BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.2.2023)

Sammendrag av innhold

Deponidirektivet (direktiv 1999/31/EF om deponering av avfall) og endringene som ble gjort i dette ved direktiv 2018/850, skal fremme overgangen til en sirkulær økonomi gjennom å sette strengere begrensinger på avfall som tillates deponert. Særlige krav stilles til deponering av avfall som egner seg for materialgjenvinning eller annen behandling. Ved å stille strengere operasjonelle og tekniske krav til avfallet som kan leveres på deponi gjennom krav til målinger, prosedyrer og veiledning til deponiene, skal belastningen på miljøet reduseres i så stor grad som mulig.  Medlemslandene i EU skal rapportere på mengden avfall som blir levert på deponi, og deponidirektivet setter krav til rapportering av "municipal waste". Denne rettsakten skal sikre at alle medlemsland rapporterer på samme måte, slik at tallene blir sammelignbare. "Municipal waste" er i det reviderte rammedirektivet definert som 

(a) mixed waste and separately collected waste from households, including paper and cardboard, glass, metals, plastics, bio-waste, wood, textiles, packaging, waste electrical and electronic equipment, waste batteries and accumulators,, and bulky waste, including mattresses and furniture; 

(b) mixed waste and separately collected waste from other sources, where such waste us similar in nature and composition to waste from househoulds.

Dette er ikke et begrep som p.t er definert i norsk rett, men kan sammenlignes med husholdningsavfall og husholdningslignende avfall fra næringslivet. I det følgende brukes det engelske begrepet.

Standardisering av prøvetaking

Hensikten med denne rettsakten er å fastsette regler for beregning, verifikasjon og rapportering av data om deponering av "municipal waste" i overenstemmelse med Rådets direktiv 1999/31/EF. Rettsakten opphever også Kommisjonens beslutning 2000/738/EF. Rettsakten legger føringer for at registreringen av municipal waste og biologisk nedbrytbart municipal waste skal skje slik at det samsvarer mellom medlemsland. 

Beregning av municipal wastel rapportert som deponert i henhold til artikkel 5a i direktiv 1999/31/EC

Mengden municipal waste rapportert som deponert skal inkludere alt municipal waste som deponeres på deponi, inkludert der hvor deponeringen (av behandlet municipal waste), har til hensikt å oppfylle punkt 5 i bilag 1 til deponidirektivet om å begrense plager eller farer fra deponiet.

Mengden municipal waste rapportert som deponert skal ikke bli korrigert ved å trekke fra avfallets fuktighetsinnhold. 

I situasjoner hvor municipal waste blir eksportert fra et medlemsland til et annet, eller eksportert fra EU til et tredjeland med den hensikt å gjenvinnes eller gjennomgå annen behandling i overensstemmelse med grensekryssforordningen av 14. juni 2006, skal mengden avfall som fjernes i destinasjonslandet under den første behandlingen av avfallet, før municipal waste gjennomgår gjenvinning, og som til slutt deponeres, bli inkludert i mengden municipal waste som rapporteres som deponert av medlemslandet hvor avfallet ble samlet inn. Dette betyr at virksomhetene må ha kontroll på nedstrømsløsningene sine, og at virksomheter i andre land som importerer avfall fra Norge må rapportere tilbake til norske virksomheter, hvilke mengder avfall som er blitt deponert.

Ved beregninger som nevnt i artikkel 5a (1)c i deponidirektivet, skal mengden municipal waste som gjennomgår avfallsforbrenning definert som sluttbehandling, for senere å deponeres, tilsvare mengden municipal waste som går inn til anlegg klassifisert som D10 i henhold til bilag 1 til rammedirektivet for avfall. Materialer som oppstår under forbrenning av avfall som defineres som sluttbehandling, men som senere blir gjenvunnet, skal trekkes fra (metaller fra bunnaske). Det vil si at det er hele avfallsmengden inn til forbrenningsanlegg klassifisert som D10 anlegg (med en energiutnyttelse lavere enn R1 faktor definert i rammedirektivet for avfall), som skal regnes som deponert, ikke kun bunn- og flyveasken fra forbrenningen. Metaller som gjenvinnes fra bunnasken kan trekkes fra vekten av avfallet som rapporteres som deponert.

Ved beregninger som nevnt i artikkel 5 a (1) (d) i deponidirektivet skal følgende gjelde:

1.      avfall som oppstår som et resultat av kontroll/undersøkelse, vasking og reparasjon for å forberede municipal waste for ombruk, og som siden deponeres, skal inkluderes i municipal waste rapportert som deponert. Medlemsland kan trekke fra deler av produkter eller av komponenter som er fjernet under reparasjon for å forberede municipal wastefo r ombruk, fra mengden municipal waste som skal rapporteres som deponert. Dette betyr at de som forbereder municipal waste for ombruk, kan trekke fra avfall som oppstår under reparasjon av avfallet og som senere deponeres, fra mengden avfalls om rapporteres som deponert. Dette gjelder ikke for avfall som oppstår under kontroll/undersøkelse og vasking av avfall.

2.      materialer som er mekanisk fjernet under eller etter aerob eller anaerob behandling av biologisk municipal waste, og som senere deponeres, skal inkluderes i mengden municipal waste som rapporteres som deponert. (Poser og feilsorteringer)

3.      avfall som produseres under gjenvinningsoperasjoner av municipal waste, skal være avfall som er produsert etter beregningspunktet definert i artikkel 3 og 4 i beslutning (EU) 2019/1004 (rettsakt om rapportering av husholdningsavfall og liknende avfall og spillolje). Dette betyr at avfall som oppstår som følge av gjenvinningsprosessen, etter ett bestemt beregningspunkt, allikevel inngår som gjenvinning og rapporteres som dette.

Rapportering av data

Medlemsland skal rapportere data og sende inn kvalitetskontrollrapport om implementeringen av artikkel 5(2) i deponidirektivet i formatet beskrevet i bilag 1 til rettsakten(rapportering av data om deponering av biologisk nedbrytbart municipal waste).

Medlemsland skal rapportere data og sende inn kvalitetskontrollrapport om implementeringen av artikkel 5(5) og (6) i deponidirektivet i formatet beskrevet i bilag 2 til rettsakten (rapportering av data om municipal waste til deponi). 

Kommisjonen skal publisere dataene rapportert fra medlemslandene. Dette gjelder ikke dersom informasjonen som er inkludert i kvalitetskontrollrapporten til et medlemsland viser at det er god grunn til å unndra publiseringen av visse data. 

Rettsakt 2000/738/EF oppheves.

Data angående implementering av artikkel 5(2) i deponidirektivet for referanseårene 2016 og 2017 skal rapporteres til Kommisjonen innen 31.desember 2019. Dette gjelder ikke for Norge på dette tidspunktet iom. at rettsakten ikke er tatt inn i EØS-avtalen enda.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rapporteringsforpliktelsen ligger på myndighetene. Miljødirektoratets vurdering er at Norge foreløpig vil klare å oppfylle forpliktelsene uten regelverksendringer, men dersom myndighetene senere vurderer at vi må ha bedre kvalitet på dataene og dermed ser et behov for forskriftsendring, vil dette gjennomføres med konsekvensvurdering. Dette vil da gjelde eventuelt avfallsforskriften kap.9 på noen punkter. Dette gjelder i første rekke § 9-12 om registrering av avfall som deponeres og § 9-13 om rapportering fra driftsansvarlig.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten vil medføre administrative endringer for virksomhetene ved at de pålegges strengere rapporteringskrav. Dette vil særlig gjelde kommunale avfallsanlegg. De vil dermed bruke mer tid på rapportering, og det kan være nødvendig å endre rutiner og prosedyrer. Virksomhetene skal blant annet, ved eksport av avfall, ha kontroll på nedstrømsløsninger for avfallsfraksjoner som omfattes av definisjonene kommunalt avfall og kommunalt biologisk nedbrytbart avfall. Vi forventer ikke at dette vil medføre betydelige kostnader.

Rettsakten stiller krav om at medlemslandene skal rapportere til EU om deponering av municipal waste og biologisk nedbrytbart avfall i henhold til bilag 1 og 2 til rettsakten/beslutningen. Forurensningsmyndigheten må på grunnlag av dette, vurdere om dagens rapportering til myndighetene gir den informasjonen forurensningsmyndigheten skal rapportere til EU. Dette vil ha en administrativ konsekvens. Vi forventer ikke at dette vil medføre betydelige kostnader.

Sakkyndige instansers merknader

Denne rettsakten har ikke vært på høring, men det presiseres i den kommende høringen om endringer i avfallsforskriftens kapitel 9 som følge av endringene i deponidirektivet (EU 2018/852) at det foreløpig vurderes at Norge oppfyller forpliktelsene i rettsakten, og at en vil komme tilbake med en konsekvensutredning dersom denne vurderingen endrer seg.

EØS-notat for rettsakten var på skriftlig prosedyre fra 23.11.2020 med frist 30.11.2020. Rettsakten ble vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Dagens regelverk inneholderrapporteringskrav, men ikke særskilte krav til rapportering for municipal waste og  biologisk nedbrytbart municipal waste. Rettsakten setter krav om at medlemslandene skal rapportere til EU om dette avfallet i henhold til format i bilag 1 og 2 til rettsakten. Forurensningsmyndigheten må på grunnlag av dette, vurdere om dagens rapportering til myndighetene gir tilstrekkelig informasjon for forurensningsmyndighetenes rapportering til EU. Vurderingen så langt er at det er behov for ytterligere registrering og rapportering fra virksomhetenes side.

Klima- og miljødepartementet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabelt. Vurderingen er gjort i tråd med kriteriene fastsatt i Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU, pkt. 5.3.1. Rettsakten regulerer håndtering av avfall. Det berører både helse-, miljø-, nærings- og konkurransemessige aspekter ved avfallshåndtering.  Det omhandler derfor tema som tematisk faller inn under EØS-avtalens hoveddel, protokoller og vedlegg. Rettsakten er i tillegg en endring av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten påvirker det indre marked, da det gir regler med betydning for fri bevegelighet og fri konkurranse over landegrensene, i tillegg til at markedsaktører pålegges plikter som får økonomiske konsekvenser.  Kravene i rettsakten vil berøre kommuner. 

Status

Rettsakten ble vedtatt 6. november 2019.

Rettsaktern ble innlemmet i EØS-avtalen 18. mars 2022 ved EØS-komitebeslutning nr. 85/2022.