Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå (EMSA)
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1406/2002 om opprettelse av et europeisk sjøsikkerhetsbyrå (EMSA)
Regulation (EC) No 1406/2002 of the European Parliament and of the Council of 27 June 2002 establishing a European Maritime Safety Agency
Høring om initiativet for gjennomgang og mulig revisjon av forordningen igangsatt Kommisjonen 28.3.2022 med frist 20.6.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Stortingsproposisjonen)
Europakommisjonen fremla 6. desember 2000 et forslag til forordning om opprettelse av et EU-organ for sjøsikkerhet «European Maritime Safety Agency» (EMSA). Forordningsforslaget kom som en del av EUs oppfølgning av Erika-ulykken med oljesøl utenfor kysten av Frankrike i 1999. Forordningen ble vedtatt av Europaparlamentet og Ministerrådet den 27. juni 2002, jf. forordning nr. 1406/2002/EC.
Formålet med opprettelsen av EMSA er å sikre at Kommisjonen og medlemslandene har tilgjengelig nødvendig ekspertise og teknisk og vitenskapelig støtte for å gjennomføre et høyt maritimt sikkerhets- og miljønivå gjennom et harmonisert regelverk i EU. EMSA skal også bidra med utviklingen av kystbaserte overvåknings-, kontroll- og informasjonssystemer. Internasjonalt og særlig innen EU vil det i fremtiden bli satt fokus på kyst- og havnestatenes regelverk knyttet til maritim sikkerhet. EMSA vil ikke gis myndighet til å fremme forslag eller vedta nytt regelverk, men vil være et rådgivende organ. På EU-nivå vil myndighet til å vedta nytt og endre eksisterende regelverk fortsatt ligge hos Rådet og Parlamentet, og være delegert til Kommisjonen for avgrensede oppgaver.
EMSA ble etablert ved konstituerende møte 4. desember 2002 med et budsjett på om lag 7.6 mill. euro (ca. 60 mill. kroner) årlig, og forventes å få en stab på ca. 50-70 personer. Endelig lokalisering av organet er ikke besluttet, men det vil foreløpig legges til Brussel.
EMSA vil få et styre som består av en representant for hvert medlemsland, fire representanter for Kommisjonen samt fire representanter fra næringen. Sistnevnte representanter vil ikke få stemmerett. Beslutninger i EMSAs styre forventes imidlertid å baseres på konsensusprinsippet. Deltakelse i EMSA og styret åpnes også for representanter fra tredjeland som har gjennomført EUs regelverk på området. Så langt gjelder dette kun EØS/EFTA-statene. Styrets hovedoppgaver vil blant annet være vedtak av budsjett og arbeidsprogram, utnevning av EMSAs direktør og fastsettelse av prosedyreregler for organet.
EMSAs hovedoppgaver vil være å bistå Kommisjonen med oppdatering, utvikling og harmonisert gjennomføring av regelverk for maritim sikkerhet og miljø, og evaluere effektiviteten av eksisterende tiltak. EMSA skal også bistå Kommisjonen med teknisk kompetanse i arbeidet med havnestatskontroll og forholdet til klasseselskap. I forhold til medlemsstatene vil fokus være på opplæring og teknisk assistanse vedrørende flagg- og havnestatskontroll samt gjennomføring av regelverk. Herunder samarbeid mellom medlemsstatene og Kommisjonen om informasjonssystem for overvåkning av EUs kyst og etterforskning av sjøulykker. For å utføre disse oppgavene kan EMSA foreta anmeldte besøk hos deltakende stater.
Oppretting av EMSA innebærer at EU vil bli mer slagkraftig når det gjelder regelverksutvikling på det maritime område. EU får også et mer effektivt apparat for kontroll med at reglene gjennomføres likt og overholdes i medlemslandene.
Forholdet til norsk rett
Gjennomføring av forordningen i norsk rett nødvendiggjør ikke lov- eller forskriftsendring.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kostnadsrammene for EMSA vil anslagsvis være i størrelsesorden 7.6 millioner euro per år. Det følger av forordningens artikkel 18, bokstav 1 b) at tredjeland som deltar i arbeidet i EMSA, jf. artikkel 17, skal gi bidrag til organisasjonens inntekter. EFTA-statene forplikter seg i EØS-komitébeslutningen til å bidra med et årlig tilskudd til EMSAs drift beregnet i samsvar med EØS-avtalens artikkel 82 litra a og protokoll 32. Norsk bidrag til EMSA vil være om lag 1.2 mill. kroner årlig, justert i forhold til andel av EFTA-budsjettet og aktuell valutakurs.
Kostnadene knyttet til deltakelse i EMSA vil dekkes over Nærings- og handelsdepartementets budsjett innen eksisterende budsjettrammer.
Opprettelse av EMSA vil medføre økt kapasitet for EU og derved medføre økt behov for norsk oppfølging overfor EUs organer på dette fagfeltet. I tillegg forventes at opprettelsen av EMSA vil medføre at EU øker sin aktivitet i FNs sjøsikkerhetsorgan IMO med tilsvarende behov for oppfølging for å ivareta norske interesser. Samtidig forventes EMSA å kunne medføre noe avlastning av norsk administrasjon for bl.a. utredningsarbeid og informasjonsinnhenting.
Det vil ventelig også bli krav om økt rapportering fra nasjonalt hold til EMSA om gjennomføring av regelverk. Samlet vil dette gi noe merarbeid i norske forvaltningsorganer, men forventes å kunne ivaretas innenfor den ordinære aktivitet og de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kostnadsrammene for EMSA vil anslagsvis være i størrelsesorden 7.6 millioner euro per år. Det følger av forordningens artikkel 18, bokstav 1 b) at tredjeland som deltar i arbeidet i EMSA, jf. artikkel 17, skal gi bidrag til organisasjonens inntekter. EFTA-statene forplikter seg i EØS-komitébeslutningen til å bidra med et årlig tilskudd til EMSAs drift beregnet i samsvar med EØS-avtalens artikkel 82 litra a og protokoll 32. Norsk bidrag til EMSA vil være om lag 1.2 mill. kroner årlig, justert i forhold til andel av EFTA-budsjettet og aktuell valutakurs.
Kostnadene knyttet til deltakelse i EMSA vil dekkes over Nærings- og handelsdepartementets budsjett innen eksisterende budsjettrammer.
Opprettelse av EMSA vil medføre økt kapasitet for EU og derved medføre økt behov for norsk oppfølging overfor EUs organer på dette fagfeltet. I tillegg forventes at opprettelsen av EMSA vil medføre at EU øker sin aktivitet i FNs sjøsikkerhetsorgan IMO med tilsvarende behov for oppfølging for å ivareta norske interesser. Samtidig forventes EMSA å kunne medføre noe avlastning av norsk administrasjon for bl.a. utredningsarbeid og informasjonsinnhenting.
Det vil ventelig også bli krav om økt rapportering fra nasjonalt hold til EMSA om gjennomføring av regelverk. Samlet vil dette gi noe merarbeid i norske forvaltningsorganer, men forventes å kunne ivaretas innenfor den ordinære aktivitet og de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.
Europakommisjonen fremla 6. desember 2000 et forslag til forordning om opprettelse av et EU-organ for sjøsikkerhet «European Maritime Safety Agency» (EMSA). Forordningsforslaget kom som en del av EUs oppfølgning av Erika-ulykken med oljesøl utenfor kysten av Frankrike i 1999. Forordningen ble vedtatt av Europaparlamentet og Ministerrådet den 27. juni 2002, jf. forordning nr. 1406/2002/EC.
Formålet med opprettelsen av EMSA er å sikre at Kommisjonen og medlemslandene har tilgjengelig nødvendig ekspertise og teknisk og vitenskapelig støtte for å gjennomføre et høyt maritimt sikkerhets- og miljønivå gjennom et harmonisert regelverk i EU. EMSA skal også bidra med utviklingen av kystbaserte overvåknings-, kontroll- og informasjonssystemer. Internasjonalt og særlig innen EU vil det i fremtiden bli satt fokus på kyst- og havnestatenes regelverk knyttet til maritim sikkerhet. EMSA vil ikke gis myndighet til å fremme forslag eller vedta nytt regelverk, men vil være et rådgivende organ. På EU-nivå vil myndighet til å vedta nytt og endre eksisterende regelverk fortsatt ligge hos Rådet og Parlamentet, og være delegert til Kommisjonen for avgrensede oppgaver.
EMSA ble etablert ved konstituerende møte 4. desember 2002 med et budsjett på om lag 7.6 mill. euro (ca. 60 mill. kroner) årlig, og forventes å få en stab på ca. 50-70 personer. Endelig lokalisering av organet er ikke besluttet, men det vil foreløpig legges til Brussel.
EMSA vil få et styre som består av en representant for hvert medlemsland, fire representanter for Kommisjonen samt fire representanter fra næringen. Sistnevnte representanter vil ikke få stemmerett. Beslutninger i EMSAs styre forventes imidlertid å baseres på konsensusprinsippet. Deltakelse i EMSA og styret åpnes også for representanter fra tredjeland som har gjennomført EUs regelverk på området. Så langt gjelder dette kun EØS/EFTA-statene. Styrets hovedoppgaver vil blant annet være vedtak av budsjett og arbeidsprogram, utnevning av EMSAs direktør og fastsettelse av prosedyreregler for organet.
EMSAs hovedoppgaver vil være å bistå Kommisjonen med oppdatering, utvikling og harmonisert gjennomføring av regelverk for maritim sikkerhet og miljø, og evaluere effektiviteten av eksisterende tiltak. EMSA skal også bistå Kommisjonen med teknisk kompetanse i arbeidet med havnestatskontroll og forholdet til klasseselskap. I forhold til medlemsstatene vil fokus være på opplæring og teknisk assistanse vedrørende flagg- og havnestatskontroll samt gjennomføring av regelverk. Herunder samarbeid mellom medlemsstatene og Kommisjonen om informasjonssystem for overvåkning av EUs kyst og etterforskning av sjøulykker. For å utføre disse oppgavene kan EMSA foreta anmeldte besøk hos deltakende stater.
Oppretting av EMSA innebærer at EU vil bli mer slagkraftig når det gjelder regelverksutvikling på det maritime område. EU får også et mer effektivt apparat for kontroll med at reglene gjennomføres likt og overholdes i medlemslandene.
Forholdet til norsk rett
Gjennomføring av forordningen i norsk rett nødvendiggjør ikke lov- eller forskriftsendring.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kostnadsrammene for EMSA vil anslagsvis være i størrelsesorden 7.6 millioner euro per år. Det følger av forordningens artikkel 18, bokstav 1 b) at tredjeland som deltar i arbeidet i EMSA, jf. artikkel 17, skal gi bidrag til organisasjonens inntekter. EFTA-statene forplikter seg i EØS-komitébeslutningen til å bidra med et årlig tilskudd til EMSAs drift beregnet i samsvar med EØS-avtalens artikkel 82 litra a og protokoll 32. Norsk bidrag til EMSA vil være om lag 1.2 mill. kroner årlig, justert i forhold til andel av EFTA-budsjettet og aktuell valutakurs.
Kostnadene knyttet til deltakelse i EMSA vil dekkes over Nærings- og handelsdepartementets budsjett innen eksisterende budsjettrammer.
Opprettelse av EMSA vil medføre økt kapasitet for EU og derved medføre økt behov for norsk oppfølging overfor EUs organer på dette fagfeltet. I tillegg forventes at opprettelsen av EMSA vil medføre at EU øker sin aktivitet i FNs sjøsikkerhetsorgan IMO med tilsvarende behov for oppfølging for å ivareta norske interesser. Samtidig forventes EMSA å kunne medføre noe avlastning av norsk administrasjon for bl.a. utredningsarbeid og informasjonsinnhenting.
Det vil ventelig også bli krav om økt rapportering fra nasjonalt hold til EMSA om gjennomføring av regelverk. Samlet vil dette gi noe merarbeid i norske forvaltningsorganer, men forventes å kunne ivaretas innenfor den ordinære aktivitet og de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kostnadsrammene for EMSA vil anslagsvis være i størrelsesorden 7.6 millioner euro per år. Det følger av forordningens artikkel 18, bokstav 1 b) at tredjeland som deltar i arbeidet i EMSA, jf. artikkel 17, skal gi bidrag til organisasjonens inntekter. EFTA-statene forplikter seg i EØS-komitébeslutningen til å bidra med et årlig tilskudd til EMSAs drift beregnet i samsvar med EØS-avtalens artikkel 82 litra a og protokoll 32. Norsk bidrag til EMSA vil være om lag 1.2 mill. kroner årlig, justert i forhold til andel av EFTA-budsjettet og aktuell valutakurs.
Kostnadene knyttet til deltakelse i EMSA vil dekkes over Nærings- og handelsdepartementets budsjett innen eksisterende budsjettrammer.
Opprettelse av EMSA vil medføre økt kapasitet for EU og derved medføre økt behov for norsk oppfølging overfor EUs organer på dette fagfeltet. I tillegg forventes at opprettelsen av EMSA vil medføre at EU øker sin aktivitet i FNs sjøsikkerhetsorgan IMO med tilsvarende behov for oppfølging for å ivareta norske interesser. Samtidig forventes EMSA å kunne medføre noe avlastning av norsk administrasjon for bl.a. utredningsarbeid og informasjonsinnhenting.
Det vil ventelig også bli krav om økt rapportering fra nasjonalt hold til EMSA om gjennomføring av regelverk. Samlet vil dette gi noe merarbeid i norske forvaltningsorganer, men forventes å kunne ivaretas innenfor den ordinære aktivitet og de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.