ordinær søknads- og godkjenningsprosedyre

Beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker fra «tredjestater» etter bilaterale avtaler mellom EU og «tredjestater»

Det framgår av artikkel 33 nr. 3 i den nye basisforordningen, at geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker som er produsert i «tredjestater» og som er beskyttet i EU i kraft av internasjonale avtaler mellom EU og «tredjestaten», kan føres inn i det nye elektroniske registeret. Dette er en bestemmelse som gjelder EUs felles handelspolitikk med «tredjestater». Slike bestemmelser er ikke EØS-relevante, og vi mener at slike bestemmelser ikke gjelder i EØS og at det ikke er nødvendig med etablering av tilpasningstekst som uttrykkelig regulerer dette. Forordning (EU) nr. 1308/2013 om vin og forordning (EU) nr. 251/2014 om aromatiserte vinprodukter inneholder tilsvarende bestemmelser, og disse er heller ikke tilpasset i EØS-avtaleverket.

Dersom Kommisjonen fastsetter egne rettsakter om at slike geografiske betegnelser fra «tredjestater» skal tas inn i det nye elektroniske registeret eller bare uten videre fører inn slike betegnelser i registeret, mener vi at slike rettsakter eller den faktiske oppføringen av betegnelsene, ikke er EØS-relevante/at de aktuelle betegnelsene ikke er beskyttet i EØS.

Beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker fra «tredjestater» etter ordinær søknads- og godkjenningsprosedyre

Vi mener at Kommisjonens «Implementing Acts» om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker fra «tredjestater», som har fulgt den ordinære søknads- og godkjenningsprosedyren i den nye forordningen, er EØS-relevante og bør tas inn i EØS-avtaleverket. En slik løsning er i samsvar med dagens praksis for rettsakter som beskytter geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker fra «tredjestater» i form av endringer i vedlegg III i forordning (EF) nr. 110/2008.

Konklusjon: Mattilsynet mener at forordningen er EØS-relevant og akseptabel med tilpasninger.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status

Forordningen er fastsatt i EU og er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
01.12.2016
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
17.04.2019
Anvendelsesdato i EU
08.06.2019
Rettsakten erstatter
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Landbruks- og matdepartementet
Informasjon fra departementet