Det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem (ENS 1995)
Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet
Council Regulation (EC) No 2223/96 of 25 June 1996 on the European system of national and regional accounts in the Community
Norsk forskrift kunngjort 24.6.2008
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra rådsforordningen, norsk utgave)
1) For å gjennomføre og overvåke Den økonomiske og monetære union kreves det sammenlignbare, ajourførte og pålitelige opplysninger om strukturen og utviklingen i den økonomiske situasjonen i hver stat og/eller region.
2) Kommisjonen må bidra til forvaltningen av Den økonomiske og monetære union og særlig framlegge rapport for Rådet om den framgang medlemsstatene gjør med hensyn til å oppfylle sine forpliktelser for at Den økonomiske og monetære union skal virkeliggjøres.
3) Økonomiske regnskaper er et grunnleggende verktøy for å analysere den økonomiske situasjonen i en stat og/eller region, forutsatt at de utarbeides på grunnlag av entydige prinsipper som ikke kan tolkes forskjellig.
4) Kommisjonen må bruke nasjonalregnskapsaggregater til Fellesskapets administrative og særlig budsjettmessige beregninger.
5) I 1970 ble det offentliggjort et administrativt dokument med tittelen «Det europeiske nasjonalregnskapssystem» (ENS) som dekket området omfattet av denne forordning, og som var utarbeidet av De europeiske fellesskaps statistiske kontor på egenhånd og på eget ansvar. Dokumentet var resultatet av felles anstrengelser over flere år fra De europeiske fellesskaps statistiske kontor og medlemsstatenes nasjonale statistikkontorer for å utarbeide et nasjonalregnskapssystem som oppfylte de krav De europeiske fellesskaps økonomiske og sosiale politikk stiller, og som var en fellesskapsversjon av De forente nasjoners nasjonalregnskapssystem, som inntil da hadde vært brukt av Fellesskapet.
6) For å ajourføre den opprinnelige teksten ble det i 1979 offentliggjort en annen utgave av dette dokumentet (heretter kalt «ENS 2. utgave».)
7) De forente nasjoners statistiske kommisjon vedtok i februar 1993 det nye nasjonalregnskapssystemet (SNA) for å sikre at nasjonalregnskapstallene i alle medlemsstatene i De forente nasjoner er sammenlignbare på verdensbasis.
8) Når det gjelder miljøregnskaper, bør det tas hensyn til Kommisjonens melding av 21. desember 1994 til Europaparlamentet og Rådet med tittelen «Retningslinjer for Den europeiske union vedrørende miljøindikatorer og grønne nasjonalregnskaper».
9) Fellesskapet samarbeider med tredjestater til gjensidig fordel, særlig med stater innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS).
10) For å oppfylle kravene i Den økonomiske og monetære union må det innføres et europeisk regnskapssystem som skal brukes for å utarbeide de nasjonal- og regionalregnskaper som er fastsatt i Fellesskapets rettsakter.
11) Tallene i regnskapene og tabellene for alle medlemsstatene, som er utarbeidet i henhold til det systemet som innføres ved denne forordning, må av Kommisjonen gjøres tilgjengelig for brukerne på bestemte datoer, særlig med sikte på overvåking av den økonomiske tilnærmingen og for å sikre så nær samordning som mulig av medlemsstatenes økonomiske politikk.
12) Systemet som innføres ved denne forordning, skal gradvis erstatte alle andre systemer som en referanseramme for de felles standarder, definisjoner, klassifikasjoner og regnskapsregler som skal brukes ved utarbeidingen av medlemsstatenes regnskaper til bruk for Fellesskapet, slik at det blir mulig å sammenligne tallene medlemsstatene imellom.
13) Disse statistiske resultatene må være tilgjengelig for borgerne i samsvar med åpenhetsprinsippet.
14) Systemet som innføres ved denne forordning, er en versjon av De forente nasjoners SNA tilpasset strukturen i medlemsstatenes økonomier og må følge oppbygningen i SNA på en slik måte at opplysningene kan sammenlignes med dem som utarbeides av de viktigste samarbeidspartnerne på verdensbasis.
15) Utarbeidingsdatoene må inndeles etter vide regnskaps- og tabellkategorier, og bare de opplysningene som er vesentlige for Fellesskapets behov, må behandles statistisk og meddeles Kommisjonen på bestemte datoer.
16) Av hensyn til mengden og omfanget av de nevnte regnskapene, detaljgraden og den geografiske rekkevidden samt de statistiske forholdene i medlemsstatene skal imidlertid medlemsstater som objektivt sett ikke er i stand til å overholde fristene fastsatt i denne forordning, unntaksvis og midlertidig gis utvidede frister for oversending av data.
17) En beslutning om fordelingen av finansformidlingstjenester indirekte målt (FISIM) må treffes på et senere tidspunkt.
18) I samsvar med nærhetsprinsippet er opprettelsen av felles statistiske standarder som gjør det mulig å utarbeide sammenlignbare opplysninger, en oppgave som bare kan behandles effektivt på fellesskapsplan, og i de enkelte medlemsstatene er det de organisasjoner og institusjoner som er ansvarlig for å utarbeide offisielle statistikker, som har ansvaret for at standardene anvendes.
19) Det bør fastsettes en framgangsmåte for å tilpasse og ajourføre bestemmelsene i denne forordning i samarbeid med Komiteen for De europeiske fellesskaps statistiske program, nedsatt ved rådsbeslutning 89/382/EØF, EURATOM. Denne framgangsmåten for tilpasning vil være begrenset til endringer som ikke øker egne midler.
20) Komiteen for det statistiske program og Komiteen for penge-, finans- og betalingsbalansestatistikk, nedsatt ved beslutning 91/115/EØF, har avgitt positiv uttalelse om utkastet til denne forordning.
21) I henhold til rådsdirektiv 89/130/EØF, EURATOM av 13. februar 1989 om harmonisering av bruttonasjonalinntekt etter markedspriser (BNImp) er det stipulert at BNImp kan være sammenlignbart bare dersom definisjonene og regnskapsreglene i det europeiske nasjonalregnskapssystem anvendes, og i henhold til rådsforordning (EØF, EURATOM) nr. 1553/89 av 29. mai 1989 om en endelig og ensartet ordning for innkreving av egne midler fra merverdiavgift er det fastsatt at for å beregne den veide gjennomsnittssatsen for merverdiavgift skal fordelingen av avgiftspliktige transaksjoner foretas ved hjelp av nasjonalregnskapene som er utarbeidet i samsvar med Det europeiske nasjonalregnskapssystem, og for disse rettsaktene som i forbindelse med rådsforordning (EF) nr. 3605/93 av 22. november 1993 om anvendelse av protokollen om framgangsmåten i forbindelse med for store budsjettunderskudd, rådsbeslutning 94/728/EF, EAF av 31. oktober 1994 om ordningen med De europeiske fellesskaps egne midler og rådsvedtak 94/729/EF av 31. oktober 1994 om budsjettdisiplin bør det fastsettes en overgangsperiode med hensyn til anvendelsen av det systemet som innføres ved denne forordning
1) For å gjennomføre og overvåke Den økonomiske og monetære union kreves det sammenlignbare, ajourførte og pålitelige opplysninger om strukturen og utviklingen i den økonomiske situasjonen i hver stat og/eller region.
2) Kommisjonen må bidra til forvaltningen av Den økonomiske og monetære union og særlig framlegge rapport for Rådet om den framgang medlemsstatene gjør med hensyn til å oppfylle sine forpliktelser for at Den økonomiske og monetære union skal virkeliggjøres.
3) Økonomiske regnskaper er et grunnleggende verktøy for å analysere den økonomiske situasjonen i en stat og/eller region, forutsatt at de utarbeides på grunnlag av entydige prinsipper som ikke kan tolkes forskjellig.
4) Kommisjonen må bruke nasjonalregnskapsaggregater til Fellesskapets administrative og særlig budsjettmessige beregninger.
5) I 1970 ble det offentliggjort et administrativt dokument med tittelen «Det europeiske nasjonalregnskapssystem» (ENS) som dekket området omfattet av denne forordning, og som var utarbeidet av De europeiske fellesskaps statistiske kontor på egenhånd og på eget ansvar. Dokumentet var resultatet av felles anstrengelser over flere år fra De europeiske fellesskaps statistiske kontor og medlemsstatenes nasjonale statistikkontorer for å utarbeide et nasjonalregnskapssystem som oppfylte de krav De europeiske fellesskaps økonomiske og sosiale politikk stiller, og som var en fellesskapsversjon av De forente nasjoners nasjonalregnskapssystem, som inntil da hadde vært brukt av Fellesskapet.
6) For å ajourføre den opprinnelige teksten ble det i 1979 offentliggjort en annen utgave av dette dokumentet (heretter kalt «ENS 2. utgave».)
7) De forente nasjoners statistiske kommisjon vedtok i februar 1993 det nye nasjonalregnskapssystemet (SNA) for å sikre at nasjonalregnskapstallene i alle medlemsstatene i De forente nasjoner er sammenlignbare på verdensbasis.
8) Når det gjelder miljøregnskaper, bør det tas hensyn til Kommisjonens melding av 21. desember 1994 til Europaparlamentet og Rådet med tittelen «Retningslinjer for Den europeiske union vedrørende miljøindikatorer og grønne nasjonalregnskaper».
9) Fellesskapet samarbeider med tredjestater til gjensidig fordel, særlig med stater innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS).
10) For å oppfylle kravene i Den økonomiske og monetære union må det innføres et europeisk regnskapssystem som skal brukes for å utarbeide de nasjonal- og regionalregnskaper som er fastsatt i Fellesskapets rettsakter.
11) Tallene i regnskapene og tabellene for alle medlemsstatene, som er utarbeidet i henhold til det systemet som innføres ved denne forordning, må av Kommisjonen gjøres tilgjengelig for brukerne på bestemte datoer, særlig med sikte på overvåking av den økonomiske tilnærmingen og for å sikre så nær samordning som mulig av medlemsstatenes økonomiske politikk.
12) Systemet som innføres ved denne forordning, skal gradvis erstatte alle andre systemer som en referanseramme for de felles standarder, definisjoner, klassifikasjoner og regnskapsregler som skal brukes ved utarbeidingen av medlemsstatenes regnskaper til bruk for Fellesskapet, slik at det blir mulig å sammenligne tallene medlemsstatene imellom.
13) Disse statistiske resultatene må være tilgjengelig for borgerne i samsvar med åpenhetsprinsippet.
14) Systemet som innføres ved denne forordning, er en versjon av De forente nasjoners SNA tilpasset strukturen i medlemsstatenes økonomier og må følge oppbygningen i SNA på en slik måte at opplysningene kan sammenlignes med dem som utarbeides av de viktigste samarbeidspartnerne på verdensbasis.
15) Utarbeidingsdatoene må inndeles etter vide regnskaps- og tabellkategorier, og bare de opplysningene som er vesentlige for Fellesskapets behov, må behandles statistisk og meddeles Kommisjonen på bestemte datoer.
16) Av hensyn til mengden og omfanget av de nevnte regnskapene, detaljgraden og den geografiske rekkevidden samt de statistiske forholdene i medlemsstatene skal imidlertid medlemsstater som objektivt sett ikke er i stand til å overholde fristene fastsatt i denne forordning, unntaksvis og midlertidig gis utvidede frister for oversending av data.
17) En beslutning om fordelingen av finansformidlingstjenester indirekte målt (FISIM) må treffes på et senere tidspunkt.
18) I samsvar med nærhetsprinsippet er opprettelsen av felles statistiske standarder som gjør det mulig å utarbeide sammenlignbare opplysninger, en oppgave som bare kan behandles effektivt på fellesskapsplan, og i de enkelte medlemsstatene er det de organisasjoner og institusjoner som er ansvarlig for å utarbeide offisielle statistikker, som har ansvaret for at standardene anvendes.
19) Det bør fastsettes en framgangsmåte for å tilpasse og ajourføre bestemmelsene i denne forordning i samarbeid med Komiteen for De europeiske fellesskaps statistiske program, nedsatt ved rådsbeslutning 89/382/EØF, EURATOM. Denne framgangsmåten for tilpasning vil være begrenset til endringer som ikke øker egne midler.
20) Komiteen for det statistiske program og Komiteen for penge-, finans- og betalingsbalansestatistikk, nedsatt ved beslutning 91/115/EØF, har avgitt positiv uttalelse om utkastet til denne forordning.
21) I henhold til rådsdirektiv 89/130/EØF, EURATOM av 13. februar 1989 om harmonisering av bruttonasjonalinntekt etter markedspriser (BNImp) er det stipulert at BNImp kan være sammenlignbart bare dersom definisjonene og regnskapsreglene i det europeiske nasjonalregnskapssystem anvendes, og i henhold til rådsforordning (EØF, EURATOM) nr. 1553/89 av 29. mai 1989 om en endelig og ensartet ordning for innkreving av egne midler fra merverdiavgift er det fastsatt at for å beregne den veide gjennomsnittssatsen for merverdiavgift skal fordelingen av avgiftspliktige transaksjoner foretas ved hjelp av nasjonalregnskapene som er utarbeidet i samsvar med Det europeiske nasjonalregnskapssystem, og for disse rettsaktene som i forbindelse med rådsforordning (EF) nr. 3605/93 av 22. november 1993 om anvendelse av protokollen om framgangsmåten i forbindelse med for store budsjettunderskudd, rådsbeslutning 94/728/EF, EAF av 31. oktober 1994 om ordningen med De europeiske fellesskaps egne midler og rådsvedtak 94/729/EF av 31. oktober 1994 om budsjettdisiplin bør det fastsettes en overgangsperiode med hensyn til anvendelsen av det systemet som innføres ved denne forordning