Kommisjonen bør, på grunnlag av beregningene foretatt i forsøksperioden, framlegge vurderingsrapporter om datakvaliteten, særlig om dataenes tilgjengelighet, og en kvalitativ og kvantitativ analyse av resultatenes stabilitet over tid og deres følsomhet for hver av forsøksmetodene.

Dersom resultatenes pålitelighet blir vurdert positivt, bør Kommisjonen treffe beslutning om den best egnede metoden for fordeling av FISIM.

Dersom forsøksmetodene ikke gir mer pålitelige resultater for en riktig måling av den berørte økonomiske virksomhet enn dagens ikke-allokering, bør Kommisjonen likevel framlegge for Rådet et egnet forslag til endring av forordning (EF) nr. 2223/96.

Beslutningen om å fordele FISIM med henblikk på beregningen av det bruttonasjonalprodukt (BNP) som benyttes for Fellesskapets alminnelige budsjett og dets egne midler, bør treffes enstemmig av Rådet etter forslag fra Kommisjonen.

FISIM bør ikke fordeles med henblikk på annen fellesskapspolitikk før Kommisjonen har truffet beslutning om hvilken framgangsmåte som skal anvendes ved fordeling av FISIM, dersom de oppnådde resultatene anses for å være mer pålitelige.

I samsvar med nærhetsprinsippet kan de tilsiktede målene med denne forordning nås bedre av Fellesskapet enn av medlemsstatene, fordi bare Kommisjonen kan samordne den nødvendige harmoniseringen av de statistiske metodene for beregning og fordeling av FISIM på fellesskapsplan. Selve beregningen og fordelingen samt organiseringen av den infrastruktur som er nødvendig for å overvåke anvendelsen av metodene, bør imidlertid overlates til medlemsstatene. Det er derfor nødvendig å fastsette at de nasjonale vedkommende myndigheter skal ha tilgang til alle data som står til rådighet på nasjonalt plan.

Komiteen for De europeiske fellesskaps statistiske program, nedsatt ved beslutning 89/382/EØF, Euratom​ og Komiteen for valuta-, finans- og betalingsbalansestatistikk, nedsatt ved beslutning 91/115/EØF,​ er rådspurt i samsvar med artikkel 3 i hver av de ovennevnte beslutninger