Det europeiske nettverket av arbeidsformidlingstjenester (EURES): gjennomføringsbestemmelser om opptak av nye medlemmer og partnere
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd (EU) 2017/1255 av 11. juli 2017 om ein mal som gjer greie for dei nasjonale systema og framgangsmåtane for godkjenning av organisasjonar som EURES-medlemmer og –partnarar
Commission Implementing Decision (EU) 2017/1255 of 11 July 2017 on a template for the description of national systems and procedures to admit organisations to become EURES Members and Partners
EØS-komitebeslutning ratifisert av Norge 6.1.2021 (og tidligere av Island og Liechtenstein). Beslutningen trer i kraft 1.3.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.3.2021)
Sammendrag av innhold
Europaparlamentet og Rådet vedtok 13. april 2016 forordning (EU) 2016/589 om det europeiske nettverket for sysselsettingstjenester (EURES), arbeidstakernes adgang til mobilitetstjenester og fremme økt integrering av arbeidsmarkedene. Forordningen er basert på EU-kommisjonens forslag av 17. januar 2014. Forordningen endrer regelverk for samarbeidet innen EURES–nettverket (EU) No 492/2011. EURES er et sammarbeidsnettverk mellom Europa-kommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EØS-land og Sveits. Norge har deltatt i EURES-nettverket siden 1994. Norges deltakelse forvaltes av Arbeids-og velferdsetaten.
Forordning (EU) 2016/589 reviderer det tidligere EURES-regelsettet for å avspeile nye mobilitetsmønstre, styrkede krav til mobilitet på et likeverdig grunnlag, endringer i teknologien for deling av opplysninger om ledige stillinger, arbeidstakeres og arbeidsgiveres bruk av en rekke forskjellige rekrutteringskanaler og andre arbeidsmarkedsformidleres voksende rolle side om side med offentlige arbeidsformidlinger. Forordningen tar sikte på å gjenetablere og omstrukturere EURES-nettverket som en del av den reviderte rettslige rammen, med formål om å bli ytterligere styrket.
Forordning (EU) 2016/589 er detaljert omtalt i et eget EØS-notat.
Forordning (EU) 2016/589 artikkel 11 fastsetter blant annet grunnleggende prinsipper og kriterier for godkjenning av andre organisasjoner enn offentlige arbeidsformidlinger som EURES-medlemmer og EURES-partnere. Offentlige arbeidsformidlinger, som er utpekt i henhold til artikkel 10 i forordning (EU) 2016/589, er ikke omfattet av godkjenningssystemene, men skal oppfylle de forpliktelser og kriteria som er fastsatt i artikkel 11 i den nevnte forordningen. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1255 av 11. juli 2017 skisserer nærmere bestemmelser for anvendelse av artikkel 11, og spesielt art. 11 nr. 8 om en mal for beskrivelsen av nasjonale systemer og prosedyrer for godkjenning av organisasjoner som EURES-medlemmer og -partnere, samt fremgangsmåten for utveksling av opplysninger mellom medlemstatene.
Systematisk informasjonsutveksling og samarbeid mellom medlemsstatene vil fremme økt kvalitet i utformingen av nasjonale systemer for godkjenning og hvordan disse anvendes. For å sikre åpen informasjonsutveksling og gjensidig læringsutbytte mellom medlemsstatene kreves det at man benytter en felles mal for å beskrive de nasjonale systemene for godkjenning samt at det etableres en mekanisme for utveksling av informasjon.
Merknader
Gjeldende norsk lovgivning og rettslige konsekvenser
Forordning (EU) 2016/589 erstatter regelsettet for EURES som er nedfelt i kapittel II i Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 492/2011 om fri bevegelse av arbeidskraft i medlemslandene. Forordning 492/2011 er i sin helhet gjennomført i norsk rett i EØS-arbeidstakarlova av 14. desember 2012. Artikkel 39 i forordning 2016/589 regulerer endringen av forordning 492/2011 og gir en opplisting av hvilke artikler i forordning 492/2011 som oppheves ved ikrafttredelsen av forordning 2016/589. Bestemmelsene i forordning 2016/589 inkorporeres i EØS-arbeidstakarlova. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1255 av 11. juli 2017 inntas i forskrift om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området mv.
Gjennomføringsbeslutningen krever endring i norsk lovgivning. Det er behov for å ta forbehold om Stortingets samtykke i henhold til EØS-avtalen artikkel 103.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringen av beslutningen vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten knyttet til utviklingen av IKT-løsninger. Dette gjelder utviklingen av en elektronisk mal, med det formål om å beskrive systemet for godkjenning av EURES-medlemmer og -partnere, og å holde Kommisjonen og andre medlemsland orientert om status knyttet til blant annet godkjenning, avslag, tilbaketrekking.
De økonomiske konsekvensene for fordningen og de tilknyttede gjennomføringsbeslutnigene er omtalt samlet i et eget EØS-notat om forordning 2016/589.
Sakkyndige instansers merknader
Saken har vært forelagt Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Rettsakten har vært vurdert av speisalutvalget for arbeidsmiljø og fribevegelighet av personer og arbeidstakere, der berørete departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten akseptabel og relevant.
Vurdering
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1255 av 11. juli 2017 med etablering av en mal som skal benyttes av medlemsstatene i beskrivelse av sine systemer for godkjenning av EURES-medlemmer og -partnere, prosedyrer for endring av malen og mekanismer for utveksling av informasjon om godkjenningssystemene mellom medlemsstatene vil understøtte et felles rammeverk for et mer velfungerende arbeidsmarkedet i EU/EØS-området.
Gjennomføringsbeslutningen er EØS-relevant.
Gjennomføring av EØS-regler som svarer til beslutningen inntas i forskrift om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området mv.
Status
Kommisjonen vedtok gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1255, 11. juli 2017. Gjennomføringsbeslutningen trådte i kraft 8. august 2017.
EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 302/2019. 13. desember 2020 å innlemme forordning (EU) nr. 2016/589 og tilhørende gjennomføringsbeslutninger, i EØS-avtalen. Stortinget samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd, og Norge deltok derfor i beslutningen med konstitusjonelt forbehold etter EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1.
Et forslag til å inkorporere forordning (EU) nr. 2016/589 og tilhørende beslutninger i norsk rett var på høring fra 29. april 2020 til 15. mai 2020. Justis- og beredskapsdepartementet foreslo at gjennomføringsbeslutningene skulle inntas i forskrift om fri rørlse av arbeidstakarar innanfor EØS-området mv.
Stortinget fattet 10. desember 2020 vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om inkorporasjon av forordning 2016/589 og tilhørende gjennomføringsbeslutninger i EØS-avtalen i samsvar med Innst. 109 S (2020-2021).
Ikrafttredelse av forordning (EU) nr. 2016/589 og forskrift om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området mv. ble kunngjort 19. februar 2021 og trer i kraft 1.mars 2021 samme dag som EØS-komiteens beslutning om gjennomføring av beslutning 2017/1255 trer i kraft.
Sammendrag av innhold
Europaparlamentet og Rådet vedtok 13. april 2016 forordning (EU) 2016/589 om det europeiske nettverket for sysselsettingstjenester (EURES), arbeidstakernes adgang til mobilitetstjenester og fremme økt integrering av arbeidsmarkedene. Forordningen er basert på EU-kommisjonens forslag av 17. januar 2014. Forordningen endrer regelverk for samarbeidet innen EURES–nettverket (EU) No 492/2011. EURES er et sammarbeidsnettverk mellom Europa-kommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EØS-land og Sveits. Norge har deltatt i EURES-nettverket siden 1994. Norges deltakelse forvaltes av Arbeids-og velferdsetaten.
Forordning (EU) 2016/589 reviderer det tidligere EURES-regelsettet for å avspeile nye mobilitetsmønstre, styrkede krav til mobilitet på et likeverdig grunnlag, endringer i teknologien for deling av opplysninger om ledige stillinger, arbeidstakeres og arbeidsgiveres bruk av en rekke forskjellige rekrutteringskanaler og andre arbeidsmarkedsformidleres voksende rolle side om side med offentlige arbeidsformidlinger. Forordningen tar sikte på å gjenetablere og omstrukturere EURES-nettverket som en del av den reviderte rettslige rammen, med formål om å bli ytterligere styrket.
Forordning (EU) 2016/589 er detaljert omtalt i et eget EØS-notat.
Forordning (EU) 2016/589 artikkel 11 fastsetter blant annet grunnleggende prinsipper og kriterier for godkjenning av andre organisasjoner enn offentlige arbeidsformidlinger som EURES-medlemmer og EURES-partnere. Offentlige arbeidsformidlinger, som er utpekt i henhold til artikkel 10 i forordning (EU) 2016/589, er ikke omfattet av godkjenningssystemene, men skal oppfylle de forpliktelser og kriteria som er fastsatt i artikkel 11 i den nevnte forordningen. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1255 av 11. juli 2017 skisserer nærmere bestemmelser for anvendelse av artikkel 11, og spesielt art. 11 nr. 8 om en mal for beskrivelsen av nasjonale systemer og prosedyrer for godkjenning av organisasjoner som EURES-medlemmer og -partnere, samt fremgangsmåten for utveksling av opplysninger mellom medlemstatene.
Systematisk informasjonsutveksling og samarbeid mellom medlemsstatene vil fremme økt kvalitet i utformingen av nasjonale systemer for godkjenning og hvordan disse anvendes. For å sikre åpen informasjonsutveksling og gjensidig læringsutbytte mellom medlemsstatene kreves det at man benytter en felles mal for å beskrive de nasjonale systemene for godkjenning samt at det etableres en mekanisme for utveksling av informasjon.
Merknader
Gjeldende norsk lovgivning og rettslige konsekvenser
Forordning (EU) 2016/589 erstatter regelsettet for EURES som er nedfelt i kapittel II i Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 492/2011 om fri bevegelse av arbeidskraft i medlemslandene. Forordning 492/2011 er i sin helhet gjennomført i norsk rett i EØS-arbeidstakarlova av 14. desember 2012. Artikkel 39 i forordning 2016/589 regulerer endringen av forordning 492/2011 og gir en opplisting av hvilke artikler i forordning 492/2011 som oppheves ved ikrafttredelsen av forordning 2016/589. Bestemmelsene i forordning 2016/589 inkorporeres i EØS-arbeidstakarlova. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1255 av 11. juli 2017 inntas i forskrift om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området mv.
Gjennomføringsbeslutningen krever endring i norsk lovgivning. Det er behov for å ta forbehold om Stortingets samtykke i henhold til EØS-avtalen artikkel 103.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringen av beslutningen vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten knyttet til utviklingen av IKT-løsninger. Dette gjelder utviklingen av en elektronisk mal, med det formål om å beskrive systemet for godkjenning av EURES-medlemmer og -partnere, og å holde Kommisjonen og andre medlemsland orientert om status knyttet til blant annet godkjenning, avslag, tilbaketrekking.
De økonomiske konsekvensene for fordningen og de tilknyttede gjennomføringsbeslutnigene er omtalt samlet i et eget EØS-notat om forordning 2016/589.
Sakkyndige instansers merknader
Saken har vært forelagt Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Rettsakten har vært vurdert av speisalutvalget for arbeidsmiljø og fribevegelighet av personer og arbeidstakere, der berørete departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten akseptabel og relevant.
Vurdering
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1255 av 11. juli 2017 med etablering av en mal som skal benyttes av medlemsstatene i beskrivelse av sine systemer for godkjenning av EURES-medlemmer og -partnere, prosedyrer for endring av malen og mekanismer for utveksling av informasjon om godkjenningssystemene mellom medlemsstatene vil understøtte et felles rammeverk for et mer velfungerende arbeidsmarkedet i EU/EØS-området.
Gjennomføringsbeslutningen er EØS-relevant.
Gjennomføring av EØS-regler som svarer til beslutningen inntas i forskrift om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området mv.
Status
Kommisjonen vedtok gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1255, 11. juli 2017. Gjennomføringsbeslutningen trådte i kraft 8. august 2017.
EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 302/2019. 13. desember 2020 å innlemme forordning (EU) nr. 2016/589 og tilhørende gjennomføringsbeslutninger, i EØS-avtalen. Stortinget samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd, og Norge deltok derfor i beslutningen med konstitusjonelt forbehold etter EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1.
Et forslag til å inkorporere forordning (EU) nr. 2016/589 og tilhørende beslutninger i norsk rett var på høring fra 29. april 2020 til 15. mai 2020. Justis- og beredskapsdepartementet foreslo at gjennomføringsbeslutningene skulle inntas i forskrift om fri rørlse av arbeidstakarar innanfor EØS-området mv.
Stortinget fattet 10. desember 2020 vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om inkorporasjon av forordning 2016/589 og tilhørende gjennomføringsbeslutninger i EØS-avtalen i samsvar med Innst. 109 S (2020-2021).
Ikrafttredelse av forordning (EU) nr. 2016/589 og forskrift om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området mv. ble kunngjort 19. februar 2021 og trer i kraft 1.mars 2021 samme dag som EØS-komiteens beslutning om gjennomføring av beslutning 2017/1255 trer i kraft.