Nærmare om Europeisk senter for førebygging av og kontroll med sjukdommar
Smittevernbyrået - European Center for Disease Prevention and Control (ECDC) - skal stå sentralt i overvakinga av smittsame sjukdommar i Europa, og skal samarbeide nært med Den europeiske styresmakten for næringsmiddeltryggleik (EFSA), Det europeiske kontoret for lækjemiddelvurdering (EMEA), Verdshelseorganisasjonen (WHO) og relevante frivillige organisasjonar.

Eit styre som er samansett av representantar for alle land som tek del i byrået, skal leie verksemda. Byrået skal ha en relativt liten kjernestab med 30-40 personar i startfasen. Det er ikkje meint å skulle erstatte nasjonale folkehelseinstitusjonar, men skal samordne og formalisere samarbeidet mellom desse. Smittevernbyrået skal ha ein sjølvstendig rolle med omsyn til nasjonale helsestyresmakter for å sikre fagleg uavhengig hjelp av høg kvalitet. Det formaliserte samarbeidet vil gjere det enklare å samanlikne data over landegrensene og å planleggje og samordne prosjekt der fleire land tek del.

Hovudoppgåvene til byrået vil vere å identifisere, vurdere og varsle om smittsame sjukdommar og andre helsetrugsmål, både i samband med epidemiar og faresituasjonar som følgje av tilsikta smittespreiing. Målet er å gjere det enklare for dei nasjonale helsestyresmaktene å vurdere, handsame og varsle om aktuelle helsefarar ved slike høve. Det vil òg verte utarbeidd framlegg og tilrådingar for handtering av krisesituasjonar.

Vernebuingsarbeidet vil byggje på og samordne eksisterande europeiske nettverk. Noreg, ved Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet, har i fleire år teke aktivt del i nettverka og har hatt godt utbyte av samarbeidet. Eksisterande nettverk vert finansierte innanfor ramma av EUs folkehelseprogram (2003-2008), som Noreg tek del i, jf St.prp. nr. 11 (2002-2003) om EØS-EFTA-statane si deltaking i folkehelseprogrammet til EU (2003-2008).

Innan 20. mai 2007 skal det gjennomførast ei uavhengig evaluering av verksemda og mandatet til smittevernbyrået.

Økonomiske og administrative konsekvensar
Budsjettet til senteret for skipingsåret 2005 er rekna ut til å vere på om lag 39,5 millionar kroner (4,753 millionar euro). For 2006 er budsjettet på om lag 118,5 millionar kroner (14,3 millionar euro). Tilsvarande tal for 2007 er på om lag 239 millioner kroner (28,8 millionar euro). I 2005 er senteret, som vert etablert i slutten av mai, i drift berre i om lag eit halvt år. Den generelle budsjettauken frå 2006 til 2007 kjem av at senteret er i ein oppbyggingsfase, og dette fører med seg auka aktivitet og ressursbruk. På grunnlag av artikkel 82 nr. 1 bokstav a) i EØS-avtala vil EØS-EFTA-statane i 2005 til saman gje om lag 832 000 kroner (100 288 euro) for deltaking i senteret. Dette tilsvarar 2,11 % av det totale budsjettet til senteret. Av denne summen vil Noregs yting vere om lag 95 %, dvs. om lag 790 000 kroner (basert på kursen 1 euro = 8,30 kroner). For dei neste åra vil den norske kontingenten - basert på ei førebels utrekning frå Kommisjonen - auke til om lag 2,4 millionar kroner i 2006 og om lag 4,8 millionar kroner i 2007.

Senteret er omtala i St.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 703, Internasjonalt samarbeid. Kostnadene som er knytte til deltaking i senteret, vert dekte over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet kapittel 703, Internasjonalt samarbeid, post 21. Helse- og omsorgsdepartementet vil dekkje meirutgiftene innanfor ei eiga ramme også for seinare år.

Slik det går fram av avgjerda i EØS-komiteen vil det vere mogleg for EØS-EFTA-statane å plassere nasjonale ekspertar ved senteret. Løn og godtgjersle til desse kjem i tillegg til årskontingenten. Desse utgiftene vert òg dekte over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet (kapittel 703, Internasjonalt samarbeid).

Gjennomføringa i norsk rett gjer det ikkje naudsynt med lov- eller forskriftsendringar.

Vurdering og tilråding
Utbrota av sars og fugleinfluensa har vist kor viktig det er å ha tilstrekkeleg vernebuing mot epidemiar med nye smittestoff. Vidare har ei rekkje hendingar dei siste åra aktualisert kravet til høg grad av vernebuing med omsyn til situasjonar med tilsikta spreiing av smittestoff. Samarbeidet i Europa ved utbrot av nye epidemiar har til no vore ad hoc, og det trengst ei formalisering av samarbeidet for å kunne reagere raskt, føremålstenleg og samordna ved framtidige utbrot. For smittestoff finst det ikkje landegrenser, og for å halde ved lag ein høg grad av vernebuing i Noreg bør norske helsestyresmakter ta del i verksemda til det nye senteret. Deltaking vil òg vere viktig for norsk fagutvikling og forsking.

Helse- og omsorgsdepartementet tilrår at Noreg tek del i ei avgjerd i EØS-komiteen nr. 23/2005 av 8. februar 2005 om innlemming i EØS-avtala av forordning (EF) - nr. 851/2004/EF om skiping av eit europeisk senter for førebygging av og kontroll med sjukdommar (smittevernbyrået). Utanriksdepartementet sluttar seg til dette.