Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå (EMSA): endringsbestemmelser (2004)
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 724/2004 av 31. mars 2004 om endring av forordning (EF) nr. 1406/2002 om opprettelse av et europeisk sjøsikkerhetsbyrå
Regulation (EC) No 724/2004 of the European Parliament and of the Council of 31 March 2004 amending Regulation (EC) No 1406/2002 establishing a European Maritime Safety Agency
Norsk forskrift kunngjort 15.3.2011
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsforordningen, norsk utgave)
1) Ved forordning (EF) nr. 1406/2002 ble det opprettet et europeisk sjøsikkerhetsbyrå (heretter kalt «byrået») som har som mål å sikre et høyt, ensartet og effektivt nivå for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip.
2) 12. desember 2002 vedtok Den internasjonale sjøfartsorganisasjons (IMO) diplomatkonferanse flere endringer i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS), samt et internasjonalt regelverk for sikkerhet for fartøyer og havneanlegg (ISPS-regelverket) som inneholder et sett av tiltak med hensyn til sjøfartssikkerhet. Det er derfor hensiktsmessig å presisere byråets rolle på området sjøfartssikkerhet.
3) Det er viktig å treffe hensiktsmessige tiltak for å garantere sikkerheten for skipsfarten og havnene i Fellesskapet, samt for passasjerer, mannskap og havnepersonale, mot trusler om forsettlige ulovlige handlinger.
4) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 725/2004 av 31. mars 2004 om forbedret sikkerhet for fartøyer og havneanlegg tillegges Kommisjonen visse inspeksjonsoppgaver i forbindelse med kontroll av medlemsstatenes gjennomføring av disse sikkerhetstiltakene, og under utførelsen av disse oppgavene vil byrået kunne gi nyttig faglig bistand. Oppgavene skal omfatte inspeksjoner av fartøyer og berørte selskaper, samt anerkjente sikkerhetsorganisasjoner som har tillatelse til å utføre visse former for virksomhet knyttet til sikkerhet på dette området.
5) Ulykker i fellesskapsfarvann i den senere tid, særlig ulykkene med oljetankskipene «Erika» og «Prestige», har vist at det er behov for ytterligere fellesskapstiltak, ikke bare med hensyn til hindring av forurensning, men også med hensyn til bekjempelse av forurensning.
6) Ved europaparlaments- og rådsvedtak nr. 2850/2000 av 20. desember 2000 ble det fastsatt en fellesskapsramme for samarbeid om utilsiktet eller tilsiktet havforurensning for tidsrommet 1. januar 2000-31. desember 2006.
7) Ved rådsvedtak 2001/792/EF, Euratom av 23. oktober 2001 ble det opprettet en fellesskapsordning for å styrke samarbeidet om hjelpeaksjoner innenfor katastrofeberedskap, herunder utilsiktet havforurensning. Ordningen omfatter et overvåkings- og informasjonssenter som opprettes av Kommisjonen og brukes i alle tilfeller av hjelpeaksjoner innenfor katastrofeberedskap.
8) Byrået bør ha hensiktsmessige midler til å støtte, etter anmodning, medlemsstatens ordninger for forurensningsbekjempelse. Byråets virksomhet på dette området bør ikke frita kyststatene for deres ansvar for å sørge for passende ordninger for forurensningsbekjempelse, og gjeldende samarbeidsavtaler på dette området mellom medlemsstater eller grupper av medlemsstater bør respekteres. I tilfelle av utilsiktet forurensning bør byrået bistå den berørte medlemsstat, som vil ha ansvar for å lede opprenskingsarbeidet. Byrået bør støtte fellesskapsordningen for katastrofeberedskap.
9) Ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/103/EF av 17. november 2003 om endring av direktiv 2001/25/EF om minstekrav til sjøfolks opplæringsnivå ble det innført nye framgangsmåter for godkjenning av sjøfolks sertifikater utstedt av tredjestater. Byrået bør bistå Kommisjonen ved vurdering av om disse statene overholder kravene i Den internasjonale konvensjon av 1978 om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW-konvensjonen).
10) Byråets styre bør ha myndighet til, etter avtale med Kommisjonen, å utarbeide et handlingsprogram for byråets virksomhet innenfor forurensningsberedskap og -bekjempelse. Når styret utarbeider programmet, bør det ta hensyn til den merverdi som byråets virksomhet innenfor forurensningsbekjempelse innebærer for medlemsstatenes innsats, samt søke å oppnå best mulig kostnadseffektivitet.
11) Det bør tas hensyn til gjeldende avtaler om utilsiktet forurensning, som avtalen av 1983 om samarbeid ved bekjempelse av forurensning av Nordsjøen med olje og andre skadelige stoffer (Bonn-avtalen), som letter gjensidig bistand og samarbeid mellom medlemsstatene på dette området, samt til de relevante internasjonale konvensjoner og avtaler om vern av europeiske havområder mot utilsiktet forurensning, som Internasjonal konvensjon av 1990 om beredskap, aksjon og samarbeid ved oljeforurensning (OPRC-konvensjonen), utarbeidet under IMOs ledelse, Konvensjonen av 22. september 1992 om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR-konvensjonen), Barcelona-konvensjonen, Helsingfors-konvensjonen og Lisboa-avtalen.
12) Ved framtidige utnevnelser til byråets forvaltningsstruktur (styre, daglig leder) bør det tas behørig hensyn til den nødvendige erfaring og sakkunnskap innenfor byråets nye ansvarsområder: bekjempelse av forurensning fra skip og sjøfartssikkerhet.
13) Tredjestater som ønsker å delta i byrået, bør vedta og anvende fellesskapsretten på alle byråets ansvarsområder, herunder bekjempelse av forurensning fra skip og sjøfartssikkerhet.
14) Forordning (EF) nr. 1406/2002 bør derfor endres
1) Ved forordning (EF) nr. 1406/2002 ble det opprettet et europeisk sjøsikkerhetsbyrå (heretter kalt «byrået») som har som mål å sikre et høyt, ensartet og effektivt nivå for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip.
2) 12. desember 2002 vedtok Den internasjonale sjøfartsorganisasjons (IMO) diplomatkonferanse flere endringer i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS), samt et internasjonalt regelverk for sikkerhet for fartøyer og havneanlegg (ISPS-regelverket) som inneholder et sett av tiltak med hensyn til sjøfartssikkerhet. Det er derfor hensiktsmessig å presisere byråets rolle på området sjøfartssikkerhet.
3) Det er viktig å treffe hensiktsmessige tiltak for å garantere sikkerheten for skipsfarten og havnene i Fellesskapet, samt for passasjerer, mannskap og havnepersonale, mot trusler om forsettlige ulovlige handlinger.
4) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 725/2004 av 31. mars 2004 om forbedret sikkerhet for fartøyer og havneanlegg tillegges Kommisjonen visse inspeksjonsoppgaver i forbindelse med kontroll av medlemsstatenes gjennomføring av disse sikkerhetstiltakene, og under utførelsen av disse oppgavene vil byrået kunne gi nyttig faglig bistand. Oppgavene skal omfatte inspeksjoner av fartøyer og berørte selskaper, samt anerkjente sikkerhetsorganisasjoner som har tillatelse til å utføre visse former for virksomhet knyttet til sikkerhet på dette området.
5) Ulykker i fellesskapsfarvann i den senere tid, særlig ulykkene med oljetankskipene «Erika» og «Prestige», har vist at det er behov for ytterligere fellesskapstiltak, ikke bare med hensyn til hindring av forurensning, men også med hensyn til bekjempelse av forurensning.
6) Ved europaparlaments- og rådsvedtak nr. 2850/2000 av 20. desember 2000 ble det fastsatt en fellesskapsramme for samarbeid om utilsiktet eller tilsiktet havforurensning for tidsrommet 1. januar 2000-31. desember 2006.
7) Ved rådsvedtak 2001/792/EF, Euratom av 23. oktober 2001 ble det opprettet en fellesskapsordning for å styrke samarbeidet om hjelpeaksjoner innenfor katastrofeberedskap, herunder utilsiktet havforurensning. Ordningen omfatter et overvåkings- og informasjonssenter som opprettes av Kommisjonen og brukes i alle tilfeller av hjelpeaksjoner innenfor katastrofeberedskap.
8) Byrået bør ha hensiktsmessige midler til å støtte, etter anmodning, medlemsstatens ordninger for forurensningsbekjempelse. Byråets virksomhet på dette området bør ikke frita kyststatene for deres ansvar for å sørge for passende ordninger for forurensningsbekjempelse, og gjeldende samarbeidsavtaler på dette området mellom medlemsstater eller grupper av medlemsstater bør respekteres. I tilfelle av utilsiktet forurensning bør byrået bistå den berørte medlemsstat, som vil ha ansvar for å lede opprenskingsarbeidet. Byrået bør støtte fellesskapsordningen for katastrofeberedskap.
9) Ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/103/EF av 17. november 2003 om endring av direktiv 2001/25/EF om minstekrav til sjøfolks opplæringsnivå ble det innført nye framgangsmåter for godkjenning av sjøfolks sertifikater utstedt av tredjestater. Byrået bør bistå Kommisjonen ved vurdering av om disse statene overholder kravene i Den internasjonale konvensjon av 1978 om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW-konvensjonen).
10) Byråets styre bør ha myndighet til, etter avtale med Kommisjonen, å utarbeide et handlingsprogram for byråets virksomhet innenfor forurensningsberedskap og -bekjempelse. Når styret utarbeider programmet, bør det ta hensyn til den merverdi som byråets virksomhet innenfor forurensningsbekjempelse innebærer for medlemsstatenes innsats, samt søke å oppnå best mulig kostnadseffektivitet.
11) Det bør tas hensyn til gjeldende avtaler om utilsiktet forurensning, som avtalen av 1983 om samarbeid ved bekjempelse av forurensning av Nordsjøen med olje og andre skadelige stoffer (Bonn-avtalen), som letter gjensidig bistand og samarbeid mellom medlemsstatene på dette området, samt til de relevante internasjonale konvensjoner og avtaler om vern av europeiske havområder mot utilsiktet forurensning, som Internasjonal konvensjon av 1990 om beredskap, aksjon og samarbeid ved oljeforurensning (OPRC-konvensjonen), utarbeidet under IMOs ledelse, Konvensjonen av 22. september 1992 om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR-konvensjonen), Barcelona-konvensjonen, Helsingfors-konvensjonen og Lisboa-avtalen.
12) Ved framtidige utnevnelser til byråets forvaltningsstruktur (styre, daglig leder) bør det tas behørig hensyn til den nødvendige erfaring og sakkunnskap innenfor byråets nye ansvarsområder: bekjempelse av forurensning fra skip og sjøfartssikkerhet.
13) Tredjestater som ønsker å delta i byrået, bør vedta og anvende fellesskapsretten på alle byråets ansvarsområder, herunder bekjempelse av forurensning fra skip og sjøfartssikkerhet.
14) Forordning (EF) nr. 1406/2002 bør derfor endres