Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT) - endringer og forlengelse 2014-2020
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1292/2013 av 11. desember 2013 som endrer forordning (EF) nr. 294/2008 om opprettelse av Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi
Regulation (EU) No 1292/2013 of the European Parliament and of the Council of 11 December 2013 amending Regulation (EC) No 294/2008 establishing the European Institute of Innovation and Technology
Høring igangsatt av Kommisjonen 10.10.2018
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.06.2014)
Europakommisjonen la 30. november 2011 frem sitt forslag til revidert forordning som etablerer Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (European Institute for Innovation and Technology – EIT). Europaparlamentet og Rådet diskuterte i flere runder Kommisjonens forslag og vedtok den endelige reviderte forordningsteksten 11. desember 2013. Forordningen om etableringen av EIT må sees parallelt med Rådsbeslutningen 1312/2013 om etablering av en strategisk innovasjonsagenda for Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi av 11. desember 2013 og med lovpakken for Horisont 2020.
Lovpakken for Horisont 2020 består av følgende rettsakter:
- Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1291/2013 av 11. desember 2013 om opprettelse av Horisont 2020 - rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2014-2020) og om opphevelse av beslutning nr. 1982/2006/EC
- Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1290/2013 om regler for deltakelse og formidling i Horisont 2020
- Rådsbeslutning (EU) nr. 743/2013 om etablering av særprogrammet som implementerer Horisont 2020
- Rådsforordning (Euratom) nr. 1314/2013 om forsknings- og utdanningsprogrammet for Det europeiske atomfellesskapet (2014–2018), som komplementerer Horisont 2020 (vurdert som ikke EØS-relevant)
Forordning 294/2008 etablerte EIT som et autonomt europeisk rettslig subjekt med egen budsjettpost i EUs budsjett og er innlemmet i EØS-avtalen. KICs (Knowledge and Innovation Communities) er hovedvirkemiddelet EIT skal benytte, og har som formål å oppnå varig samarbeid mellom aktører innenfor høyere utdanning, forskning og innovasjon (kunnskapstriangelet) og innenfor bestemte temaområder. Det skal være aktører fra næringslivet og høyere utdanningsinstitusjoner i alle KIC. Organisasjoner som formelt deltar i en KIC skal medfinansiere en vesentlig del av aktivitetene innefor hver KIC. Den nye EIT-forordningen endrer deler av den opprinnelige EIT-forordningen (294/2008). Den nye EIT-forordningen inneholder tre artikler. Artikkel 1 fastsetter 19 endringer på totalt 24 artikler i forordning 294/2008. Artikkel 2 viser til de nye statuttene for EIT som er vedlagt i forordningen. Artikkel 3 stadfester at forordningen trer i kraft den 1. januar 2014. Hovedmålet med endringene er å integrere EIT i Horisont 2020 og å presisere mål og retning i samt kvalitetskriteria og evalueringsprosesser av EITs aktiviteter. I den nye forordningen blir EITs program finansiert av Horisont 2020s budsjett (2 711 millioner euro for perioden 2014-2020). I den opprinnelige forordningen fikk EIT midler direkte fra EUs budsjett (308 millioner euro i perioden 2008-2013). EITs hovedformål er nå justert fra «å fremme bærekraftig økonomisk vekst og konkurranseevne i EU» til «å fremme bærekraftig økonomisk vekst og konkurranseevne i EU for å kunne takle de store utfordringene som det europeiske samfunnet vil møte» (ny artikkel 3).
Merknader
EØS/EFTA-landene kan delta i EITs styringsorganer og aktiviteter, inklusiv KICs. P.t er det ingen norsk institusjon som deltar i de pågående tre KIC. Den nye artikkel 7 ledd 3 fastsetter at et minimumskriterium for deltakelse i en KIC er tre partnere fra tre ulike medlemsland. Dette kan sammenlignes med krav for minst tre partnere fra minst to ulike medlemsland i den opprinneligforordningen. I tillegg krever den nye artikkel 7 ledd 4 at minst to tredjedeler av partnerne i en KIC skal være lokalisert i medlemslandene (den opprinnelige artikkel 7 ledd 4 krevde kun at flertallet av partnerne i en KIC skal være lokalisert i medlemslandene).
Vurdering
Kravet for partnere fra medlemsland i en KIC er blitt strammere, noen som i prinsippet ikke er til fordel for partnere fra et EØS/EFTA-land. Likevel vil dette ha veldig lite praktisk betydning for norske institusjoners mulighet til å delta i fremtidige KICs. Tema for KICs og mobilisering har større betydning.
Andre opplysninger
Stortingets samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen forelå før beslutningen i EØS-komiteen.
Status
Den reviderte EIT-forordningen ble vedtatt 11. desember 2013 og innlemmet i EØS-avtalen 16. mai 2014.
Europakommisjonen la 30. november 2011 frem sitt forslag til revidert forordning som etablerer Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (European Institute for Innovation and Technology – EIT). Europaparlamentet og Rådet diskuterte i flere runder Kommisjonens forslag og vedtok den endelige reviderte forordningsteksten 11. desember 2013. Forordningen om etableringen av EIT må sees parallelt med Rådsbeslutningen 1312/2013 om etablering av en strategisk innovasjonsagenda for Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi av 11. desember 2013 og med lovpakken for Horisont 2020.
Lovpakken for Horisont 2020 består av følgende rettsakter:
- Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1291/2013 av 11. desember 2013 om opprettelse av Horisont 2020 - rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2014-2020) og om opphevelse av beslutning nr. 1982/2006/EC
- Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1290/2013 om regler for deltakelse og formidling i Horisont 2020
- Rådsbeslutning (EU) nr. 743/2013 om etablering av særprogrammet som implementerer Horisont 2020
- Rådsforordning (Euratom) nr. 1314/2013 om forsknings- og utdanningsprogrammet for Det europeiske atomfellesskapet (2014–2018), som komplementerer Horisont 2020 (vurdert som ikke EØS-relevant)
Forordning 294/2008 etablerte EIT som et autonomt europeisk rettslig subjekt med egen budsjettpost i EUs budsjett og er innlemmet i EØS-avtalen. KICs (Knowledge and Innovation Communities) er hovedvirkemiddelet EIT skal benytte, og har som formål å oppnå varig samarbeid mellom aktører innenfor høyere utdanning, forskning og innovasjon (kunnskapstriangelet) og innenfor bestemte temaområder. Det skal være aktører fra næringslivet og høyere utdanningsinstitusjoner i alle KIC. Organisasjoner som formelt deltar i en KIC skal medfinansiere en vesentlig del av aktivitetene innefor hver KIC. Den nye EIT-forordningen endrer deler av den opprinnelige EIT-forordningen (294/2008). Den nye EIT-forordningen inneholder tre artikler. Artikkel 1 fastsetter 19 endringer på totalt 24 artikler i forordning 294/2008. Artikkel 2 viser til de nye statuttene for EIT som er vedlagt i forordningen. Artikkel 3 stadfester at forordningen trer i kraft den 1. januar 2014. Hovedmålet med endringene er å integrere EIT i Horisont 2020 og å presisere mål og retning i samt kvalitetskriteria og evalueringsprosesser av EITs aktiviteter. I den nye forordningen blir EITs program finansiert av Horisont 2020s budsjett (2 711 millioner euro for perioden 2014-2020). I den opprinnelige forordningen fikk EIT midler direkte fra EUs budsjett (308 millioner euro i perioden 2008-2013). EITs hovedformål er nå justert fra «å fremme bærekraftig økonomisk vekst og konkurranseevne i EU» til «å fremme bærekraftig økonomisk vekst og konkurranseevne i EU for å kunne takle de store utfordringene som det europeiske samfunnet vil møte» (ny artikkel 3).
Merknader
EØS/EFTA-landene kan delta i EITs styringsorganer og aktiviteter, inklusiv KICs. P.t er det ingen norsk institusjon som deltar i de pågående tre KIC. Den nye artikkel 7 ledd 3 fastsetter at et minimumskriterium for deltakelse i en KIC er tre partnere fra tre ulike medlemsland. Dette kan sammenlignes med krav for minst tre partnere fra minst to ulike medlemsland i den opprinneligforordningen. I tillegg krever den nye artikkel 7 ledd 4 at minst to tredjedeler av partnerne i en KIC skal være lokalisert i medlemslandene (den opprinnelige artikkel 7 ledd 4 krevde kun at flertallet av partnerne i en KIC skal være lokalisert i medlemslandene).
Vurdering
Kravet for partnere fra medlemsland i en KIC er blitt strammere, noen som i prinsippet ikke er til fordel for partnere fra et EØS/EFTA-land. Likevel vil dette ha veldig lite praktisk betydning for norske institusjoners mulighet til å delta i fremtidige KICs. Tema for KICs og mobilisering har større betydning.
Andre opplysninger
Stortingets samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen forelå før beslutningen i EØS-komiteen.
Status
Den reviderte EIT-forordningen ble vedtatt 11. desember 2013 og innlemmet i EØS-avtalen 16. mai 2014.