BAKGRUNN (fra Prop. 231 S (2020–2021))

Nærmere om innholdet i forordning (EU) 2017/2225

Gjennom rettsakten gjøres nødvendige endringer og tillegg i forordning (EU) 2016/399 (grenseforordningen) for at inn- og utreisesystemet (EES) skal kunne anvendes etter hensikten.

Artikkel 1 endrer grenseforordningen artikkel 6 slik at opptak av biometriske kjennetegn for lagring i EES og kontroll mot EES blir et vilkår for innreise til Schengen-området for reisende som omfattes av systemet. En ny artikkel 6a klargjør hvilke reisende dette vil være. Grenseforordningen artikkel 8 om gjennomføringen av grensekontroll endres for å tilpasses bruk av EES, og det inntas særlige bestemmelser om registrering i systemet for reisende som avvises på yttergrensen. Gjennom nye artikler 8a, 8b og 8c i grense-forordningen legges det til rette for økt bruk av automatiserte systemer for grensepassering, også i relasjon til EES. Gjennom ny artikkel 8d åpnes det for at medlemsstatene om man ønsker det, kan opprette nasjonale fasiliteringsprogram for reisende som reiser ofte over deres yttergrenser. En slik fasiliteringsordning vil innebære en noe forenklet grensekontrollprosedyre for disse reisende, mot at de forhåndsklareres før registrering i programmet. Videre tilpasses grenseforordningen artikkel 11 om stempling av tredjestatsborgeres reisedokumenter ved inn- og utpassering til EES. Avslutningsvis endres presumsjonsbestemmelsen i grenseforordningen artikkel 12 til å omfatte situasjoner med avvikende registreringer i EES, og det gis enkelte overgangsordninger.

Artikkel 2 inneholder bestemmelser om ikrafttredelse med videre
.
Vedlegget gjør nødvendige endringer i grenseforordningens vedlegg III, IV, V og VII.