Det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem (ENS 1995): endrings- og utfyllende bestemmelser om fordeling av finansformidlingstjenester indirekte målt (FISIM)
Rådsforordning (EF) nr. 448/98 av 16. februar 1998 om utfylling og endring av forordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til fordelingen av finansformidlingstjenester indirekte målt (FISIM) innenfor rammen av det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem (ENS)
Council Regulation (EC) No 448/98 of 16 February 1998 completing and amending Regulation (EC) No 2223/96 with respect to the allocation of financial intermediation services indirectly measured (FISIM) within the European system of national and regional accounts (ESA)
Norsk forskrift kunngjort
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra rådsforordningen, norsk utgave)
Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet inneholder referanserammen for de felles standarder, definisjoner, klassifikasjoner og regnskapsregler som skal anvendes ved utarbeidingen av medlemsstatenes regnskaper til bruk i forbindelse med Fellesskapets statistikkbehov, slik at det blir mulig å oppnå sammenlignbare resultater medlemsstatene imellom.
I henhold til artikkel 2 nr. 3 i forordning (EF) nr. 2223/96 skal det innen 31. desember 1997 treffes beslutning om innføringen av systemet for fordeling av finansformidlingstjenester indirekte målt (FISIM).
Løsningen på problemet med fordeling av FISIM bør medføre en vesentlig forbedring av ENS-metodikken og en mer nøyaktig sammenligning av nivåene for bruttonasjonalprodukt (BNP) i Den europeiske union.
Denne forordning har til formål å innføre prinsippet om fordeling av FISIM og fastsette nærmere regler for gjennomføringen.
Effektiviteten av fordelingen av FISIM og de nærmere reglene for gjennomføringen bør vurderes ved hjelp av beregninger som foretas av medlemsstatene etter forsøksmetodene beskrevet i vedlegg III til denne forordning, over en forsøksperiode som er tilstrekkelig lang til at det kan vurderes om denne fordelingen gir mer pålitelige resultater for en riktig måling av den berørte økonomiske virksomhet enn dagens ikke-allokering.
Kommisjonen bør, på grunnlag av beregningene foretatt i forsøksperioden, framlegge vurderingsrapporter om datakvaliteten, særlig om dataenes tilgjengelighet, og en kvalitativ og kvantitativ analyse av resultatenes stabilitet over tid og deres følsomhet for hver av forsøksmetodene.
Dersom resultatenes pålitelighet blir vurdert positivt, bør Kommisjonen treffe beslutning om den best egnede metoden for fordeling av FISIM.
Dersom forsøksmetodene ikke gir mer pålitelige resultater for en riktig måling av den berørte økonomiske virksomhet enn dagens ikke-allokering, bør Kommisjonen likevel framlegge for Rådet et egnet forslag til endring av forordning (EF) nr. 2223/96.
Beslutningen om å fordele FISIM med henblikk på beregningen av det bruttonasjonalprodukt (BNP) som benyttes for Fellesskapets alminnelige budsjett og dets egne midler, bør treffes enstemmig av Rådet etter forslag fra Kommisjonen.
FISIM bør ikke fordeles med henblikk på annen fellesskapspolitikk før Kommisjonen har truffet beslutning om hvilken framgangsmåte som skal anvendes ved fordeling av FISIM, dersom de oppnådde resultatene anses for å være mer pålitelige.
I samsvar med nærhetsprinsippet kan de tilsiktede målene med denne forordning nås bedre av Fellesskapet enn av medlemsstatene, fordi bare Kommisjonen kan samordne den nødvendige harmoniseringen av de statistiske metodene for beregning og fordeling av FISIM på fellesskapsplan. Selve beregningen og fordelingen samt organiseringen av den infrastruktur som er nødvendig for å overvåke anvendelsen av metodene, bør imidlertid overlates til medlemsstatene. Det er derfor nødvendig å fastsette at de nasjonale vedkommende myndigheter skal ha tilgang til alle data som står til rådighet på nasjonalt plan.
Komiteen for De europeiske fellesskaps statistiske program, nedsatt ved beslutning 89/382/EØF, Euratom og Komiteen for valuta-, finans- og betalingsbalansestatistikk, nedsatt ved beslutning 91/115/EØF, er rådspurt i samsvar med artikkel 3 i hver av de ovennevnte beslutninger
Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet inneholder referanserammen for de felles standarder, definisjoner, klassifikasjoner og regnskapsregler som skal anvendes ved utarbeidingen av medlemsstatenes regnskaper til bruk i forbindelse med Fellesskapets statistikkbehov, slik at det blir mulig å oppnå sammenlignbare resultater medlemsstatene imellom.
I henhold til artikkel 2 nr. 3 i forordning (EF) nr. 2223/96 skal det innen 31. desember 1997 treffes beslutning om innføringen av systemet for fordeling av finansformidlingstjenester indirekte målt (FISIM).
Løsningen på problemet med fordeling av FISIM bør medføre en vesentlig forbedring av ENS-metodikken og en mer nøyaktig sammenligning av nivåene for bruttonasjonalprodukt (BNP) i Den europeiske union.
Denne forordning har til formål å innføre prinsippet om fordeling av FISIM og fastsette nærmere regler for gjennomføringen.
Effektiviteten av fordelingen av FISIM og de nærmere reglene for gjennomføringen bør vurderes ved hjelp av beregninger som foretas av medlemsstatene etter forsøksmetodene beskrevet i vedlegg III til denne forordning, over en forsøksperiode som er tilstrekkelig lang til at det kan vurderes om denne fordelingen gir mer pålitelige resultater for en riktig måling av den berørte økonomiske virksomhet enn dagens ikke-allokering.
Kommisjonen bør, på grunnlag av beregningene foretatt i forsøksperioden, framlegge vurderingsrapporter om datakvaliteten, særlig om dataenes tilgjengelighet, og en kvalitativ og kvantitativ analyse av resultatenes stabilitet over tid og deres følsomhet for hver av forsøksmetodene.
Dersom resultatenes pålitelighet blir vurdert positivt, bør Kommisjonen treffe beslutning om den best egnede metoden for fordeling av FISIM.
Dersom forsøksmetodene ikke gir mer pålitelige resultater for en riktig måling av den berørte økonomiske virksomhet enn dagens ikke-allokering, bør Kommisjonen likevel framlegge for Rådet et egnet forslag til endring av forordning (EF) nr. 2223/96.
Beslutningen om å fordele FISIM med henblikk på beregningen av det bruttonasjonalprodukt (BNP) som benyttes for Fellesskapets alminnelige budsjett og dets egne midler, bør treffes enstemmig av Rådet etter forslag fra Kommisjonen.
FISIM bør ikke fordeles med henblikk på annen fellesskapspolitikk før Kommisjonen har truffet beslutning om hvilken framgangsmåte som skal anvendes ved fordeling av FISIM, dersom de oppnådde resultatene anses for å være mer pålitelige.
I samsvar med nærhetsprinsippet kan de tilsiktede målene med denne forordning nås bedre av Fellesskapet enn av medlemsstatene, fordi bare Kommisjonen kan samordne den nødvendige harmoniseringen av de statistiske metodene for beregning og fordeling av FISIM på fellesskapsplan. Selve beregningen og fordelingen samt organiseringen av den infrastruktur som er nødvendig for å overvåke anvendelsen av metodene, bør imidlertid overlates til medlemsstatene. Det er derfor nødvendig å fastsette at de nasjonale vedkommende myndigheter skal ha tilgang til alle data som står til rådighet på nasjonalt plan.
Komiteen for De europeiske fellesskaps statistiske program, nedsatt ved beslutning 89/382/EØF, Euratom og Komiteen for valuta-, finans- og betalingsbalansestatistikk, nedsatt ved beslutning 91/115/EØF, er rådspurt i samsvar med artikkel 3 i hver av de ovennevnte beslutninger