Deponidirektivet - endringer angående lagring av metallisk kvikksølv som betraktes som avfall
Rådsdirektiv 2011/97/EU av 5. desember 2011 om endring av direktiv 1999/31/EF med hensyn til særlige kriterier for lagring av metallisk kvikksølv som blir regnet som avfall
Council Directive 2011/97/EU of 5 December 2011 amending Directive 1999/31/EC as regards specific criteria for the storage of metallic mercury considered as waste
Norsk forskrift kunngjort 18.10.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.6.2013)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er vedtatt i EU 5. desember 2011 og har trådt i kraft.Kvikksølv er blant de farligste miljøgiftene. Forordning 1102/2008 oppstiller et forbud mot eksport ut av EU av metallisk kvikksølv, visse kvikksølvforbindelser og kvikksølvblandinger. Eksportforbudet vil resultere i betydelige mengder overflødig kvikksølv i EU. For å sikre forsvarlig behandling slår forordningen fast at metallisk kvikksølv fra fire store kilder skal anses som avfall og sluttbehandles. Forordningen fastsetter videre et unntak fra deponidirektivets forbud mot deponering av flytende avfall. Unntaket er nødvendig, da metallisk kvikksølv er flytende under normale betingelser. For at metallisk kvikksølv kan deponeres, må det utvikles effektive metoder for solidifisering og stabilisering i forkant. Inntil slike løsninger er på plass, er det behov for en midlertidig lagring av slikt avfall utover ett år. Ettersom deponidirektivet bestemmer at en plass for lagring av avfall som ikke skal gjenvinnes, skal innrettes etter direktivets bestemmelser dersom avfallet skal lagres i mer enn ett år, fastsetter forordning 1102/2008 også et unntak fra denne regelen i deponidirektivet for metallisk kvikksølvavfall. Forordningen forutsetter at spesifikke krav til mottak og midlertidig lagring av metallisk kvikksølv utvikles. Denne rettsakten er en oppfølging av dette og fastsetter slike spesifikke krav.Fortalen viser, at EU har forutsatt at en tillatelse til midlertidig lagring maksimum bør gis for fem år.
Rettsakten er også et ledd i oppfølgingen av EUs kvikksølvstrategi, som ble revidert i 2010. Tiltakene må dessuten sees i sammenheng med den globale innsatsen som gjøres for å redusere eksponering av kvikksølv under Baselkonvensjonen og FNs miljøprogram. Artikkel 1 fastsetter endringer i vedleggene til deponidirektivet.
Generelle krav (vedlegg I): Dette punktet er en tilføyelse til deponidirektivet, vedlegg I og fastsetter konkrete krav til midlertidig lagring av metallisk kvikksølvavfall utover ett år, inkludert krav til utforming av lager.
Mottakskriterier (vedlegg II): Dette punktet er en tilføyelse til deponidirektivet, vedlegg II og opplister spesifikke mottakskriterier for mottak av metallisk kvikksølvavfall til midlertidig lagring. Kravene omfatter krav til kvikksølvinnhold, egenskaper til lagringsbeholder, kontrollprosedyrer ved mottak og dokumentasjon fra avfallsprodusent.
Overvåking og kontroll (vedlegg III): Dette punktet er en tilføyelse til deponidirektivet, vedlegg III og innebærer krav om etablering av et eget overvåkingsprogram, beredskapsplan og journalføring.
Artikkel 2 Implementerings- og rapporteringskrav
Rettsakten inneholder krav til implementering innen 15. mars 2013. Myndighetene skal informere kommisjonen om hvordan dette gjennomføres. Artikkel 3 slår fast umiddelbar ikrafttredelse.
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget ble behandlet i spesialutvalget for miljø 28.mars 2012, og utvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Merknader
Rettsaktens bestemmelser om avfallshåndtering er innenfor det saklige virkeområdet til EØS-avtalen og berører det indre marked gjennom felles krav og muligheter for avfallshåndtering. Det er ikke behov for tilpasning av EØS-avtalen ved innlemming av rettsakten. Rettsakten må innlemmes i norsk regelverk. Det mest naturlige er å vedta endringer i avfallsforskriften kapittel 9, som gjennomfører deponidirektivet i norsk rett.
Rettsakten er hjemlet i direktiv 1999/31/EF artikkel 16.
Forholdet til gjeldene rett og praksis i Norge:
Norge har implementert EUs deponidirektiv i avfallsforskriften kapittel 9. Forordning 1102/2008 er foreløpig ikke implementert. Konsekvenser for Norge: Norsk industri produserer ikke lenger metallisk kvikksølv. Det genereres bare små mengder metallisk kvikksølvavfall i Norge fra demontering og behandling av kasserte produkter (biler, frysere, elektriske brytere, etc.). Dersom ubåtvraket (U-864) utenfor Fedje i Hordaland skal heves, vil dette kunne utløse et behov for mellomlagring av inntil 65 tonn (anslag) metallisk kvikksølvavfall. Dersom det etableres et midlertidig lager for metallisk kvikksølvavfall i Norge, må dette innrettes i forhold til kravene i denne rettsakten. Alternativet vil være å eksportere avfallet til midlertidig lagring i Europa.
Oppsummering: Rettsakten vil måtte implementeres i norsk regelverk, fortrinnsvis som en endring av avfallsforskriften kap. 9. Det forventes at rettsakten bare vil medføre små økonomiske og administrative konsekvenser for norsk industri og myndigheter.
Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-landene.
Sammendrag av innhold
Rettsakten er vedtatt i EU 5. desember 2011 og har trådt i kraft.Kvikksølv er blant de farligste miljøgiftene. Forordning 1102/2008 oppstiller et forbud mot eksport ut av EU av metallisk kvikksølv, visse kvikksølvforbindelser og kvikksølvblandinger. Eksportforbudet vil resultere i betydelige mengder overflødig kvikksølv i EU. For å sikre forsvarlig behandling slår forordningen fast at metallisk kvikksølv fra fire store kilder skal anses som avfall og sluttbehandles. Forordningen fastsetter videre et unntak fra deponidirektivets forbud mot deponering av flytende avfall. Unntaket er nødvendig, da metallisk kvikksølv er flytende under normale betingelser. For at metallisk kvikksølv kan deponeres, må det utvikles effektive metoder for solidifisering og stabilisering i forkant. Inntil slike løsninger er på plass, er det behov for en midlertidig lagring av slikt avfall utover ett år. Ettersom deponidirektivet bestemmer at en plass for lagring av avfall som ikke skal gjenvinnes, skal innrettes etter direktivets bestemmelser dersom avfallet skal lagres i mer enn ett år, fastsetter forordning 1102/2008 også et unntak fra denne regelen i deponidirektivet for metallisk kvikksølvavfall. Forordningen forutsetter at spesifikke krav til mottak og midlertidig lagring av metallisk kvikksølv utvikles. Denne rettsakten er en oppfølging av dette og fastsetter slike spesifikke krav.Fortalen viser, at EU har forutsatt at en tillatelse til midlertidig lagring maksimum bør gis for fem år.
Rettsakten er også et ledd i oppfølgingen av EUs kvikksølvstrategi, som ble revidert i 2010. Tiltakene må dessuten sees i sammenheng med den globale innsatsen som gjøres for å redusere eksponering av kvikksølv under Baselkonvensjonen og FNs miljøprogram. Artikkel 1 fastsetter endringer i vedleggene til deponidirektivet.
Generelle krav (vedlegg I): Dette punktet er en tilføyelse til deponidirektivet, vedlegg I og fastsetter konkrete krav til midlertidig lagring av metallisk kvikksølvavfall utover ett år, inkludert krav til utforming av lager.
Mottakskriterier (vedlegg II): Dette punktet er en tilføyelse til deponidirektivet, vedlegg II og opplister spesifikke mottakskriterier for mottak av metallisk kvikksølvavfall til midlertidig lagring. Kravene omfatter krav til kvikksølvinnhold, egenskaper til lagringsbeholder, kontrollprosedyrer ved mottak og dokumentasjon fra avfallsprodusent.
Overvåking og kontroll (vedlegg III): Dette punktet er en tilføyelse til deponidirektivet, vedlegg III og innebærer krav om etablering av et eget overvåkingsprogram, beredskapsplan og journalføring.
Artikkel 2 Implementerings- og rapporteringskrav
Rettsakten inneholder krav til implementering innen 15. mars 2013. Myndighetene skal informere kommisjonen om hvordan dette gjennomføres. Artikkel 3 slår fast umiddelbar ikrafttredelse.
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget ble behandlet i spesialutvalget for miljø 28.mars 2012, og utvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Merknader
Rettsaktens bestemmelser om avfallshåndtering er innenfor det saklige virkeområdet til EØS-avtalen og berører det indre marked gjennom felles krav og muligheter for avfallshåndtering. Det er ikke behov for tilpasning av EØS-avtalen ved innlemming av rettsakten. Rettsakten må innlemmes i norsk regelverk. Det mest naturlige er å vedta endringer i avfallsforskriften kapittel 9, som gjennomfører deponidirektivet i norsk rett.
Rettsakten er hjemlet i direktiv 1999/31/EF artikkel 16.
Forholdet til gjeldene rett og praksis i Norge:
Norge har implementert EUs deponidirektiv i avfallsforskriften kapittel 9. Forordning 1102/2008 er foreløpig ikke implementert. Konsekvenser for Norge: Norsk industri produserer ikke lenger metallisk kvikksølv. Det genereres bare små mengder metallisk kvikksølvavfall i Norge fra demontering og behandling av kasserte produkter (biler, frysere, elektriske brytere, etc.). Dersom ubåtvraket (U-864) utenfor Fedje i Hordaland skal heves, vil dette kunne utløse et behov for mellomlagring av inntil 65 tonn (anslag) metallisk kvikksølvavfall. Dersom det etableres et midlertidig lager for metallisk kvikksølvavfall i Norge, må dette innrettes i forhold til kravene i denne rettsakten. Alternativet vil være å eksportere avfallet til midlertidig lagring i Europa.
Oppsummering: Rettsakten vil måtte implementeres i norsk regelverk, fortrinnsvis som en endring av avfallsforskriften kap. 9. Det forventes at rettsakten bare vil medføre små økonomiske og administrative konsekvenser for norsk industri og myndigheter.
Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-landene.