Forordning (EU) 2016/589 artikkel 32 krever at medlemsstatene fastlegger prosedyrer for innsamling av data om EURES-aktiviteter som gjennomføres på nasjonalt plan.

I henhold til artikkel 32 skal medlemsstatene sørge for at det er fastlagte prosedyrer for datainnsamling på følgende områder av EURES’ aktiviteter som gjennomføres på nasjonalt plan: i) opplysninger og veiledning fra EURES-nettverket på grunnlag av antall kontakter som saksbehandlere fra EURES-medlemmene og -partnere har med arbeidstakere og arbeidsgivere, ii) sysselsettingsresultater, herunder rekruttering som følge av EURES-aktiviteten, på grunnlag av det antall ledige stillinger, jobbsøknader, CV-er som håndteres og behandles av saksbehandlere fra EURES-medlemmene og -partnerne, og antall arbeidstakere som rekrutteres i en annen medlemsstat som følge av det, basert på disse saksbehandlernes kjennskap eller undersøkelser, dersom slike foreligger, iii) kundetilfredshet med EURES-nettverket.

Forordning (EU) 2016/589 er detaljer omtalt i et eget EØS-notat.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/170 av 2. februar 2018 skisserer nærmere bestemmelser for anvendelse av artikkel 32 (3) om fastsettelse av ensartede detaljerte spesifikasjoner for innsamling og analyse av data med tanke på å overvåke og evaluere hvordan EURES-nettverket fungerer – EURES’ resultatmålingssystem – ved å fastsette resultatdimensjonene som skal måles, resultatindikatorer, mulige datakilder og prosesser for innsamling og analyse av data.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordning (EU) 2016/589 erstatter regelsettet for EURES som er nedfelt i kapittel II i Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 492/2011 om fri bevegelse av arbeidskraft i medlemslandene. Forordning 492/2011 er i sin helhet gjennomført i norsk rett i EØS-arbeidstakarlova av 14. desember 2012. Artikkel 39 i forordning 2016/589 regulerer endringen av forordning 492/2011 og gir en opplisting av hvilke artikler i forordning 492/2011 som oppheves ved ikrafttredelsen av forordning 2016/589. Bestemmelsene i forordning 2016/589 inkorporeres i EØS-arbeidstakarlova. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/170 av 2. februar 2018 inntas i forskrift om fri rørsle av arbeidstakarar innan for EØS-området mv.

Gjennomføringsbeslutningen krever endring i norsk lovgivning. Det er behov for å ta forbehold om Stortingets samtykke i henhold til EØS-avtalen artikkel 103.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringen av beslutningen vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten knyttet til utviklingen av IKT-løsninger. Dette gjelder etableringen, drift og vedlikeholdet av en ordning for å samle inn dataene fra de nasjonale EURES-medlemmene og -partnerne. I og med at det nasjonale EURES-nettverket åpnes fra mai 2018 for andre aktører i arbeidsmarkedet vil etaten måtte sette opp en ordning som sikrer rapportering også fra eksterne aktører. Det vil ikke være mulig for eksterne aktører å rapportere direkte inn i etatens rapporteringssystemer. De samlede økonomiske og administrative konsekvensene er omtalt i eget notat i EØS-databasen om forodning EU (2016/589).

De økonomiske konsekvensene for fordningen og de tilknyttede gjennomføringsbeslutnigene er omtalt samlet i et eget EØS-notat om forordning 2016/589.

Sakkyndige instansers merknader
Saken har vært forelagt Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Rettsakten har vært vurdert av speisalutvalget for arbeidsmiljø og fribevegelighet av personer og arbeidstakere, der berørete departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten akseptabel og relevant.

Vurdering
Fri bevegelighet av arbeidskraft, som er en av EUs grunnleggende friheter, bidrar til et mer velfungerende arbeidsmarkedet i EU/EØS-området. EURES-nettverket er et viktig samarbeid basert på et felles rammeverk mellom EU/EØS medlemsstatene og EU-kommisjonen.

Forordning (EU) 2016/589 fastsetter blant annet krav til at medlemsstatene fastlegger prosedyrer for innsamling av data om EURES-aktiviteter som gjennomføres nasjonalt.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/170 av 2. februar 2018 beskriver ensartede detaljerte spesifikasjoner for innsamling og analyse av data med tanke på å overvåke og evaluere hvordan EURES-nettverket fungerer(EURES’ resultatmålingssystem) ved å fastsette resultatdimensjonene som skal måles, resultatindikatorer, mulige datakilder og prosesser for innsamling og analyse av data som antas å understøtte et slikt felles rammeverk for et mer velfungerende arbeidsmarked i EU/EØS-området. Dette omfatter også en ordning som sikrer rapportering også fra eksterne aktører. Det vil ikke være mulig for eksterne aktører å rapportere direkte inn i etatens rapporteringssystemer.

Gjennomføringsbeslutningen er EØS-relevant.

Gjennomføring av EØS-regler som svarer til beslutningen inntas i forskrift om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området mv.

Status
Kommisjonen vedtok gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/170 2. februar 2018. Gjennomføringsbeslutningen trådte i kraft 2. mars 2018.

EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 302/2019. 13. desember 2020 å innlemme forordning (EU) nr. 2016/589 og tilhørende gjennomføringsbeslutninger, i EØS-avtalen. Stortinget samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd, og Norge deltok derfor i beslutningen med konstitusjonelt forbehold etter EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1.

Et forslag til å inkorporere forordning (EU) nr. 2016/589 og tilhørende beslutninger i norsk rett var på høring fra 29. april 2020 til 15. mai 2020. Justis- og beredskapsdepartementet foreslo at gjennomføringsbeslutningene skulle inntas i forskrift om fri rørlse av arbeidstakarar innanfor EØS-området mv.

Stortinget fattet 10. desember 2020 vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om inkorporasjon av forordning 2016/589 og tilhørende gjennomføringsbeslutninger i EØS-avtalen i samsvar med Innst. 109 S (2020-2021).

Ikrafttredelse av forordning (EU) nr. 2016/589 og forskrift om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området mv. ble kunngjort 19. februar 2021 og trer i kraft 1.mars 2021 samme dag som EØS-komiteens beslutning om gjennomføring av beslutning (EU) 2018/170 trer i kraft.